Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2260 treff

Bokmålsordboka 1116 oppslagsord

mange

adjektiv

Betydning og bruk

jamfør mang en /
  • tallrike, atskillige, ikke så få
    • det er mange skjær i sjøen – også: det er mange farer;
    • hvor mange er dere?
    • klokka er mange – det er sent;
    • mange ganger om dagen
  • som substantiv:
    • mange forlot møtet

Faste uttrykk

  • mange takk
    brukt for å uttrykke stor takknemlighet
Artikkelside

snødag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dag da det faller mye snø, eller det ligger mye snø
Eksempel
  • sesongens første snødager førte til såpeglatte veier;
  • på vinterens beste snødager er mange folk på fjellet
Artikkelside

snurt 2

adjektiv

Opphav

beslektet med snerpe (2 og snurpe

Betydning og bruk

småfornærmet;
Eksempel
  • et ganske snurt publikum;
  • en snurt mine;
  • det var mange snurte ansikter
Artikkelside

snirklete, snirklet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har mange kurver og buer
    Eksempel
    • en snirklete håndskrift
  2. som ikke er beint fram;
    omstendelig
    Eksempel
    • uttrykke seg snirklete;
    • en gammelmodig, snirklete stil
Artikkelside

tettbygd, tettbygget

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har mange hus
    Eksempel
    • et tettbygd strøk
  2. Eksempel
    • en tettbygd mann
Artikkelside

tex

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

enhet for trådtykkelse som angir hvor mange gram 1000 meter av et garn veier
Artikkelside

teambuilding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

tiˊmbilding

Opphav

fra engelsk team building

Betydning og bruk

det å utvikle samarbeidsevne i en gruppe som skal arbeide med noe sammen
Eksempel
  • firmaet brukte mange ressurser på teambuilding
Artikkelside

teateroppsetning, teateroppsetting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

oppsetning (1) av et teaterstykke
Eksempel
  • en teateroppsetning med mange kjente skuespillere
Artikkelside

tegn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt teikn eller tákn

Betydning og bruk

  1. fenomen eller foreteelse som viser eller symboliserer noe
    Eksempel
    • gjøre korsets tegn;
    • ikke vise tegn til anger;
    • det er ikke tegn til at det blir kuldegrader;
    • dette er et tegn på at vi gjør noe riktig;
    • visse tegn tyder på rekordavling;
    • vise tegn til bedring
  2. symbol for et betydningsinnhold, særlig om del av alfabet eller skriftsystem
    Eksempel
    • det japanske skriftspråket har mange ulike tegn
  3. håndbevegelse og mimikk brukt som en språklig enhet i tegnspråk (1)
  4. kroppbevegelse eller signal brukt for å gi en kort, enkel beskjed
    Eksempel
    • han gav tegn om at de skulle være stille;
    • sjåføren gav tegn om at han skulle til venstre
  5. Eksempel
    • tegn i tiden;
    • økt energinivå er et godt tegn;
    • gårsdagens tap var et dårlig tegn for resten av sesongen

Faste uttrykk

  • tegn i sol og måne
    tegn som tyder på at noe kommer til å hende
Artikkelside

surring 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av surre (1

Betydning og bruk

  1. susende lyd
    Eksempel
    • surring av innsekter
  2. det å steke med svak varme
    Eksempel
    • surring av løk
  3. det å rote (2, 4) eller vimse;
    Eksempel
    • etter mange år med surring kom prosjektet i havn
Artikkelside

Nynorskordboka 1144 oppslagsord

mange

adjektiv

Opphav

fleirtal av mang

Tyding og bruk

  1. talrike, atskillege, ikkje få
    Døme
    • mange stader;
    • mange gonger;
    • for mange år sidan;
    • mange slag av bær og frukt
  2. brukt som substantiv, særleg om personar
    Døme
    • mange av dei kom ikkje;
    • det er mange som har ferie no

