Bokmålsordboka
sekondløytnant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sekondløytnant | sekondløytnanten | sekondløytnanter | sekondløytnantene |
Opphav
gjennom fransk, fra latin secundus ‘annen’; sekondBetydning og bruk
offiser av laveste grad (i Norge til 1930);
jamfør fenrik