Bokmålsordboka
daghavende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| daghavende | daghavende | daghavende | daghavende |
Opphav
jamfør jourhavendeBetydning og bruk
som har vakt, tjeneste (angitte dager)
- brukt som substantiv:
- snakke med daghavende
Faste uttrykk
- daghavende offiseroffiser som kontrollerer vakttjenesten i en militærleir og påser at reglene for ro og orden og lignende blir overholdt