Faste uttrykk

  • mange om beinet
    mange som kappast om eit gode
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals
  • mange takk
    brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam
Artikkelside

snødag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dag da det fell mykje snø, eller det ligg mykje snø
Døme
  • dei første snødagane i år førte til glatte vegar;
  • på dei beste snødagane er det mange i skitrekket
Artikkelside

snubletråd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. snor som løyser ut ein alarm eller liknande når nokon kjem borti henne;
    Døme
    • leilegheita var full av snubletrådar og feller;
    • utløyse ei bombe med hjelp av ein snubletråd
  2. i overført tyding: noko som fort kan hindre ein i å oppnå noko;
    knep, triks
    Døme
    • dette budsjettforslaget inneheld mange snubletrådar
Artikkelside

snu på krona

Tyding og bruk

vurdere nøye kva ein brukar penger på;
vere sparsam;
Sjå: snu
Døme
  • med auka prisar må mange snu på krona
Artikkelside

snirklete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har mange kurver og bogar
    Døme
    • ei snirklete handskrift
  2. som ikkje er beint fram;
    omstendeleg
    Døme
    • ein gammalvoren, snirklete stil
Artikkelside

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Tyding og bruk

  1. sette i rørsle rundt ein (tenkt) akse;
    Døme
    • mora snudde seg mot døtrene;
    • han stansar og snur seg;
    • snu hovudet;
    • snu på seg i senga;
    • snu trøya fordi ho var på vranga
  2. ta ei ny retning;
    Døme
    • dei snudde og gjekk heim;
    • vinden snudde;
    • snu båten opp mot vinden;
    • snu heim att
  3. peike i ei viss lei
    Døme
    • den sida som snur ut
  4. i overført tyding: prøve å få noko til å endre seg
    Døme
    • forsøke å snu trenden;
    • dei har prøvd å snu utviklinga

Faste uttrykk

  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • snu om
    • endre til motsett retning
      • ho snudde om og forlét rommet;
      • snu skuta om;
      • vegen var stengd, så vi måtte snu om
    • endre framgangsmåte eller meining
      • vi kan ikkje snu om på avgjerda no
  • snu på flisa
    prøve ein ny framgangsmåte
  • snu på hovudet
    sjå frå ein heilt annan synsvinkel;
    gjere slik at noko blir oppfatta heilt annleis;
    jamfør setje/stille saka på hovudet
    • snu saka på hovudet;
    • livet hans vart heilt snudd på hovudet
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • ho snudde på hælen og sprang heim
    • skifte meining brått;
      ombestemme seg brått
      • leiinga snudde på hælen i saka
  • snu på krona
    vurdere nøye kva ein brukar penger på;
    vere sparsam
    • med auka prisar må mange snu på krona
Artikkelside

gårete

adjektiv

Tyding og bruk

som har (mange) gårer (1;
Døme
  • gårete sjø;
  • vere gårete i andletet av gråt
Artikkelside

søkje seg til

Tyding og bruk

vende seg til for å få studieplass, arbeid eller liknande;
Sjå: søkje
Døme
  • søkje seg til ein skule nær bustaden;
  • mange søkjer seg til andre yrke
Artikkelside

tettbygd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har mange hus
    Døme
    • tettbygde strøk
  2. Døme
    • ein tettbygd mann
Artikkelside

søkje 1, søke 1

søkja, søka

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. leite etter noko eller nokon som har forsvunne;
    prøve å finne
    Døme
    • søkje etter overlevande;
    • hjelpemannskap har søkt i heile natt
  2. leite etter noko eller nokon som ein har lyst på eller behov for;
    forsøke å skaffe seg
    Døme
    • bedrifta har søkt etter nye tilsette;
    • han søkjer på internett for å finne informasjon
  3. vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
    Døme
    • søkje hjelp;
    • søkje Gud;
    • guten søkjer trøyst hos faren;
    • ho søkte venskap
    • brukt som adjektiv:
      • ei søkjande sjel
  4. gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • søkje lege;
    • laksen søkjer opp i elvane for å gyte;
    • båtane søkte hamn i uvêret
  5. skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
    Døme
    • søkje ei stilling;
    • søkje på sommarjobb;
    • søkje stipend;
    • søkje om løyve;
    • han søkjer om å få dekt reiseutgiftene

Faste uttrykk

  • søkje lykka
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør prøve lykka
    • familien søkjer lykka i heimbygda;
    • fotballspelaren søkte lykka i utlandet
  • søkje opp
    leite etter;
    finne fram
    • søkje opp namnet på nettet
  • søkje seg til
    vende seg til for å få studieplass, arbeid eller liknande
    • søkje seg til ein skule nær bustaden;
    • mange søkjer seg til andre yrke
Artikkelside