Nynorskordboka
ryggmergsbrokk
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein ryggmergsbrokk | ryggmergsbrokken | ryggmergsbrokkar | ryggmergsbrokkane |
inkjekjønn | eit ryggmergsbrokk | ryggmergsbrokket | ryggmergsbrokk | ryggmergsbrokka |
Tyding og bruk
medfødd misdanning der ein feil i skjelettet gjer at ryggmergen kan pose seg ut, slik at det liknar brokk