Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
17 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
manet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
marr
‘hav, sjø’ og
neta
‘nesle’
;
opprinnelig ‘havnesle’
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for frittsvømmende dyr med geléaktig, skålfomet kroppsform
;
jamfør
stormanet
og
småmanet
Artikkelside
mane
verb
Vis bøyning
Opphav
av
mellomnorsk
mana
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
påvirke, oppfordre, formane, egge
Eksempel
mane
til ettertanke
brukt som
adjektiv
:
et
manende
blikk
øve makt over ved besvergelser
;
påkalle, kalle (fram)
;
trylle
(1)
Eksempel
mane
fram vonde minner
;
mane
bort skrømt
Artikkelside
småmanet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten manet i klassen
nesledyr
;
jamfør
stormanet
Artikkelside
meduse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
Medousa
, et uhyre i
gresk
mytologi
Betydning og bruk
gelélignende skjerm-
eller
klokkeformet
polyppdyr
i et stadium der det svømmer fritt omkring
;
manet
Artikkelside
brennmanet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
brenne
(
1
I)
Betydning og bruk
manet
som framkaller brennende svie i huden ved berøring
;
Cyanea capillata
Artikkelside
glassmanet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
glassklar
manet
med
nesleceller
;
Aurelia aurita
Artikkelside
gople
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
manet
Artikkelside
draugspy
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
glye
manet
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
manet
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
marr
‘hav, sjø’ og
neta
‘nesle’
;
opphavleg ‘havnesle’
Tyding og bruk
samnemning for frittsymjande dyr med geléaktig, skålforma kroppsform
;
jamfør
stormanet
og
småmanet
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
Artikkelside
småmanet
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten manet i klassa
nesledyr
;
jamfør
stormanet
Artikkelside
brenne seg
Tyding og bruk
Sjå:
brenne
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
Døme
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
Døme
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
brennmanet
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
brenne
(
1
I)
Tyding og bruk
manet
som lagar brennande svie i huda når ein kjem innåt henne
;
Cyanea capillata
Artikkelside
glasmanet
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
glasklar
manet
med
nesleceller
;
Aurelia aurita
Artikkelside
draugspy
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
glye
(3)
manet
Artikkelside
meduse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
Medousa
, eit uhyre i
gresk
mytologi
Tyding og bruk
geléliknande skjerm-
eller
klokkeforma
polyppdyr
i eit stadium der det sym fritt omkring
;
manet
Artikkelside
gople
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
manet
froskeegg
Artikkelside