Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

metallisk

adjektiv

Betydning og bruk

som er av eller minner om metall

Eksempel

stemmen hadde en metallisk klang

Faste uttrykk

metallisk grunnstoff
metall (1)

Artikkelside

metallisk grunnstoff

Betydning og bruk

metall (1);

Se: metallisk

Artikkelside

uran

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nylatin, av planetnavnet Uranus; av gresk uranos ‘himmel’

Betydning og bruk

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;

kjemisk symbol U

Faste uttrykk

utarmet uran
uran med redusert nivå av radioaktivitet, etter bruk i produksjon av kjernevåpen eller i kjernekraftverk
ammunisjon med utarmet uran

Artikkelside

selen

substantiv intetkjønn

Opphav

nydanning av gresk selene ‘måne’

Betydning og bruk

grålig, ikke-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 34;

kjemisk symbol Se

Artikkelside

sølv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Betydning og bruk

edelt, hvittglinsende metallisk grunnstoff med atomnummer 47;
kjemisk symbol Ag
Eksempel
- fint sølv – ulegert, rent sølv;
- grovt sølv – urent sølv fra gruve;
- gedigent sølv – rent sølv fra gruve;
- sølvet det er seg så edelt et malm – H. Ibsen
(pryd)gjenstand av sølv (1)
Eksempel
- ha sølv i skuffer og skap
- rikdom, penger
  ha sølv på kistebunnen
- sølvmedalje;
  nest beste prestasjon
  nordmennene tok sølv og en fjerdeplass
om noe godt, verdifullt som minner om sølv (1)
Eksempel
- silda blir ofte kalt havets sølv

Artikkelside

jern

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt jarn, járn

Betydning og bruk

metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 26;
kjemisk symbol Fe
Eksempel
- bløtt jern;
- en stang av jern;
- malm som inneholder jern
medisin som inneholder jernforbindelser
Eksempel
- ta jern for å øke blodprosenten
gjenstand eller redskap av jern
- - hoggjern
  - håndjern
  - skrujern
  - vaffeljern
energisk person
Eksempel
- hun er et jern til å drive på

Faste uttrykk

gi jernet
- gi full gass
  han gir jernet på motorsykkelen
- yte maksimalt
  hun gir jernet som trener
ha mange jern i ilden
ha mange oppgaver samtidig
helse av jern
sterk helse
legge i jern
sette hånd- eller fotjern (på noen)
smi mens jernet er varmt
utnytte en gunstig situasjon

Artikkelside

gull

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gull, goll,; beslektet med gul , opprinnelig ‘gult metall’

Betydning og bruk

gulrødt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
kjemisk symbol Au
Eksempel
- grave etter gull;
- tro som gull;
- hun er verdt sin vekt i gull
brukt som adjektiv: av gull, gyllen (1)
Eksempel
- et gull armbåndsur
legering (2) av gull (1) og annet metall
Eksempel
- et kjede i gull;
- en ring av gull;
- få Kongens fortjenestemedalje i gull
rikdom, penger
Eksempel
- eie gods og gull
gullmedalje
Eksempel
- ta gull i hopp
noe skinnende, gyllen farge
Eksempel
- mønster i blått og gull
som kjælenavn
Eksempel
- gullet mitt!

Faste uttrykk

bondens gull
gjødsel
det er ikke gull alt som glimrer
en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
god som gull
svært god
ha et hjerte av gull
være svært snill
love gull og grønne skoger
love rikdom eller andre goder
være gull verdt
være svært viktig
opplysningen er gull verdt

Artikkelside

iridium

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk iris ‘regnbue’

Betydning og bruk

sølvhvitt, hardt metallisk grunnstoff med atomnummer 77;

kjemisk symbol Ir

Artikkelside

vismut

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

rødlig eller sølvhvitt, sprøtt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 83;

kjemisk symbol Bi

Artikkelside

strontium

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet på landsbyen Strontian i Skottland, der metallet først ble funnet ca. 1790

Betydning og bruk

toverdig metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 38;

kjemisk symbol Sr

Artikkelside

Nynorskordboka 74 oppslagsord

metallisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er av eller minner om metall

Døme

metallisk materiale;
metallisk klang

Faste uttrykk

metallisk grunnstoff
metall (1)

Artikkelside

uran

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin, av planetnamnet Uranus, av gresk uranos ‘himmel’

Tyding og bruk

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;

kjemisk symbol U

Faste uttrykk

utarma uran
uran med redusert nivå av radioaktivitet, etter bruk i produksjon av kjernevåpen eller i kjernekraftverk
ammunisjon med utarma uran

Artikkelside

selen

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylaging av gresk selene ‘måne’

Tyding og bruk

gråleg, ikkje-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 34;

kjemisk symbol Se

Artikkelside

kvikksølv, kvikksylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kviksilfr, etter latin argentum vivum ‘levande sylv’; jamfør kvikk

Tyding og bruk

giftig, sølvkvitt metallisk grunnstoff (1) som har atomnummer 80;
kjemisk symbol Hg
målesøyle i termometer;
temperatur
Døme
- kvikksølvet står på 20 °C

Faste uttrykk

ha kvikksølv i baken
ikkje kunne halde seg i ro;
vere rastlaus

Artikkelside

jern, jarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt jarn, járn

Tyding og bruk

metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 26;
kjemisk symbol Fe
Døme
- hardt jern;
- ei stong av jern;
- malm som inneheld mykje jern
medisin som inneheld jernsambindingar
Døme
- ta jern for å auke blodprosenten
gjenstand eller reiskap av jern
- - brekkjern
  - hoggjern
  - skrujern
  - vaffeljern
energisk person
Døme
- han er eit jern til å drive på

Faste uttrykk

gje jernet
- gje full gass
  han gjev jernet bak rattet
- yte maksimalt
  musikarane gjev jernet
ha mange jern i elden
ha mange oppgåver samtidig
helse av jern
sterk helse
leggje i jern
setje hand- eller fotjern (på nokon)
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg

Artikkelside

gull

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gull, goll; samanheng med gul ( , opphavleg ‘gult metall’

Tyding og bruk

gulraudt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
kjemisk symbol Au
Døme
- grave etter gull;
- vere tru som gull
brukt som adjektiv: av gull, gyllen (2)
Døme
- eit gull armbandsur
legering (2) av gull (1) og anna metall
Døme
- ein ring av gull;
- ei kjede i gull;
- få Kongens fortenestemedalje i gull
rikdom, pengar, store verdiar
Døme
- vinne gods og gull;
- eige gods og gull
gullmedalje
Døme
- ta tre gull i OL
noko forgylt eller skinande;
gyllen farge
Døme
- mønster i blått og gull
brukt som kjælenamn
Døme
- gullet mitt

Faste uttrykk

bondens gull
gjødsel
det er ikkje gull alt som glimrar
ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
god som gull
heilt framifrå
ha eit hjarte av gull
vere svært snill
love gull og grøne skogar
love rikdom eller andre gode
vere gull verd
vere svært viktig
opplysninga er gull verd

Artikkelside

iridium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk iris ‘regnboge’

Tyding og bruk

sølvkvitt, hardt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 77;

kjemisk symbol Ir

Artikkelside

vismut

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

raudleg eller sølvkvitt, sprøtt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 83;

kjemisk symbol Bi

Artikkelside

verktøymaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

maskin til å lage til (metallisk) materiale med

Døme

dreiebenk og høvlemaskin er verktøymaskinar

Artikkelside

strontium

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på landsbyen Strontian i Skottland, der metallet først vart funne om lag 1790

Tyding og bruk

toverdig metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 38;

kjemisk symbol Sr

Artikkelside

Side 1 av 8

Resultat per side: