Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

musiker

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; jamfør musikk

Betydning og bruk

person som har som yrke å framføre musikk
Eksempel
  • utøvende musiker

stupe uti

Betydning og bruk

våge å begynne med;
Se: stupe
Eksempel
  • vil en bli musiker, må ikke være redd for å stupe uti det

stupe

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i været’

Betydning og bruk

  1. kaste eller styrte (seg) (med hodet foran)
    Eksempel
    • kaste klærne og stupe i sjøen;
    • stupe fra timeteren;
    • hauken stuper rett ned på byttet;
    • jagerflyene stupte ned fra 5000 meters høyde
  2. falle framover
    Eksempel
    • stupe så lang en er
  3. segne fordi en er utslitt
    Eksempel
    • drive på til en stuper
  4. gå rett ned i
    Eksempel
    • fjellet stupte rett i sjøen

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    slå kollbøtte (1)
  • stupe uti
    våge å begynne med
    • vil en bli musiker, må ikke være redd for å stupe uti det

ry 1

substantiv intetkjønn

Opphav

kanskje beslektet med ry (2

Betydning og bruk

  1. (allmenn) mening om noe eller noen;
    Eksempel
    • hotellet hadde et dårlig ry
  2. renommé, ære
    Eksempel
    • hun har vunnet velfortjent ry som musiker

Faste uttrykk

  • ha/få ry på seg
    være eller bli kjent for eller få et omdømme som noe
    • bandet hadde ry på seg som råtasser;
    • vi har fått ry på oss for å være effektive

trendsettende

adjektiv

Betydning og bruk

som skaper en ny trend
Eksempel
  • en musiker som har vært trendsettende;
  • trendsettende tv-serier

studiomusiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

musiker som er med i en studioinnspilling

trompetist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

musiker som spiller trompet

trommeslager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som slår på tromme;
musiker som spiller trommer

trombonist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

musiker som spiller trombone

tilstedeværelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være til stede (fysisk eller mentalt);
Eksempel
  • det er viktig for politiet med fysisk tilstedeværelse og lokal kunnskap;
  • en musiker med tilstedeværelse og utstråling

Nynorskordboka 0 oppslagsord