Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2023 treff

Bokmålsordboka 975 oppslagsord

ned

adverb

Opphav

norrønt niðr

Betydning og bruk

  1. fra høyere til lavere grad, nivå, trinn eller lignende;
    motsatt opp (1)
    Eksempel
    • komme ned fra fjellet;
    • huke seg ned;
    • brette ned skjorteermene;
    • sette ned prisene;
    • en feil som trekker ned;
    • dette har vart ned til vår tid;
    • lynet slo ned;
    • laget rykket ned;
    • sige lenger ned
  2. ut til kysten;
    sørover
    Eksempel
    • dra ned til Frankrike
  3. brukt i uttrykk for at noe blir oppbevart eller lignende
    Eksempel
    • fryse ned matvarer;
    • låse ned verdipapirer
  4. brukt i uttrykk for at noe dekkes til
    Eksempel
    • støve ned;
    • grave noe ned;
    • hytta snødde nesten ned
  5. brukt i uttrykk for at noe eller noen blir undertrykt, ødelagt, tilintetgjort eller lignende
    Eksempel
    • slå ned all motstand;
    • bli kjørt ned;
    • ned med tyrannen!
    • rive ned en bygning;
    • slakte ned buskapen;
    • stemme ned et forslag;
    • huset brant ned;
    • bilen står og ruster ned;
    • stenge ned;
    • legge ned en bedrift
  6. brukt i uttrykk for at en handling er utført
    Eksempel
    • leiligheten er vasket ned
  7. brukt som preposisjon: nedover (1)
    Eksempel
    • gå ned trappa;
    • kjøre ned slalåmbakken

Faste uttrykk

  • ned i
    om bevegelse: i retning nedover
    • falle ned i et hull
  • ned på
    om bevegelse: i retning nedover
    • ta en tur ned på stranda
  • nord og ned
    til helvete;
    svært dårlig
    • dømme noen nord og ned;
    • det går nord og ned med alt
  • opp og ned
    • fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    • fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
Artikkelside

staure

verb

Opphav

norrønt staura

Betydning og bruk

  1. støte med staur (1) eller spett (2
    Eksempel
    • staure hull til en hesje
  2. støte ned staur (1)
    Eksempel
    • pålene ble stauret ned i bekken
Artikkelside

zodiakallys

substantiv intetkjønn

Opphav

av zodiak

Betydning og bruk

lyskjegle som en kan se der sola vil stå opp eller har gått ned, og som hovedsakelig er sollys reflektert fra støv og meteoritter
Artikkelside

våtorganisk

adjektiv

Faste uttrykk

Artikkelside

våtorganisk avfall

Betydning og bruk

organisk (1) avfall som lett brytes ned;
Eksempel
  • sortere ut våtorganisk avfall
Artikkelside

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

  1. redskap eller innretning brukt i blant annet krig eller jakt for å skade eller drepe mennesker eller dyr, eller gjøre skade på infrastruktur
    Eksempel
    • børsa er et vanlig våpen;
    • en kniv kan være et farlig våpen;
    • tillatelse til å bære våpen;
    • gripe til våpen;
    • benytte kjernefysiske våpen;
    • senke våpenet;
    • rette våpenet mot noen;
    • stå med våpen i hånden;
    • bruke en pinne som våpen
  2. i overført betydning: noe en bruker for å vinne fram eller overliste en motpart
    Eksempel
    • ordet er det sterkeste våpenet hennes;
    • forsvareren har et hemmelig våpen for å få frikjent klienten sin;
    • optimisme er et godt våpen i møte med livsvarig sykdom
  4. Eksempel
    • Flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • legge ned våpnene
    slutte å stride
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
  • trekke våpen
    true noen med våpen, som oftest pistol
    • politiet ble nødt til å trekke våpen mot en person som oppførte seg truende
Artikkelside

vinde 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vinda; jamfør vinde (2

Betydning og bruk

  1. apparat til å heise opp eller fire ned noe med
  2. ramme til å vinde (2, 1) noe opp på
Artikkelside

vindebru, vindebro

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bru som kan heises opp og ned, særlig over vollgrav
Artikkelside

veldig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjev’; beslektet med velde (2

Betydning og bruk

  1. svært stor;
    mektig, sterk (1)
    Eksempel
    • en veldig påkjenning;
    • dyret hadde en veldig kraft;
    • flammene spredte seg med en veldig fart;
    • det har jeg veldig lyst til;
    • den veldige kroppen hans tumlet ned i gjørma
  2. brukt som adverb: i høy grad;
    Eksempel
    • maten var veldig god;
    • det var veldig snilt sagt;
    • fjellene er veldig høye;
    • det var veldig lang tid;
    • dette forstår jeg veldig lite av;
    • jeg har veldig mye å snakke med deg om
Artikkelside

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme virker på et underlag med;
    Eksempel
    • gå ned i vekt;
    • selge fisk etter vekt;
    • bære vekten av noe;
    • legge vekten sin oppå noe;
    • fordele vekten på begge sider av båten;
    • flytte vekten over på det andre beinet
  2. i overført betydning: følelsesmessig byrde;
    Eksempel
    • segne under vekten av ansvaret;
    • kjenne vekten av noens giftige blikk
  3. Eksempel
    • bruke titallssystemet i mål og vekt
  4. så mye av en vare som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekten for tørrfisk
  5. redskap eller instrument til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta;
    • veie noe på vekta
  6. gjenstand med en viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med;
    Eksempel
    • trene med vekter;
    • løfte vekter
  7. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 24. september og 23. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idretter, særlig kampidretter

Faste uttrykk

  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
Artikkelside

Nynorskordboka 1048 oppslagsord

ned

adverb

Opphav

norrønt niðr

Tyding og bruk

  1. frå høgare til lågare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett opp (1)
    Døme
    • kome ned frå fjellet;
    • huke seg ned;
    • hoppe ned i dumpa;
    • brette ned ei skjorteerm;
    • setje ned prisane;
    • ein feil som dreg ned;
    • dette har vart ned til vår tid;
    • lynet slår ned;
    • betale ned eit lån;
    • sige lenger ned
  2. ut til kysten;
    sørover
    Døme
    • fare ned til Frankrike
  3. brukt i uttrykk for at noko blir teke vare på eller liknande
    Døme
    • fryse ned matvarer;
    • låse ned verdipapir
  4. brukt i uttrykk for at noko blir dekt til
    Døme
    • støve ned;
    • grave noko ned;
    • bilen er snødd ned
  5. brukt i uttrykk for at noko eller nokon blir kua, øydelagt, gjort til inkjes eller liknande
    Døme
    • slå ned all motstand;
    • rive ned ein bygning;
    • slakte ned buskapen;
    • røyste ned eit framlegg;
    • huset brann ned;
    • bilen kjem til å ruste ned
  6. brukt i uttrykk for at ei handling er utført
    Døme
    • bustaden er vaska ned
  7. brukt som preposisjon: nedover (1)
    Døme
    • gå ned trappa;
    • køyre ned slalåmbakken

Faste uttrykk

  • ned i
    om rørsle: i retning nedover
    • ho flytta ned i dalen
  • ned på
    om rørsle: i retning nedover
    • eg skal ned på skulen
  • nord og ned
    til helvete;
    svært dårleg
    • døme nokon nord og ned;
    • det gjekk nord og ned med dei
  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
Artikkelside

statsapparat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning for dei ulike einingane som er ein del av styre av ein stat;
Døme
  • landet manglar eit fungerande statsapparat;
  • stengje ned heile statsapparatet
Artikkelside

så 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringde telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
    Døme
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kvar har du vore så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • i så fall;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    • inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    • brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside

zodiakallys, zodiakalljos

substantiv inkjekjønn

Opphav

av zodiak

Tyding og bruk

lyskjegle som ein kan sjå der sola vil stå opp, eller der ho har gått ned, og som skriv seg frå sollys reflektert frå støvkorn og meteorittar
Artikkelside

ytring 1

substantiv hokjønn

Opphav

av ytre (3

Tyding og bruk

  1. det å ytre noko
    Døme
    • ytring av glede
  2. noko som blir ytra;
    Døme
    • frimodige ytringar om riksstyret;
    • kome med politiske ytringar;
    • slå ned på hatefulle ytringar
  3. Døme
    • kapitalismen har ulike ytringar
  4. i språkvitskap: sjølvstendig setning eller sekvens av ord
Artikkelside

våtorganisk avfall

Tyding og bruk

organisk (1) avfall som lett kan brytast ned;
Døme
  • ha ein eigen dunk til våtorganisk avfall
Artikkelside

våtorganisk

adjektiv

Faste uttrykk

  • våtorganisk avfall
    organisk (1) avfall som lett kan brytast ned;
    matavfall
    • ha ein eigen dunk til våtorganisk avfall
Artikkelside

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i mellom anna krig eller jakt for å skade eller drepe menneske eller dyr, eller gjere skade på infrastruktur
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • bruke kjemiske våpen;
    • senke våpenet;
    • peike på nokon med eit våpen;
    • stå med våpenet i handa;
    • bruke ein stein som våpen
  2. i overført tyding: noko ein bruker for å vinne fram eller overliste ein motpart
    Døme
    • politiet har eit hemmeleg våpen i kampen mot kriminalitet;
    • tannpuss er det beste våpenet mot hol i tennene
  4. Døme
    • Vadsø kommune har eit reinsdyr i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
  • trekkje våpen
    truge nokon med våpen, som regel pistol
    • politiet måtte trekkje våpen for å få kontroll på situasjonen
Artikkelside

vindebru

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bru som kan heisast opp og ned, særleg over vollgrav
Artikkelside

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (2

Tyding og bruk

  1. rulle noko eller nokon over ende;
    få til å velte (2;
    Døme
    • velte storstein or åkeren;
    • grisen velte seg i gjørma;
    • ho heldt på å velte eit glas;
    • stolen låg velt;
    • ho velte seg over på sida
  2. falle eller rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • bilen velte over ende;
    • treet velte over vegen;
    • bølgjene velte inn mot stranda
  3. kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velte fram;
    • snøen berre velte ned;
    • ei vond kjensle velte opp i meg;
    • lyset velter inn i rommet gjennom dei store vindauga
  4. skyve over på
    Døme
    • finne nokon å velte skulda over på;
    • ho velta ansvaret over på dårlege tider
  5. få til å mislykkast;
    Døme
    • velte ei regjering;
    • velte spelet til nokon

Faste uttrykk

  • velte seg i
    sitje med eller nytte rikeleg av
    • velte seg i pengar og rikdom;
    • på hotellet kan ein velte seg i luksus
Artikkelside