Avansert søk

85 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

offer

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt offr; av ofre

Betydning og bruk

  1. gave til en guddom
    Eksempel
    • bære fram et offer for Herren
  2. frivillig pengegave fra kirkefolket til et visst formål;
    jamfør kollekt (1)
    Eksempel
    • gi et offer til menighetsarbeidet
  3. uegennyttig handling
    Eksempel
    • fedrelandet krever dette offeret av oss;
    • det var ikke noe stort offer å slutte å røyke
  4. person som må bøte eller lide, ofte for andres handlinger;
    Eksempel
    • bli offer for mord;
    • krigens ofre;
    • han bli et offer for intriger

intimitet

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk intimité; jamfør intim

Betydning og bruk

  1. det å være intim (1)
    Eksempel
    • et forhold preget av intimitet
  2. intim (2) handling eller oppførsel
    Eksempel
    • være offer for uønsket intimitet;
    • avsløre intimiteter fra ens privatliv
  3. intim (3) atmosfære
    Eksempel
    • stedet har en intimitet som betyr mye for dem

den som graver en grav for andre, faller selv i den

Betydning og bruk

den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene;
Se: grav, grave

stakkarsliggjøre

verb

Betydning og bruk

framstille noen som en stakkarslig og ynkelig person, slik at en får medlidenhet med vedkommende;
(bare) se noen som et offer
Eksempel
  • samfunnet stakkarsliggjør eldre;
  • de stakkarsliggjorde seg selv

utse seg

Betydning og bruk

velge;
Se: utse
Eksempel
  • han utså seg et offer

hjemfallen til

Betydning og bruk

overgitt til;
offer for;
dømt;
Eksempel
  • være hjemfallen til lovens strengeste straff

sparekniv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

begrensning av (offentlige) utgifter;
nedskjæring
Eksempel
  • bruke sparekniven;
  • svinge sparekniven;
  • finne fram sparekniven;
  • barna blir offer for kommunens sparekniv

sonoffer

substantiv intetkjønn

Opphav

av sone (2

Betydning og bruk

offer som skal gjenopprette et brutt forhold mellom en guddom og mennesker;

soningsoffer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

offer som skal gjenopprette et brutt forhold mellom en guddom og mennesker;

utse

verb

Betydning og bruk

velge ut;
utpeke
Eksempel
  • hun ble utsett til leder

Faste uttrykk

  • utse seg
    velge
    • han utså seg et offer

Nynorskordboka 43 oppslagsord

offer

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt offr; av ofre

Tyding og bruk

  1. gåve til ein guddom
    Døme
    • bere fram eit offer for Herren
  2. frivillig pengegåve frå kyrkjefolket til eit visst føremål;
    jamfør kollekt (1)
    Døme
    • offeret denne søndagen går til ungdomsarbeidet
  3. sjølvgløymande handling
    Døme
    • fedrelandet krev dette offeret av oss;
    • det var ikkje noko stort offer å slutte å røykje
  4. person som må bøte eller lide, ofte for handlingane til andre;
    Døme
    • han vart offer for eit mord;
    • ho var offer for intrigar på jobben;
    • læraren såg seg ut eit offer til leksehøyringa

rolle 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk, opphavleg ‘papirrull’; same opphav som rulle (1

Tyding og bruk

  1. person eller figur som ein skodespelar skal framstille
    Døme
    • få rolla som Nora i skodespelet;
    • spele rolla si heilt nydeleg
  2. replikkar og moglege innslag av song og dans som ein skodespelar skal framføre i eit teaterstykke eller ein film;
    Døme
    • lære rolla si
  3. i overført tyding: måte å framstille seg på som skil seg frå korleis ein verkeleg er
    Døme
    • ta på seg rolla som offer i saka
  4. part eller del av noko med ein bestemt funksjon eller status;
    oppgåve, plass
    Døme
    • få ei viktig rolle i prosjektet;
    • media si rolle i samfunnet
  5. uskrivne reglar og mønster for vere- og handlemåte,særleg knytt til ein viss sosial posisjon eller status
    Døme
    • ta rolla som barnevakt på alvor

Faste uttrykk

  • falle ut av rolla
    • gløyme innlært rollespel;
      jamfør rolle (1, 2)
      • skodespelaren fall ut av rolla og gløymde neste replikk
    • gløyme eller kome ut av ein innlært måte å vere på;
      gløyme seg, miste tråden;
      jamfør rolle (1, 5)
      • dei måtte for all del ikkje falle ut av rolla som pålitelege seljarar
  • ha spela ut rolla si
    ikkje vere viktig lenger
  • spele ei rolle
    ha noko å seie;
    påverke
    • det dårlege vêret kan ha spela ei rolle for dei dårlege avlingane;
    • det spelar inga rolle

jage

jaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

seint norrønt jaga (dýr); av lågtysk jagen

Tyding og bruk

  1. vere på jakt etter;
    forfølgje
    Døme
    • dei drog til fjells for å jage rein;
    • politiet jagar bandittane
    • brukt som adjektiv
      • eit jaga offer
  2. skysse av stad;
    Døme
    • jage buskapen på beite;
    • jage nokon på dør
  3. vere i sterk fart;
    fare fort
    Døme
    • jage av stad
    • brukt som adjektiv
      • eit jagande tempo
  4. Døme
    • redsla jaga gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • ei jagande pine
  5. Døme
    • jage etter lykka;
    • jage etter gods og gull

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut frå skjulestad;
    støkkje (1)
    • jage opp ein hare
  • jage på
    drive fram;
    skunde seg
    • jage på hesten;
    • ho treiv øks og sag og jaga på

stakkarsleggjere

stakkarsleggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

framstille nokon som ein stakkarsleg og ynkeleg person, slik at ein får medynk med vedkomande;
(berre) sjå nokon som eit offer
Døme
  • media stakkarsleggjer einslege;
  • han stakkarsleggjorde seg sjølv

sonoffer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

offer som skal nye oppatt eit brote forhold mellom ein guddom og menneska;

soningsoffer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

offer som skal nye oppatt eit brote forhold mellom ein guddom og menneska;

relasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin samanheng med referere

Tyding og bruk

  1. forhold mellom to eller fleire partar
    Døme
    • ha gode relasjonar til andre menneske;
    • det var ein nær relasjon mellom offer og gjerningsmann
  2. samsvar mellom ulike faktorar;
    samband, samanheng
    Døme
    • relasjonen mellom kunst og politikk

Faste uttrykk

ofre

ofra

verb

Opphav

norrønt offra; av latin offerre ‘bere fram for’

Tyding og bruk

  1. bere fram eit offer (1)
    Døme
    • ofre til avgudar
  2. gje pengegåve
    Døme
    • ofre til misjonen
  3. gje avkall på
    Døme
    • han ofra livet i kampen mot okkupasjonsmakta
  4. bruke, vie
    Døme
    • dei ofra mykje tid på å øve;
    • det har eg ikkje ofra ein tanke

Faste uttrykk

  • ofre seg for
    gå heilt inn for
    • eg ofra meg for ungane

heimfalle

heimfalla

verb

Tyding og bruk

om eigedom: gå tilbake til opphavleg eigar, særleg til stat eller kommune
Døme
  • kraftrettane heimfell til staten etter eit visst antal år
  • brukt som adjektiv
    • heimfalne vassfall;
    • heimfallen kraft

Faste uttrykk

  • heimfallen til
    overgjeven til;
    offer for;
    dømd
    • vere heimfallen til straff

grave 2

grava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda