Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 274 oppslagsord

mengde

substantiv hankjønn

Opphav

av mang en

Betydning og bruk

stort kvantum, masse, overflod;
stort antall
Eksempel
- kjøpe en mengde forskjellige ting;
- plukke mengder av blomster;
- ha store mengder mat;
- det kom snø i store mengder
så eller så mye;
kvantum, masse (3);
antall
Eksempel
- en passelig mengde fett i kosten
- - kalorimengde
  - nedbørmengde
i matematikk: samling av elementer
Eksempel
- endelig mengde;
- uendelig mengde;
- tom mengde
- - delmengde
i bestemt form entall: de fleste;
allmennheten, massen
Eksempel
- skille seg ut fra mengden;
- mengdens krav
i bestemt form entall: samling av mennesker;
folkemasse, folkemengde
Eksempel
- oppdage en kjenning i mengden

Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

mer enn én;
mange, en hel del;
noen
Eksempel
- det har hendt flere ganger;
- flere av dem kom tilbake;
- i flere år;
- spille flere instrumenter
ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
mer tallrik
Eksempel
- få flere enn seks millioner stemmer;
- flere enn jeg reagerer på dette
som kommer i tillegg;
enda noen;
enda mer
Eksempel
- jeg trenger flere ark
- brukt som substantiv
  stadig flere bruker sykkel;
  flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

med flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn;
forkortet mfl.
sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
og flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn;
forkortet ofl.
verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere

Artikkelside

ressurs, resurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

fra fransk; av latin resurgere ‘stige opp igjen’

Betydning og bruk

mengde av midler, råstoffer eller lignende som er til rådighet
Eksempel
- forvalte ressursene fornuftig;
- kommuner med små økonomiske ressurser;
- vi har store ressurser i vannkraften og oljen;
- kulturminner er en ressurs for lokalmiljøet
- - naturressurs
i flertall: krefter, evner, energi;
jamfør ressursperson
Eksempel
- det kreves menneskelige ressurser for å bygge opp et godt miljø

Faste uttrykk

fornybare ressurser
naturressurser som dannes på nytt i naturen, og som dermed ikke blir uttømt når de blir brukt

Artikkelside

passere

verb

Opphav

fra fransk og tysk; av latin passus ‘skritt’

Betydning og bruk

gå, dra forbi eller gjennom
Eksempel
- passere målstreken;
- de må passere bommen hver dag;
- kjøretøy som passerte, ble stanset og sjekket
se bort fra;
bli akseptert;
overse
Eksempel
- slurv og dårlig arbeid får passere;
- det fins normer for hva som kan passere
legge bak seg et skille i alder, mengde eller lignende
Eksempel
- klokka passerte halv tolv;
- hun har passert de sytti;
- nedre aldersgrense er passert;
- ordreboka har passert fem milliarder kroner
skje, hende
Eksempel
- en nedtegnelse av hva som har passert
bli behandlet
Eksempel
- en rekke lovforslag passerte Stortinget i går

Faste uttrykk

la passere
se gjennom fingrene med;
godta
la oppsiktsvekkende uttalelser passere
passere revy
bli oppfrisket i minnet
eit liv passerer revy

Artikkelside

brennverdi

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (

Betydning og bruk

mål for den energien som blir frigitt ved forbrenning av en gitt mengde brensel

Eksempel

kjøpe ved med høy brennverdi;
netto brennverdi for fyringsolje

Artikkelside

brevsending

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bréfsending

Betydning og bruk

det å sende brev
mengde med brev som blir sendt på én gang;
jamfør sending (3)

Artikkelside

proteinbehov

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mengde av proteiner som et individ har behov for

Eksempel

kroppens proteinbehov dekkes gjennom et vanlig og variert kosthold

Artikkelside

promille

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘for, av tusen’

Betydning og bruk

hver av tusen like deler;
tusendel;
symbol ‰)
antall eller mengde per tusen, særlig om alkoholinnhold i blodet
Eksempel
- han hadde 0,7 promille
høyere alkoholinnhold enn tillatt
Eksempel
- sjåføren hadde promille

