Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
122 treff

Bokmålsordboka 121 oppslagsord

morgen

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt morginn

Betydning og bruk

  1. tid omkring soloppgang;
    første del av dagen
    Eksempel
    • tidlig en morgen;
    • klokka sju om morgenen;
    • jogge hver morgen;
    • være oppe til den lyse morgen
  2. brukt som hilsen;
    jamfør morn (1)
    Eksempel
    • god morgen!
  3. i overført betydning: tidlig tidspunkt i en tidsregning
    Eksempel
    • fra tidenes morgen

Faste uttrykk

  • fra morgen til kveld
    hele dagen
  • i morgen
    om neste dag;
    om dagen etter;
    om nærmeste framtid
    • i morgen tidlig;
    • i morgen ettermiddag;
    • i morgen kveld;
    • vi ses i morgen!
    • ikke bekymre seg for den dag i morgen
  • i morgen den dag
    i morgen og ikke en dag senere
  • til morgenen i dag
    i dag tidlig
Artikkelside

om så er

Betydning og bruk

hvis det nå er slik (som nettopp nevnt);
Se: så
Eksempel
  • vi kan begynne i morgen, om så er
Artikkelside

søndagsmorgen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

morgen på en søndag
Eksempel
  • en stille søndagsmorgen
Artikkelside

så 5

adverb

Opphav

norrønt svá

Betydning og bruk

  1. brukt om hendelse eller handling som skjer like etter eller på et (litt) senere tidspunkt;
    Eksempel
    • først tok hun på seg jakke, så lue, så skjerf og votter;
    • da jula kom, så satte kulda inn;
    • først til Bodø, så til Tromsø;
    • så var det det ene og så det andre;
    • så en dag ringte det på døra
  2. som en følge eller konsekvens av det som kommer før;
    Eksempel
    • så er den saken avgjort;
    • hadde jeg penger, så skulle jeg kjøpe meg bil;
    • ring meg når du er på vei, så skal jeg sette på middagen;
    • når du ikke vil, så må du;
    • kom hit, så skal du få se;
    • så er den saken avgjort
  3. i grad eller omfang som blir nevnt eller som framgår av sammenhengen
    Eksempel
    • det er ikke så lite;
    • de brukte så altfor lang tid;
    • det er ikke så sikkert;
    • jeg har det ikke så verst;
    • du tar så skammelig feil;
    • det har du så evig rett i;
    • nei, så sørgelig!
    • det er ikke så nøye;
    • jeg sier så mange takk;
    • folk sier så mye;
    • det var så vakkert vær;
    • vi ses ikke så ofte;
    • ble du så redd?
    • de er pokker så lure;
    • tre ganger så mange;
    • dobbelt så stor;
    • så stor som du er, burde du vite bedre;
    • skrik ikke så høyt!
  4. i større grad enn forventet
    Eksempel
    • jeg er så dum!
    • au, det svir så;
    • det blåser så ute i dag;
    • den koster så mye
  5. på den eller den måten;
    Eksempel
    • én vil ha det så, en annen så;
    • var det så du sa?
    • de sier så;
    • om jeg må si det så;
    • det er ikke så at vi kan tvinge fram en avgjørelse;
    • nei, nei, ikke så;
    • så må du gjøre
  6. i tillegg;
    Eksempel
    • grønnsaker er godt, og så er det sunt;
    • hun var høyest i klassen, men så var hun jo eldst
  7. som refererer til noe tidligere;
    dette, slik
    Eksempel
    • de sier så;
    • var det så du tenkte å gjøre det?
    • i så fall
  8. brukt forsterkende;
    Eksempel
    • hvor en så kommer;
    • han lover hva det så skal være
  9. brukt i utrop for å understreke det som kommer etter
    Eksempel
    • så, du har ikke kjennskap til dette?
    • så, du vil ikke?
  10. brukt i utrop for å slå fast at noe er ferdig, avsluttet eller lignende;
    Eksempel
    • så, da var vi ferdige her

