Nynorskordboka
graduere
graduera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å gradueraå graduere | graduerer | graduerte | har graduert | graduer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
graduert + substantiv | graduert + substantiv | den/det graduerte + substantiv | graduerte + substantiv | graduerande |
Opphav
frå mellomalderlatinTyding og bruk
- avpasse i grad eller mengde;inndele i grader
- særleg om utanlandske forhold: ta slutteksamen ved skule eller universitet