Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

mistenkt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som det er mistanke til
    Eksempel
    • de mistenkte personene ble funnet etter kort tid
  2. brukt som substantiv: person som er mistenkt for noe galt
    Eksempel
    • den mistenkte har langt hår og er middels høy

mistenke

verb

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

  1. ha mistanke til
    Eksempel
    • han er mistenkt for ran
  2. ha anelse om;
    tro
    Eksempel
    • jeg mistenker henne for å farge håret

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Betydning og bruk

  1. eie, råde over, disponere
    Eksempel
    • ha både hus og bil;
    • ha mye penger;
    • miste alt en eier og har;
    • ha litt av hvert å by på;
    • ha noe å leve av;
    • ha noe å leve for;
    • ha makt;
    • ha mulighet til å ta utdanning;
    • ha sans for humor;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha hele dagen for seg;
    • ha tillit til noen;
    • ha hellet med seg;
    • ha grunn til bekymring;
    • hun var ung og hadde livet foran seg
  2. være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
    Eksempel
    • fjellet har bratte sider;
    • rommet har to dører;
    • løven har dusk på halen;
    • ha rødt hår;
    • ha gode evner;
    • ha respekt for noe;
    • ha for vane;
    • ha medynk med noen;
    • ha noe tidløst over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noe;
    • ha lett for å lære noe;
    • alt har sin verdi;
    • dette har betydning for saken
  3. være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
    Eksempel
    • ha kone og barn;
    • ha verken far eller mor;
    • ha venner
  4. lide av
    Eksempel
    • ha en alvorlig sykdom;
    • ha vondt i magen
  5. være utsatt for;
    oppleve, møte
    Eksempel
    • ha fint vær;
    • ha en urolig natt;
    • ha et uhell;
    • ha glede av noe;
    • ha medgang;
    • ha sorg;
    • ha hastverk;
    • ha en stor opplevelse;
    • hvordan har du det?
  6. bringe over til nytt sted eller ny tilstand;
    føre, flytte
    Eksempel
    • ha noe på plass;
    • ha opp døra;
    • ha mer salt i suppa
  7. være pålagt eller opptatt med;
    være nødt til eller pliktig til
    Eksempel
    • ha eksamen;
    • ha noe i lekse;
    • ha vakt;
    • ha mange plikter;
    • nå skal vi ha geografi;
    • ha selskap;
    • ha mye å tenke på
  8. holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling;
    ta vare på
    Eksempel
    • nå har vi deg;
    • nå har jeg det;
    • ha hendene i lomma;
    • ha noe i forvaring;
    • ha noe for seg selv;
    • ha noen kjær;
    • ha en mistenkt;
    • ha noe på samvittigheten;
    • ha døra lukket
  9. bære på seg
    Eksempel
    • ha sekk på ryggen;
    • ha klær på seg
  10. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Eksempel
    • du har å lystre!
  11. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Eksempel
    • jeg vil ha god betaling for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • du skulle hatt juling;
    • han vil ha hevn;
    • det er av sine egne en skal ha det;
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikke ha noe av;
    • det var et bra forsøk, det skal du ha
  12. med visse verb i presens partisipp
    Eksempel
    • ha liggende en godtepose;
    • planten kan du ha stående i vinduskarmen
  13. brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
    Eksempel
    • hun har solgt garden;
    • de hadde sovet lenge;
    • han hadde gått hele dagen;
    • han har blitt rik på handel;
    • har vi lovet det, så har vi

Faste uttrykk

  • ha det
    brukt når en tar avskjed med noen
    • ha det!, sa hun og gikk;
    • da får du ha det
  • ha det med å
    pleie å, bruke å
    • de har det med å klage
  • ha det til
    tolke på en bestemt måte
    • situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
  • ha for seg
    drive med, drøfte, behandle
    • så mye rart de kan ha for seg
  • ha noe etter noen
    arve, overta
    • gleden med å gå tur har jeg etter faren min
  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørge for å få
      • ha seg en hvil;
      • ha seg frabedt;
      • ha seg en blås;
      • hun skal ha seg bil
    • henge sammen;
      forklares
      • hvordan kan dette ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • de har seg på sofaen etter festen
  • kunne ha det så godt
    måtte lide for noe en har gjort
    • de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
  • vite hvor en har noen
    vite hva en kan vente av noen
    • de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør;
    • hun er en slik som en ikke vet hvor en har

forhøre

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av for- (2

Betydning og bruk

ta opp politiforklaring eller forklaring i retten av;
spørre ut, eksaminere
Eksempel
  • forhøre en mistenkt

