Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
13 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
nykke
2
II
,
nøkke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hnykkja
Betydning og bruk
dra raskt eller brått
;
rykke, nappe
Eksempel
hunden nykket i båndet
;
nykke til
Artikkelside
nykke
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
eller
lavtysk
‘ondskap, plutselig støt’
Betydning og bruk
forskrudd idé
;
påfunn
,
innfall
(1)
Eksempel
vi må plukke av henne disse
nykkene
;
han er full av nykker
som etterledd i ord som
primadonnanykke
Artikkelside
grille
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
opprinnelig
gresk
‘gresshoppe’
Betydning og bruk
underlig innfall, fiks idé, nykke
Eksempel
sette
griller
i hodet på noen
Artikkelside
lune
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
‘månefase, sinnsstemning’
;
fra
latin
luna
‘måne’, etter forestillingen om at månen virker inn på sinnet
Betydning og bruk
sinnsstemning
,
humør
(1)
Eksempel
være i dårlig
lune
innfall
(1)
,
nykke
(
1
I)
Eksempel
ved et skjebnens
lune
kom de seg unna
vidd
,
humør
(3)
Eksempel
beskrive med atskillig
lune
Artikkelside
nykk
,
nøkk
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nykke
(
2
II)
Betydning og bruk
plutselig
rykk
(1)
;
trekk, napp
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
nykke
2
II
,
nykkje
1
I
nykka, nykkja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hnykkja
Tyding og bruk
dra snøgt
eller
brått
;
rykkje, nappe
Døme
hesten nykte i taumane
;
nykke
til
Artikkelside
nykke
3
III
,
nykkje
2
II
nykka, nykkja
verb
Vis bøying
Opphav
av
nokk
Tyding og bruk
neie
(
2
II)
,
njode
,
node
(
2
II)
Artikkelside
nykke
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
eller
lågtysk
‘ondskap, plutseleg støt’
Tyding og bruk
forskrudd idé
;
påfunn
,
innfall
(1)
Døme
vere full av nykker
som etterledd i ord som
primadonnanykke
Artikkelside
nykk
2
II
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
nykke
(
2
II)
Tyding og bruk
plutseleg
rykk
(1)
;
drag, napp
Døme
ho kjente nykken i snøret
;
gjere ein nykk med hovudet
Artikkelside
nykkete
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
nykke
(
1
I)
Tyding og bruk
som er full av
nykker
(
1
I)
eller
innfall
(1)
;
lunete
Artikkelside
grille
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
opphavleg
gresk
‘grashoppe’
Tyding og bruk
underleg innfall, fiks idé, nykke, lune
Døme
setje griller i hovudet på ein
;
filmplanen er berre ei grille ho har
Artikkelside
lune
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
‘månefase, skiftande huglag’
;
frå
latin
luna
‘måne’, etter trua på at månen påverkar sinnet
Tyding og bruk
stemning
(
2
II
, 1)
,
huglag
,
humør
(1)
Døme
vere i godt lune
innfall
(1)
,
nykke
(
1
I)
Døme
få eit lune
;
det er vel berre eit lune
vidd
(
3
III)
,
humør
(3)
Døme
skildre noko med lune
Artikkelside
lòt
1
I
,
lot
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lute
(
1
I)
Tyding og bruk
lune
(
1
I)
,
stemning
(
2
II)
,
humør
;
innfall
,
nykke
(
1
I)
; jamfør
ulòt
Døme
vere i godt lòt
;
ho er ikkje mykje i lòt
;
klokka har fått eit lòt
Artikkelside