Avansert søk

60 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

marsj 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør marsjere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er fem timers marsj mellom hyttene
  2. ordnet, taktfast gang;
    forflytning av en tropp
    Eksempel
    • kompaniet er på marsj
  3. musikkstykke i to- eller firedelt takt til å marsjere etter
    Eksempel
    • spille en marsj

Faste uttrykk

  • blåse en lang marsj i
    ikke bry seg om;
    gi en god dag i
    • blåse en lang marsj i røykeforbudet
  • stå på stedet marsj
    ikke komme videre;
    stå og trø på samme sted
  • under marsjen
    mens tiden går;
    underveis i arbeidet
    • det ordner seg under marsjen

marsj 2

interjeksjon

Opphav

fra fransk , av marcher ‘marsjere’

Betydning og bruk

  1. som utrop, befaling eller kommando: marsjer!
    Eksempel
    • fremad marsj!
  2. gå!
    Eksempel
    • marsj inn i huset!
    • marsj i seng!

parademarsj

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. høytidelig marsj (1, 2) ved en parade
  2. i overført betydning: konkurranse eller lignende som en vinner så lett at det kan betraktes som oppvisning
    Eksempel
    • sisteetappen ble en ren parademarsj for laget
  3. musikkstykke i marsjtakt beregnet for parader og lignende

under marsjen

Betydning og bruk

mens tiden går;
underveis i arbeidet;
Sjå: marsj
Eksempel
  • det ordner seg under marsjen

blåse en lang marsj i

Betydning og bruk

ikke bry seg om;
Sjå: marsj
Eksempel
  • blåse en lang marsj i røykeforbudet

stå på stedet marsj

Betydning og bruk

ikke komme videre;
stå og trø på samme sted;
Sjå: marsj

trio

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk; jamfør tri-

Betydning og bruk

  1. musikkstykke for tre instrumenter;
    (mellom)del i menuett eller marsj (opprinnelig skrevet for tre instrumenter)
  2. gruppe på tre musikere
    Eksempel
    • en trio spilte til dans
  3. gruppe på tre personer
    Eksempel
    • i angrep har laget en fryktet trio

bryllupsmarsj

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

marsj som spilles mens brudeparet går framover kirkegulvet
Eksempel
  • Mendelssohns bryllupsmarsj

tilbaketog

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ferd, marsj tilbake, retrett
Eksempel
  • en hær på tilbaketog;
  • partiet er på fullt tilbaketog i boligspørsmålet

marsjtakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 29 oppslagsord

marsj 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør marsjere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er fem timars marsj mellom hyttene
  2. ordna, taktfast gang;
    Døme
    • kompaniet er på marsj
  3. musikkstykke i to- eller firedelt takt til å marsjere etter
    Døme
    • spele ein marsj

Faste uttrykk

  • blåse ein lang marsj i
    ikkje bry seg om;
    gje ein god dag i
    • bileigarar som blæs ein lang marsj i klimautsleppet
  • stå på staden marsj
    stå og trø på same staden;
    ikkje kome vidare
  • under marsjen
    mens tida går;
    undervegs i arbeidet
    • det ordnar seg under marsjen

marsj 2

interjeksjon

Opphav

frå fransk , av marcher ‘marsjere’

Tyding og bruk

  1. i utrop, befaling eller kommando: marsjer!
    Døme
    • framover marsj!
    • på staden marsj!
  2. gå!
    Døme
    • marsj i seng!

parademarsj

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. høgtideleg marsj (1, 2) ved ein parade
  2. i overført tyding: konkurranse eller liknande som ein vinn så lett at ein kan sjå det som ei oppvising
    Døme
    • finalen vart ein rein parademarsj
  3. musikkstykke i marsjtakt laga for paradar og liknande

slutta orden

Tyding og bruk

rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass;
Sjå: orden
Døme
  • drill og marsj er former for slutta orden

under marsjen

Tyding og bruk

mens tida går;
undervegs i arbeidet;
Sjå: marsj
Døme
  • det ordnar seg under marsjen

blåse ein lang marsj i

Tyding og bruk

ikkje bry seg om;
Sjå: marsj
Døme
  • bileigarar som blæs ein lang marsj i klimautsleppet

stå på staden marsj

Tyding og bruk

stå og trø på same staden;
ikkje kome vidare;
Sjå: marsj

marsjtakt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

pakning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. omslag, emballasje;
    Døme
    • ei pakning med seks øl
  2. mengd av utstyr ein fraktar med seg;
    Døme
    • 30 kilometer marsj med pakning
  3. gummiskive eller anna tettemiddel i kran, ventil, maskin eller liknande
    Døme
    • skifte pakninga på vannkrana

protesttog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk