Nynorskordboka
tøymeister
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tøymeister | tøymeisteren | tøymeistrar | tøymeistrane |
Opphav
etter tysk Zeugmeister, av tøy (2 med forelda tyding ‘utrusting’Tyding og bruk
våpenteknisk offiser ved operativ eller høgare eining med ansvar for forsynings- og reparasjonsteneste