Faste uttrykk

  • forhøre seg
    spørre seg for;
    skaffe seg greie på
    • forhøre seg om Munch-maleriet;
    • forhøre seg med it-avdelingen om det nye systemet

ugjerning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

misgjerning, udåd
Eksempel
  • begå en ugjerning;
  • de er mistenkt for ugjerningen

drapsmistenkt

adjektiv

Betydning og bruk

som er mistenkt for drap
Eksempel
  • de drapsmistenkte mennene
  • brukt som substantiv:
    • den drapsmistenkte

mishandling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å mishandle
Eksempel
  • være mistenkt for grov mishandling av kona

varetektsfengsel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. fengsling av en som er mistenkt for lovbrudd for at han eller hun ikke skal forspille bevis før dommen er avsagt
  2. fengsel for varetektsfanger

anholde

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • anholde en mistenkt
  2. foreldet: søke, anmode, be
    Eksempel
    • anholde om tillatelse til noe

arrestasjon

substantiv hankjønn

Uttale

arestasjoˊn

Betydning og bruk

det å arrestere (1);
midlertidig fengsling (til en etterforskning er ferdig og dommen er avsagt);
Eksempel
  • gå til arrestasjon av en mistenkt

Nynorskordboka 15 oppslagsord

mistenkt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det er mistanke til
    Døme
    • dei mistenkte elevane måtte til rektor
  2. brukt som substantiv: person som er mistenkt for noko gale
    Døme
    • den mistenkte er om lag 180 cm høg

mistenkje, mistenke

mistenkja, mistenka

verb

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

  1. ha mistanke til
    Døme
    • han er mistenkt for ran
  2. ha aning om;
    tru
    Døme
    • eg mistenkjer henne for å farge håret

selektiv

adjektiv

Tyding og bruk

som er eit resultat av (medviten) utveljing
Døme
  • eit selektivt oversyn;
  • ho vart mistenkt for å ha selektiv høyrsel;
  • dei er selektive i val av partnarar

urett 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. urimeleg handlemåte;
    urettferd;
    overgrep
    Døme
    • hemne ein urett;
    • lide urett;
    • gjere urett mot nokon;
    • eg er redd dei gjer ho urett;
    • dei kjempar mot all uretten i verda
  2. det å ta feil;
    Døme
    • eg må finne meg i å ha urett iblant

Faste uttrykk

  • med urette
    utan grunn;
    feilaktig
    • han er med urette mistenkt for tjuveri

