Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 325 oppslagsord

mengde

substantiv hankjønn

Opphav

av mang

Betydning og bruk

stort kvantum, masse, overflod;
stort antall
Eksempel
- kjøpe en mengde forskjellige ting;
- plukke mengder av blomster;
- ha store mengder mat;
- det kom snø i store mengder
så eller så mye;
kvantum, masse;
antall
Eksempel
- en passelig mengde fett i kosten
- - kalorimengde
  - nedbørmengde
i matematikk: samling av elementer
Eksempel
- endelig mengde;
- uendelig mengde;
- tom mengde
- - delmengde
i bestemt form entall: de fleste;
allmennheten, massen
Eksempel
- skille seg ut fra mengden;
- mengdens krav
i bestemt form entall: samling av mennesker;
folkemasse, folkemengde
Eksempel
- oppdage en kjenning i mengden

Artikkelside

titusentall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mengde på omtrent 10 000

Eksempel

flere titusen hadde møtt fram

Artikkelside

tjuetall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det tredje tiåret i et århundre, særlig tiåret 1920–1929
Eksempel
- bygningen er fra tidlig tjuetall;
- hun er født på 20-tallet
mengde på omtrent 20
Eksempel
- et tjuetall sauer

Artikkelside

titall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mengde på omtrent ti

Eksempel

det fins et titall bøker om emnet

Artikkelside

spiseskje, spiseskei

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

større skje til å spise suppe, grøt eller lignende med
mengde som går i en spiseskje (1)
Eksempel
- en toppet spiseskje sukker
brukt som målenhet i matlaging og farmasi: 15 ml;
forkortet ss
Eksempel
- en spiseskje hostesaft

Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

mer enn én;
mange, en hel del;
noen
Eksempel
- det har hendt flere ganger;
- flere av dem kom tilbake;
- i flere år;
- spille flere instrumenter
ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
mer tallrik
Eksempel
- få flere enn seks millioner stemmer;
- flere enn jeg reagerer på dette
som kommer i tillegg;
enda noen;
enda mer
Eksempel
- jeg trenger flere ark
- brukt som substantiv:
  stadig flere bruker sykkel;
  flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

med flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn;
forkortet mfl.
sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
og flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn;
forkortet ofl.
verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere

Artikkelside

tekopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kopp til å drikke te (1, 2) av, ofte lav, vid og formet som en halvkule
Eksempel
- kjøpe en pen tekopp
kopp med te i
Eksempel
- hun nøt tekoppen
mengde en tekopp (1) rommer, brukt som mengdemål i matlaging, cirka 2,5 dl;
jamfør kaffekopp (3)

Artikkelside

telle

verb

Opphav

norrønt telja

Betydning og bruk

slå fast hvor mange enheter det er av noe i en mengde (ved å peke eller nevne)
Eksempel
- telle bøkene i hylla;
- hun talte hvor mange kopper hun hadde;
- han teller åtte lastebiler på kaia
nevne tall etter hverandre i den rekkefølgen de står i tallrekken
Eksempel
- telle til tolv;
- telle takten
holde regning med;
holde tall på
Eksempel
- telle dagene til jul;
- telle trafikken i hovedgata
være av betydning eller verdi;
være viktig;
gjelde
Eksempel
- gjøre en innsats som teller;
- det er bare standpunktkarakterene som teller
omfatte;
være på
Eksempel
- flokken teller sju dyr

Faste uttrykk

telle med
bli regnet med;
bli tillagt vekt;
være av verdi
telle med i selskapslivet
telle opp
få tall på;
regne opp
hun talte opp pengene fra basaren
telle over
telle for å kontrollere;
regne over
telle på knappene
være i tvil om hva en skal gjøre eller velge
telle sauer
(fåfengt) forsøke å få sove (ved å telle imaginære sauer)

Artikkelside

tekst

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt textr eller texti; av latin textus ‘vev’

Betydning og bruk

trykte eller skrevne ord satt sammen i en helhet slik at de gir mening, for eksempel i en bok, en artikkel eller en e-post;
sammenhengende mengde av skrevne ord
Eksempel
- en bok med mange bilder og lite tekst;
- teksten er uleselig flere steder;
- skriv en kort tekst om prosjektet
- - lovtekst
  - originaltekst
ord til en melodi
Eksempel
- både tekst og melodi var av Alf Prøysen
- - sangtekst
utdrag fra Bibelen eller bibelsted som utgangspunkt for en preken
Eksempel
- teksten i dag er hentet fra evangeliet etter Johannes
oversettelse eller gjengivelse av tale i et fjernsynsprogram, en film eller lignende, som blir vist nederst på skjermen;
undertekst (1);
til forskjell fra dubbing
i typografi: stor skriftstørrelse;
20-punkts kegel

Faste uttrykk

holde seg til teksten
holde seg til temaet som var planlagt
lese noen teksten
irettesette noen
mamma leste oss teksten da vi kom for sent hjem

Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

hel, uten unntak;
i fullt omfang
Eksempel
- bruke all fritiden sin på idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldrene;
- det er tydelig for all verden;
- spise opp all maten;
- i all framtid;
- i all evighet;
- all slags folk;
- han forstod ikke alt de sa;
- hun har vært konservativ all sin tid;
- i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
- være lei av alt bråket;
- hvorfor alt dette oppstyret?
- la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
- med all mulig velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til bekymring
hva som helst;
enhver form for
Eksempel
- all mat er ikke like god;
- alle ting fikk større betydning;
- alt håp er ute;
- det går over all forstand
hver eneste;
hver og en
Eksempel
- ikke alle dager er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vært gjort i alle år;
- det er på alle måter et godt tilbud;
- se en sak fra alle sider
- brukt som substantiv:
  alle og enhver;
  alles øyne hvilte på henne;
  alle må registrere seg
brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
det hele;
det eneste
Eksempel
- alt er ikke sagt i denne saken;
- alt var bedre før;
- ikke for alt i verden!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det rareste av alt;
- være med på alt som er gøy;
- musikken betyr alt for ham;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
- vi sprang alt det vi orket;
- de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele;
alt mulig;
jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting ble bedre etterpå;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med;
avhengig av
alt etter forholdene;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all korthet ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadd
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle;
betale én gang for alle

Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

mengd, mengde

substantiv hokjønn

Opphav

av mang

Tyding og bruk

stort tal;
stort kvantum, masse
Døme
- ei heil mengd med folk;
- plukke mengder av blomstrar;
- det har kome ei mengd snø
så eller så mykje;
kvantum, masse;
tal (3)
Døme
- ei høveleg mengd feitt i kosten
- - kalorimengd
  - nedbørmengd
i matematikk: samling av element (7)
Døme
- endeleg mengd;
- uendeleg mengd;
- tom mengd
- - delmengd
i bunden form eintal: storhopen, dei fleste;
allmenta, massen
Døme
- skilje seg ut frå mengda
i bunden form eintal: samling av menneske;
folkemasse, folkemengd (1)
Døme
- oppdage ein kjenning i mengda

Artikkelside

mengje, menge

mengja, menga

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

blande, røre (i hop)
Døme
- mengje mjølet med vatn;
- mengje i hop;
- mengje saman

Faste uttrykk

mengje seg
ha hopehav med, vere saman med
han ville ikkje mengje seg med dei andre gjestene

Artikkelside

tonn

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk; same opphav som tønne

Tyding og bruk

måleining for masse = 1000 kilogram;
symbol t
Døme
- skulpturen veide fleire tonn
brukt i genitiv: tyngda eller lasteevna til eit fartøy
Døme
- ti tonns akseltrykk;
- 15-tonns lastebåt
stor mengde
Døme
- han åt eit tonn komle til middag
om eldre forhold: registertonn

Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
Døme
- dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
- ein halv liter;
- to og ein halv
- brukt som substantiv
  ikkje det halve;
  det halve hadde vore meir enn nok;
  ein halv må vere lov
om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
halvfull, halvfylt
Døme
- ei halv flaske;
- ta ein halv øl;
- båten gjekk med halv fart
om klokkeslett: 30 minutt før heil time
Døme
- klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
som utgjer opp til halvdelen av noko;
delvis (2), nesten
Døme
- oppleve det som ein halv fridag;
- ein halv siger
brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
Døme
- han sa det halvt i spøk;
- dei sat halvt smilande;
- ho stirra halvt forbi han
om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
Døme
- ein halv lovnad;
- eit halvt svar;
- ta halve standpunkt

Faste uttrykk

ei halv ei
ei halvflaske brennevin
ha ei halv ei på innerlomma
ein halv gong
femti prosent (meir);
ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
utgiftene vart ein halv gong større;
dreie mutteren ein halv gong til;
den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
flagge på halv stong
la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
halvt om halvt
(etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
med eit halvt auge
med ein gong, med å sjå berre lausleg
at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
på halv tolv
ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
på skeive
med hatten på halv tolv;
det har gått litt på halv tolv i det siste

Artikkelside

ein halv gong

Tyding og bruk

femti prosent (meir);

ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande;

Sjå: halv

Døme

utgiftene vart ein halv gong større;
dreie mutteren ein halv gong til;
den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda

Artikkelside

demolere

demolera

verb

Uttale

demoleˊre

Opphav

gjennom fransk, frå latin de- og moles ‘(stor) mengde, masse’; jamfør de-

Tyding og bruk

rive ned eller øydeleggje bygning, anlegg (1) eller liknande

Døme

demolere eit militæranlegg;
fleire installasjonar frå sokkelen blir demolerte

Artikkelside

bensinforbruk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forbruk av bensin (i eit tidsrom)
mengde bensin eit køyretøy bruker for å tilbakeleggje ein avstand

Artikkelside

graduere

graduera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

avpasse i grad eller mengde;
inndele i grader
særleg om utanlandske forhold: ta slutteksamen ved skule eller universitet

Artikkelside

mettingsgrad

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

forhold mellom ei oppløyst mengde av eit stoff og den mengda som er mogleg å løyse opp ved full metting, uttrykt i prosent

Artikkelside

datagrunnlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mengde og type data ein bruker som grunnlag for konklusjonar, vurderingar eller avgjerder

Døme

mangle naudsynt datagrunnlag;
bruke helseopplysningar som datagrunnlag;
påstanden byggjer på eit falskt datagrunnlag

Artikkelside

Side 1 av 33

Resultat per side: