Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
83 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

med hjelp av

Betydning og bruk

ved å bruke, benytte seg av;
Se: hjelp
Artikkelside

teinefiske

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å fiske med hjelp av teine (1)
Artikkelside

sekkehjul

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

høy tralle (1 med to små hjul, to håndtak og klaff som kan felles ned for transport av mindre kolli;
Eksempel
  • de flyttet kartonger med hjelp av sekkehjulet
Artikkelside

hjelp

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hjǫlp

Betydning og bruk

  1. det å hjelpe, støtte, berging;
    Eksempel
    • det var ingen hjelp i det;
    • når nøden er størst, er hjelpen nærmest;
    • ta tiden til hjelp;
    • søke hjelp hos en psykiater;
    • takk for hjelpen;
    • gi hjelp;
    • sende hjelp;
    • hente hjelp;
    • komme en til hjelp;
    • få hjelp;
    • rope om hjelp
  2. Eksempel
    • ha lite hjelp på gården

Faste uttrykk

  • med hjelp av
    ved å bruke, benytte seg av
  • ved egen hjelp
    med egen kraft;
    på egen hånd
    • komme løs ved egen hjelp
  • ved hjelp av
    ved å bruke, benytte seg av;
    forkortet vha.
Artikkelside

utvasking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å vaske grundig;
    Eksempel
    • utføre utvasking av huset
  2. det å fjerne (blant annet faste partikler) med hjelp av væske
    Eksempel
    • utvasking av miljøgifter
Artikkelside

kniple

verb

Opphav

av lavtysk knüppeln

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun knipler blonder
  • brukt som adjektiv:
    • en kniplet brikke
Artikkelside

kartprojeksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av kart (2 og projeksjon

Betydning og bruk

avtegning av (en del av) jordoverflaten eller et himmelegeme på en flate med hjelp av gradnett av forskjellig slag
Artikkelside

hermetisk

adjektiv

Opphav

av fransk hermétique, av middelalderlatin hermeticus; etter navnet til guden Hermes Trismegistos, grunnleggeren av alkymien og kunsten å gjøre kar lufttette med hjelp av magiske segl

Betydning og bruk

  1. om matvare: konservert ved å være sterilisert og nedlagt i lufttett boks eller lignende
    Eksempel
    • hermetiske kjøttkaker;
    • hermetiske tomater;
    • hermetisk mais
  2. som ikke lar noe komme inn;
    fullstendig avstengt
    Eksempel
    • piggtrådgjerder og hermetiske sperringer;
    • et hermetisk romanunivers
    • brukt som adverb
      • holde dører og vinduer hermetisk lukket
Artikkelside

kobberstikk, kopperstikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. grafisk teknikk der en graverer eller etser motivet inn i en plate av kobber før det overføres til papir
  2. bilde trykket med hjelp av en gravert eller etset plate av kobber
Artikkelside

keramiker

substantiv hankjønn

Opphav

av keramikk

Betydning og bruk

kunsthåndverker som lager og dekorerer keramikk (2)
Eksempel
  • keramikeren former krukker med hjelp av en dreieskive
Artikkelside

Nynorskordboka 73 oppslagsord

med hjelp av

Tyding og bruk

takka vere, på grunn av;
Sjå: hjelp
Artikkelside

titteskap, titteskåp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. lukka, skapliknande monter som med hjelp av ei linse i kikholet gjer bileta inni fleirdimensjonale
  2. skjemtande: fjernsynsapparat
    Døme
    • sitje og glo i titteskapet
Artikkelside

teksthandsaming

substantiv hokjønn

Opphav

av engelsk text processing

Tyding og bruk

utforming og redigering av tekst, særleg med hjelp av digitalt verktøy;
Artikkelside

tekstbehandling

substantiv hokjønn

Opphav

av engelsk text processing

Tyding og bruk

utforming og redigering av tekst, særleg med hjelp av digitalt verktøy;
Artikkelside

teinefiske

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å fiske med hjelp av teine (1)
Artikkelside

segle, sigle 3

segla, sigla

verb

Opphav

norrønt sigla

Tyding og bruk

  1. kome seg fram eller flytte seg med hjelp av segl og vind;
    frakte eller reise med seglskip eller anna fartøy
    Døme
    • skuta segler godt;
    • skipet seglde forbi;
    • vi seglde utover fjorden;
    • dei segler etter landemerke;
    • segle langs heile kysten;
    • skuta kom seglande inn fjorden
  2. vere regelmessig (i rute) på sjøen
    Døme
    • båten seglde på Sør-Amerika;
    • han seglde i fem år som stuert
  3. drive eller flyte med vind og straum
    Døme
    • stokken segler nedover elva
  4. fare glidande eller svivande gjennom lufta;
    flyte på vengene, sveve (1)
    Døme
    • ørna seglde høgt oppe på himmelen;
    • luftballongen segler over åkrane;
    • ballen kom seglande rett gjennom vindauget
  5. Døme
    • han ramla og seglde heile bakken ned på bakenden;
    • bilen segler ut i grøfta;
    • ølglaset seglde nedover bardisken
  6. gå;
    Døme
    • frua seglde inn døra;
    • kome seglande
  7. Døme
    • segle over ende;
    • han seglde over dørstokken
  8. drive eller røre seg lett og uanstrengt frå ein ting til ein annan
    Døme
    • han seglde gjennom eksamenane;
    • ho segler gjennom livet

Faste uttrykk

  • segle akterut
    ikkje halde følgje med;
    falle eller liggje etter;
    bli akterutsegla (2)
    • laget segler akterut på tabellen;
    • gruppa seglde akterut i lønskampen
  • segle i medvind
    ha medgang
  • segle inn
    tene på fraktinntekter
    • handelsflåten seglde inn store summar
  • segle opp
    ha framgang;
    bli (meir) kjend og populær
    • ho segler opp som ein heit kandidat til leiarvervet
  • segle sin eigen sjø
    overlate til seg sjølv
Artikkelside

trekning

substantiv hokjønn

Opphav

av trekkje og -ning (2

Tyding og bruk

  1. det å avgjere noko på slump, til dømes med hjelp av lodd;
    Døme
    • trekning i lotteriet
  2. ukontrollert stramming av muskel;
    Døme
    • få ei trekning i andletet
Artikkelside

trekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å trekkje
    Døme
    • trekking av tenner
  2. det å avgjere på slump, til dømes med hjelp av lodd;
    Døme
    • trekking i lotteriet
  3. ukontrollert muskelrørsle;
    Døme
    • få trekkingar i fjeset
Artikkelside

truge 3, true

truga, trua

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

  1. tvinge eller presse med hjelp av skremsler;
    kome med trugsmål;
    jamfør trugande (1)
    Døme
    • truge nokon med kniv;
    • truge til seg pengar;
    • han vart truga til å la saka liggje;
    • truge med streik;
    • han trugar med å politimelde henne;
    • ho truga i seg maten;
    • han både lokka og truga
  2. overtale, nøyde
    Døme
    • dei laut trugast til bords
  3. vere ein trugsel for;
    verke farleg (for);
    jamfør trugande (2)
    Døme
    • fienden trugar landet;
    • det trugar med regn;
    • huset trugar med å rase saman;
    • fleire hus var truga av brannen;
    • stoda hans er truga;
    • sigeren var aldri truga

Faste uttrykk

  • truge på livet
    kome med trugsler om å drepe
    • han truga henne på livet;
    • dei kjende seg truga på livet
Artikkelside

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gje att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: gje ei (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han vart skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
  • stå skrive
    vere ei allmenngyldig sanning
Artikkelside