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Tyding og bruk

  1. eige, rå over, disponere
    Døme
    • ha både bil og hytte;
    • ha mykje pengar;
    • miste alt ein eig og har;
    • ha noko å by på;
    • ha noko å leve av;
    • ha noko å leve for;
    • ha makt;
    • ha høve til å ta ein tur;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha heile dagen føre seg;
    • ha tillit til nokon;
    • ha lykka med seg;
    • han var ung og hadde livet framfor seg
  2. vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
    Døme
    • fjellet har rund topp;
    • rommet har to dører;
    • løva har dusk på halen;
    • ha raudt hår;
    • ha gode evner;
    • ha sans for humor;
    • ha vyrdnad for noko;
    • ha grunn til å smile;
    • ha for vane;
    • ha medynk med nokon;
    • ha noko framandt over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noko;
    • ha vondt for å innrømme feil;
    • det har sin verdi å kjenne historia
  3. vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
    Døme
    • ha mann og barn;
    • ha korkje mor eller far;
    • ha gode vener
  4. lide av
    Døme
    • ha feber og influensa;
    • ha vondt i magen
  5. vere utsett for;
    oppleve, møte
    Døme
    • ha fint vêr;
    • ha ei roleg natt;
    • ha ei oppleving;
    • ha glede av noko;
    • ha motgang;
    • ha sorg;
    • ha eit uhell;
    • ha hastverk;
    • ha behov for noko;
    • slik vil ho ha det;
    • korleis har du det?
  6. få over til ny stad eller tilstand;
    føre, flytte
    Døme
    • ha nokon av stad;
    • ha noko på plass;
    • ha opp døra;
    • ha inn sauene;
    • ha ut kyrne;
    • ha seg heim;
    • ha på måling;
    • ha mjølk i kaffien
  7. vere pålagd eller oppteken med;
    vere nøydd eller pliktig til
    Døme
    • ha eksamen;
    • ha lekse;
    • ha geografi;
    • ha time;
    • ha vakt;
    • ha plikter;
    • ha selskap;
    • ha andre ting å tenkje på;
    • ha mykje å gjere;
    • ha noko å seie;
    • ha noko å dragast med
  8. halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte eller i ei viss stilling;
    ta vare på
    Døme
    • no har vi han;
    • no har eg det!
    • ha hendene i lomma;
    • ha døra attlaten;
    • ha noko i forvaring;
    • ha noko i fred;
    • ha noko for seg sjølv;
    • ha nokon kjær;
    • ha nokon mistenkt;
    • ha noko i tankane;
    • ha noko på samvitet
  9. bære på seg
    Døme
    • ha klede på seg;
    • ha sekk på ryggen
  10. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Døme
    • skulle ha noko for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • det er av sine eigne ein skal ha det!
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikkje ha noko av!
    • han gjev ikkje opp, det skal han ha
  11. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Døme
    • du har å lystre;
    • han har å gjere det han er sett til
  12. med visse verb i presens partisipp
    Døme
    • ha landbruksbøker ståande i bokhylla;
    • dei hadde drops liggjande i lomma
  13. brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
    Døme
    • ho har selt garden;
    • han hadde sove lenge;
    • ho hadde reist da eg kom;
    • han har gått heile dagen

Faste uttrykk

  • ha det
    brukt når ein tek avskil med nokon
    • ha det!, seier han og stryk på dør;
    • da får du ha det
  • ha det med å
    ha for vane å, bruke å
    • ho har det med å lage lister
  • ha det til
    tolke på ein bestemd måte
    • dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
  • ha for seg
    drive med, ta opp, drøfte, behandle
    • kva galskap kan dei ha for seg?
  • ha noko etter nokon
    arve, overta
    • det gode humøret har eg etter mor mi
  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørgje for å få
      • ha seg ein pause;
      • han ville ha seg ei hytte
    • henge saman;
      forklarast
      • korleis kan det ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • dei drakk vin og hadde seg
  • kunne ha det så godt
    lide for noko ein har gjort
    • når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
  • vite kor ein har nokon
    vite kva ein kan vente av nokon
    • det er vanskeleg å vite kor ein har dei

føregransking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere gransking føreåt
Døme
  • det vart gjort funn under dei arkeologiske føregranskingane

Faste uttrykk

  • rettsleg føregransking
    gransking som blir leidd av tingretten (og ikkje av politiet) for å avgjere om det skal reisast tiltale mot ein mistenkt

forhøyre

forhøyra

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk; av for- (2

Tyding og bruk

ta opp politiforklaring eller forklaring i retten av;
spørje ut, eksaminere
Døme
  • forhøyre ein mistenkt

Faste uttrykk

  • forhøyre seg
    spørje seg for;
    skaffe seg greie på
    • forhøyre seg om kva tid toget går

med urette

Tyding og bruk

utan grunn;
feilaktig;
Sjå: urett
Døme
  • han er med urette mistenkt for tjuveri

varetektsfengsel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. fengsling av ein som er mistenkt for lovbrot for at han eller ho ikkje skal øydeleggje bevis før dommen har falle
  2. fengsel for varetektsfangar

rettsleg føregransking

Tyding og bruk

gransking som blir leidd av tingretten (og ikkje av politiet) for å avgjere om det skal reisast tiltale mot ein mistenkt;