Faste uttrykk

  • om så bare
    i det minste
    • du må komme inn, om så bare et kvarter;
    • du må spise litt, om så bare et knekkebrød
  • om så er
    hvis det nå er slik (som nettopp nevnt)
    • vi kan begynne i morgen, om så er
  • så der
    ikke særlig bra;
    så som så
    • været var så der hele ferien
  • så lenge
    • inntil videre;
      foreløpig (1)
      • du kan vente her så lenge
    • brukt som avskjedshilsen når en skal møtes igjen snart
      • ha det bra så lenge!
  • så som
    brukt foran oppregning: som, for eksempel
    • strikkede ting, så som luer, skjerf og votter
  • så som så
    ikke særlig bra
    • eksamen gikk så som så
  • så visst
    uten tvil;
    visselig
    • så visst kan hun svømme;
    • jeg er så visst ikke den første som sier dette
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøste
    • så, så, dette ordner seg
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Betydning og bruk

  1. som har en behagelig og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsatt sur (1)
    Eksempel
    • søte kaker;
    • vinen var litt for søt;
    • den søte duften av varm sjokolade;
    • kaka var søtere enn jeg liker
    • brukt som adverb:
      • kjeksene smaker søtt;
      • det dufter søtt av blomster
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Eksempel
    • de unner seg noe søtt til kaffen;
    • hun er glad i det søte
  3. som ikke er sur (2) eller salt (2;
    Eksempel
    • søt melk;
    • søtt vann
  4. som er lett å like;
    Eksempel
    • for en søt gutt;
    • en søt historie;
    • den søte katten;
    • de søteste små sokkene;
    • dette huset er virkelig søtt
  5. som uttrykker varme og inderlige følelser;
    Eksempel
    • et søtt kyss;
    • han hvisket de søteste ord i øret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god morgen, søteste du!
  6. som gir en av følelse av glede, velvære, fred eller lignende;
    Eksempel
    • ligge i sin søteste søvn;
    • den søte juletiden
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Eksempel
    • være søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte liv
    (etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus
    • leve det søte liv;
    • drømmen om det søte liv
  • hevnen er søt
    det kjennes godt å gjengjelde etter noe en ser som en urett eller krenkelse
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
  • søte bror
    (oftest i den uoffisielle formen søta bror);
    Sverige, svensker
    • Ola og Kari Nordmann drar til søta bror for å handle;
    • hun kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

søndag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sunnudagr; etter latin dies solis ‘soldag’

Betydning og bruk

den sjuende dagen i uka;
forkortet sø.
Eksempel
  • søndag morgen;
  • søndag 3. desember;
  • søndag er helgedag
Artikkelside

skitt au

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
Se: skitt
Eksempel
  • skitt au, vaske kan vi gjøre i morgen
Artikkelside

skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skitr; jamfør skite

Betydning og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement fra mennesker eller dyr;
    Eksempel
    • måken slapp en skitt rett på hodet mitt
  2. søle, gjørme;
    smuss, møkk
    Eksempel
    • vask skitten av hendene dine;
    • han stod i skitt til knærne
  3. verdiløs ting;
    Eksempel
    • denne bilen er noe skitt;
    • vi må tømme kjelleren for skitt
  4. person en ikke liker;
    Eksempel
    • du er en skitt

Faste uttrykk

  • hele skitten
    alt sammen
    • hun kjøpte hele skitten
  • ikke verdt en skitt
    ikke være verdt noe
    • denne bilen er ikke verdt en skitt
  • kaste skitt på
    omtale på en ufin måte
  • la skitten gro
    forsømme rengjøringen;
    vaske sjelden eller aldri
  • prate skitt
    snakke uten et klart tema;
    snakke om alt og ingenting
    • vi satt og pratet skitt hele natten
  • samme skitten
    samme dårlige ting, sak eller greie
    • det er det samme hvem som kommer, alle er samme skitten
  • skitt au
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    pytt (2, la gå (2)
    • skitt au, vaske kan vi gjøre i morgen
  • skitt la gå
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    det får bli slik
    • skitt la gå, vi tar et glass til
  • skitt og kanel
    dårlig og godt
    • han kan skille mellom skitt og kanel
Artikkelside

se ut som/til

Betydning og bruk

Se: se
  1. gi inntrykk av;
    likne
    Eksempel
    • gutten så ut som en liten engel;
    • hun ser ut til å være en smarting;
    • han ser ut til å kjede seg
  2. gi grunn til å tro at noe vil skje;
    ligge an til, late til
    Eksempel
    • det ser ut til at det blir regn i morgen
Artikkelside

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

  1. uttrykke med ord eller tale;
    Eksempel
    • si noe morsomt;
    • hun sier at det regner;
    • sa du noe?
    • han sa god natt til oss;
    • de har knapt sagt et ord i hele dag
  2. fortelle;
    meddele, varsle
    Eksempel
    • folk sier han drikker;
    • ikke si det til noen;
    • det blir sagt at det spøker her
  3. bety
    Eksempel
    • hva vil kunstneren si med dette kunstverket?
    • navnet sier meg ingenting
  4. framføre en personlig vurdering;
    erklære, hevde, mene
    Eksempel
    • jeg kan ikke si jeg liker det;
    • hva sier du til dette?
    • hva vil folk si?
  5. avtale (1, 1), fastsette
    Eksempel
    • la oss si i morgen klokka ni;
    • da sier vi det sånn
  6. gi lyd;
    sende ut en lyd
    Eksempel
    • pang, sa pistolen;
    • kua sier mø
  7. spå;
    varsle
    Eksempel
    • det gikk som hun sa;
    • var det ikke det jeg sa;
    • det er ikke godt å si hva hun forstod

Faste uttrykk

  • det vil si
    med andre ord;
    det betyr;
    forkortet dvs.
    • første termin, det vil si januar, februar og mars
  • du kan så si
    det har du rett i
  • for å si det med
    for å sitere
    • for å si det med Aasen: «Gjev eg var i eit varmare land!»
  • ha noe å si
    ha betydning eller innflytelse;
    være viktig
    • seieren hadde noe å si på motivasjonen til spillerne;
    • alder har ikke noe å si i denne sammenhengen
  • kort sagt
    med få ord, i sammendrag
    • kort sagt var det en genial idé;
    • kort sagt må vi bry oss mer om hverandre
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
    • å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
  • si fra
    gi beskjed om;
    melde, varsle
    • hun sa fra om at hun ikke kunne komme;
    • sier du fra når du går?
  • si fra seg
    gi avkall på;
    gi opp
    • han sa fra seg vervet som leder
  • si fram
    presentere et dikt, en bønn eller lignende utenat;
    deklamere (1)
    • han sa fram et vers for klassen
  • si ja
    være enig, godkjenne
  • si opp
    • avskjedige en arbeidstaker
      • bedriften måtte si opp flere ansatte
    • gi beskjed om at en avslutter et arbeidsforhold
      • jeg har sagt opp jobben min
    • avslutte eller avbestille et abonnement, en kontrakt eller lignende
      • han sa opp avisen
  • si på
    utsette på;
    kritisere, innvende mot
    • det er ingenting å si på stilen hennes;
    • sjefen hadde mye å si på arbeidet vårt;
    • det var lite å si på arbeidslysten
  • som sagt
    brukt for å referere til eller oppsummere noe som nylig har blitt sagt tidligere
    • som sagt kan vi spare mye penger på denne måten;
    • målet vårt er, som sagt, å arrangere en vellykket festival
  • som sagt, så gjort
    slik det ble planlagt eller avtalt, ble det også utført, ofte raskt og effektivt
  • så å si
    nesten, bortimot
    • stadion var så å si fullsatt
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

røntgen

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den tyske fysikaren W.C. Röntgen, 1845–1923

Tyding og bruk

  1. eldre måleining for eksponering for røntgenstråling eller gammastråling;
    jamfør gray
  2. Døme
    • ta røntgen av ryggen
  3. Døme
    • bli sendt på røntgen;
    • han skal på røntgen i morgen
Artikkelside
Side 1 av 13