Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

misdannelse

substantiv hankjønn

misdanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

misdannet organ;
Eksempel
  • medfødte misdannelser

Nynorskordboka 8 oppslagsord

misdanning

substantiv hokjønn

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

misdanna organ;
Døme
  • medfødde misdanningar

ryggmergsbrokk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

medfødd misdanning der ein feil i skjelettet gjer at ryggmergen kan pose seg ut, slik at det liknar brokk

pukkelrygga

adjektiv

Tyding og bruk

som har pukkelrygg (1);
som har ei misdanning av ryggsøyla som gjev ein kryl på ryggen;

abnormitet

substantiv hankjønn

Uttale

abnormiteˊt

Opphav

av abnorm

Tyding og bruk

(sjukleg) avvik, feilutvikling, misdanning

heksekost

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kost (1

Tyding og bruk

misdanning på greiner på tre eller busk som minner om ein kost (1, 1)

tvilling

substantiv hankjønn

Opphav

i tyding 2 etter latin Gemini; samanheng med tvi- og tvenn

Tyding og bruk

  1. kvar av to som er fødde i same fødselen
    Døme
    • einegga, toegga tvillingar;
    • dei to er tvillingar;
    • ho er tvilling;
    • ho fekk, fødde tvillingar
  2. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Tvillingane (mellom 21. mai og 21. juni
    Døme
    • ho er tvilling
  3. misdanning, svull under huda nedst i ryggen
  4. kvar av to like gjenstandar som høyrer i hop

ganespalte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

medfødd misdanning med opning mellom nasehole og munnhole;

deformitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko som er forma feil;