Artikkelside

proteininnhold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mengde protein som spesielt en matvare inneholder

Artikkelside

benzen

substantiv intetkjønn

Uttale

benseˊn

Opphav

av benzo og -en (

Betydning og bruk

fargeløs, giftig væske som er det enkleste hydrokarbonet, brukes blant annet til framstilling av en mengde viktige forbindelser i kjemisk industri;

jamfør derivat

Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

mengd, mengde

substantiv hokjønn

Opphav

av mang ein

Tyding og bruk

stort tal;
stort kvantum, masse
Døme
- ei heil mengd med folk;
- plukke mengder av blomstrar;
- det har kome ei mengd snø
så eller så mykje;
kvantum, masse (3);
tal (3)
Døme
- ei høveleg mengd feitt i kosten
- - kalorimengd
  - nedbørmengd
i matematikk: samling av element (7)
Døme
- endeleg mengd;
- uendeleg mengd;
- tom mengd
- - delmengd
i bunden form eintal: storhopen, dei fleste;
allmenta, massen
Døme
- skilje seg ut frå mengda
i bunden form eintal: samling av menneske;
folkemasse, folkemengd (1)
Døme
- oppdage ein kjenning i mengda

Artikkelside

mengje, menge

mengja, menga

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

blande, røre (i hop)
Døme
- mengje mjølet med vatn;
- mengje i hop;
- mengje saman

Faste uttrykk

mengje seg
ha hopehav med, vere saman med
han ville ikkje mengje seg med dei andre gjestene

Artikkelside

plenty

adverb

Uttale

plenˊti

Opphav

frå engelsk ‘mengde’

Tyding og bruk

rikeleg, flust;

fullt opp av;

nok av

Døme

ha plenty med tid;
dei hadde plenty å gjere

Artikkelside

orgie

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , opphavleg ‘offerfest’

Tyding og bruk

hemmeleg og vill gudsdyrking i det gamle Hellas
vill fest med store utskeiingar, særleg når det gjeld rus og sex
- - drikkeorgie
i overført tyding: svært stor mengde av noko;
overflod
Døme
- målarstykket var ein orgie i sterke fargar

Artikkelside

mettingsgrad

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

forhold mellom ei oppløyst mengde av eit stoff og den mengda som er mogleg å løyse opp ved full metting, uttrykt i prosent

Artikkelside

ein halv gong

Tyding og bruk

femti prosent (meir);

ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande;

Sjå: halv

Døme

utgiftene vart en halv gong større;
dreie mutteren ein halv gong til;
den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda

Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
Døme
- dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
- halve kongeriket;
- ein halv liter;
- to og ein halv
- brukt som substantiv
  ikkje det halve;
  det halve hadde vore meir enn nok;
  ein halv må vere lov
- brukt som adverb
  snu seg halvt på stolen
om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
halvfull, halvfylt
Døme
- ei halv flaske;
- ta ein halv øl;
- båten gjekk med halv fart
om klokkeslett: 30 minutt før heil time
Døme
- klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
som utgjer opp til halvdelen av noko;
delvis (2), nesten
Døme
- vere oppe halve natta;
- oppleve det som ein halv fridag;
- ein halv siger
brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
Døme
- han sa det halvt i spøk;
- dei sat halvt smilande;
- ho stirra halvt forbi han
om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
Døme
- ein halv lovnad;
- eit halvt svar;
- ta halve standpunkt

Faste uttrykk

ei halv ei
ei halvflaske brennevin
ha ei halv ei på innerlomma
ein halv gong
femti prosent (meir);
ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
utgiftene vart en halv gong større;
dreie mutteren ein halv gong til;
den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
flagge på halv stong
la flagg henge eit stykke ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
halvt om halvt
(etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
med eit halvt auge
med ein gong, med å sjå berre lausleg
at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
på halv tolv
ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
på skeive
med hatten på halv tolv;
det har gått litt på halv tolv i det siste