Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
162 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

måling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt mæling

Betydning og bruk

det å måle (1)
Eksempel
  • foreta målinger av luftforurensningen
Artikkelside

høyde 2

substantiv hankjønn

høgde 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til forskjell fra bredde (1, 1) og lengde (1)
    Eksempel
    • måling av høyde;
    • høyden fra gulv til tak er tre meter
  2. nivå i forhold til et lavere nivå
    Eksempel
    • flyet taper høyde
  3. i musikk: øverste tonene i skalaen eller i en stemme;
    jamfør tonehøyde
    Eksempel
    • stemmen bar i høyden
  4. grad av størrelse, utvikling eller lignende
    Eksempel
    • på høyden av karrieren;
    • prisene når nye høyder;
    • ikke være helt på høyden
  5. Eksempel
    • hoppe høyde;
    • bli norgesmester i høyde

Faste uttrykk

  • høyde over havet
    fastsatt mål på hvor høyt noe ligger over havflaten;
    forkortet hoh.
    • 1000 meters høyde over havet
  • i høyden
    • oppover
      • stable i høyden
    • maksimalt, ikke mere enn
      • det er snakk om uker eller i høyden noen få måneder
  • på høyde med
    • like god
      • vi er på høyde med våre konkurrenter
    • på omtrent samme breddegrad som
  • på høyde med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • politiet er på høyde med situasjonen;
    • hun følte seg ikke på høyde med situasjonen
  • ta høyde for
    ta med i beregningen
    • de har tatt høyde for at det verst tenkelige kan skje
Artikkelside

seismograf

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

apparat til registrering og måling av jordskjelv (1) og annen seismisk aktivitet
Artikkelside

radiologisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder radiologi

Faste uttrykk

  • radiologisk datering
    det å fastsette alderen på gjenstander ut fra måling av hvor langt nedbrytningen av radioaktive stoffer i materialet er kommet;
    jamfør C14-datering
Artikkelside

poeng

substantiv intetkjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; fra latin

Betydning og bruk

  1. tallverdi brukt til måling og gradering
    Eksempel
    • få 100 poenger i pilkast;
    • mangle to poenger på å komme inn på skolen;
    • reallønnen steg to poenger;
    • taleren skåret mange poenger
  2. vesentlig eller slående moment;
    hovedsak, kjerne
    Eksempel
    • poenget er at politikken er forandret;
    • en vits uten poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spille uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • vinne/seire på poeng
    vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)
    • bokseren seirer på poeng;
    • jeg vant til slutt på poeng
Artikkelside

fra 2, ifra

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; samme opprinnelse som fram

Betydning og bruk

  1. brukt for å angi utgangspunkt ved sted eller rom;
    med utgangspunkt i
    Eksempel
    • reise fra Bergen;
    • komme fra jobb;
    • trafikken fra fjellet;
    • komme fra alle kanter;
    • fra lufta kunne vi se hele byen
    • brukt som adverb
      • sparke fra;
      • båten bare driver fra
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
    Eksempel
    • fra Lindesnes til Nordkapp;
    • fra ende til annen;
    • fra topp til tå;
    • fra hånd til munn;
    • 50 m fra stranda;
    • aldersgrensen er fra 18 år og oppover
  3. ved utgangspunktet for tid
    Eksempel
    • fra gammelt av;
    • fra morgen til kveld;
    • fra da av reiste jeg heller alene;
    • fra mars til oktober;
    • fra først til sist;
    • fra evighet til evighet
  4. ved utvikling, endring
    Eksempel
    • vokse fra gutt til mann;
    • fra larve til sommerfugl;
    • avansere fra fenrik til løytnant
  5. med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
    Eksempel
    • være fra Skien;
    • stamme fra apene;
    • snøen fra i fjor;
    • funn fra oldtiden;
    • en bok fra 1986;
    • hilse fra noen;
    • fritt oversatt fra tysk;
    • blø fra såret;
    • ordre fra høyeste hold
    • brukt som adverb
      • hvor har du det fra?
  6. ved fjerning, atskillelse eller avstand i forhold til
    Eksempel
    • du må ikke forsvinne fra meg;
    • hun reiste seg fra stolen;
    • flykte fra landet;
    • rømme fra hele situasjonen;
    • flytte fra byen;
    • være borte fra arbeid;
    • gå fra bordet;
    • ta fra hverandre en klokke;
    • leve sammen til de skilles eller dør fra hverandre;
    • si fra seg retten;
    • koble av fra maset;
    • bordet står fra veggen
    • brukt som adverb
      • fra totalsummen skal denne summen trekkes fra;
      • du må bare si fra

Faste uttrykk

  • falle fra
    • dø
    • forlate, svikte;
      slutte
  • fra eller til
    uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
    • det spiller liten rolle fra eller til
  • fra seg
    ukontrollert, desperat, vill
    • sauene var fra seg av skrekk
  • fra tid til annen
    av og til
  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • fra … til …
    brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende
    • utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
  • til og fra
    fram og tilbake
  • til å komme fra
    brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
    • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
    • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
  • vokse fra
    bli for stor for
    • slike barnslige leker hadde hun vokst fra
Artikkelside

datering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. påføring av dato
    Eksempel
    • datering av varer;
    • brevet manglet datering
  2. tidfesting
    Eksempel
    • absolutt datering;
    • datering av fossiler

Faste uttrykk

  • radiologisk datering
    det å fastsette alderen på gjenstander ut fra måling av hvor langt nedbrytningen av radioaktive stoffer i materialet er kommet;
    jamfør C14-datering
Artikkelside

vinkelmåler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(halv)sirkelformet skive med gradinndeling, brukt til måling av vinkler;
Artikkelside

takymeter

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk takhys ‘rask’ og -meter

Betydning og bruk

landmålerinstrument til hurtig måling av avstander og høydeforskjeller
Artikkelside

gjengelære

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør lære (2

Betydning og bruk

verktøy til måling av gjenge (1, 2)
Artikkelside

Nynorskordboka 114 oppslagsord

måling 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt mæling

Tyding og bruk

Døme
  • meteorologiske målingar
Artikkelside

måling 2

substantiv hokjønn

Opphav

av måle (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • drive med måling av huset
  2. Døme
    • sysle med måling og teikning på fritida
  3. farge til å måle (2 med
    Døme
    • ein boks måling;
    • målinga er ikkje tørr enno;
    • målinga skalar av
Artikkelside

umåla

adjektiv

Opphav

jamfør måle (2

Tyding og bruk

som ikkje har vorte påført måling
Døme
  • umåla rom;
  • inni er huset umåla
Artikkelside

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. som har stor masse;
    Døme
    • ein tjukk stolpe;
    • ha tjukke fingrar;
    • låra har vorte tjukkare i det siste;
    • eg likar å vere litt tjukk
  2. med stor tjukn (1);
    med stort tverrmål
    Døme
    • isen er fleire meter tjukk;
    • huset har tjukke vegger;
    • lese ei tjukk bok;
    • støvet låg i tjukke lag oppå skapet;
    • leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva;
    • ha tjukke briller
  3. som har einskilde delar som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras;
    • gå inn i tjukke skogen;
    • bu midt i tjukke byen;
    • det var tjukt med folk
  4. som er laga av grove og varme materiale
    Døme
    • kle på seg ei tjukk jakke;
    • pakke seg inn i eit tjukt teppe
  5. om væske: som flyt tungt;
    Døme
    • tjukk måling;
    • gjere sausen tjukk og god
  6. om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
    Døme
    • tjukk luft;
    • tjukk røyk;
    • skyene var tjukke og mørke
  7. om røyst: som skurrar eller læt ureint
    Døme
    • vere tjukk i mælet;
    • røysta vart tjukk av gråt
  8. om talemål: utprega, folkeleg (2)
    Døme
    • prate eit tjukt sognemål;
    • ha ein tjukk aksent
  9. om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside

titankvitt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvitt pigment av titandioksid som blir brukt i mellom anna måling
Artikkelside

skipsmåling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spesiell måling (2, 3) som blir brukt på skip og som beskyttar mot rust og tilgroing
Artikkelside

temperafarge

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

farge med emulsjon av til dømes egg, olje eller voks, brukt til måling (2, 2)
Artikkelside

trykk 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å trykkje (1);
    kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt eller liknande;
    Døme
    • trykket mot underlaget;
    • det er dårleg trykk på springvatnet;
    • kjenne eit trykk for brystet
  2. stor interesse;
    pågang
    Døme
    • det er stort trykk på snøggbåtane i turistsesongen;
    • no blir det full trykk på treninga;
    • få meir fart og trykk på arbeidet
  3. Døme
    • gje etter for trykket
  4. framheving av ei staving ved fonetiske middel;
    Døme
    • ordet har trykk på første staving
  5. framheving av eit ord i eit utsagn
    Døme
    • ho legg trykk på ordet «veldig»
  6. teknikk for å trykkje (5) tekst eller bilete
    Døme
    • ulike teknikkar innan trykk og måling
  7. bilete som er trykt
  8. mindre, trykt publikasjon;
    jamfør særtrykk
Artikkelside

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over, særleg med handa;
    Døme
    • stryke nokon over håret;
    • stryke seg over munnen med handbaken;
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. glatte med strykejern
    Døme
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    slette ut, fjerne
    Døme
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • heile kapitalen vart stroken;
    • sinnet var som stroke av henne
  4. la gå ut;
    sløyfe
    Døme
    • stryke som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Døme
    • stryke av seg lua
  6. stryke på i eit tynt lag;
    Døme
    • stryke på måling
  7. føre boge over strengene på strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  8. ikkje (la) bestå (1)
    Døme
    • stryke ein kandidat til eksamen;
    • ho strauk i matte
  9. presse rogn og mjølke ut av fisk
    Døme
    • stryke laksen
  11. fare snøgt;
    Døme
    • stryke på dør;
    • stryke av garde;
    • flya stryk like over hustaka;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
  • stryke med
    setje livet til;
    døy;
    gå tapt
    • ein hest strauk med i ein låvebrann;
    • fleire millionar kroner kan stryke med
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

stase

stasa

verb

Tyding og bruk

gjere staseleg
Døme
  • rommet var stasa med blomar og lauv

Faste uttrykk

  • stase opp/til/ut
    pynte, pryde
    • han stasar seg opp i mørk dress;
    • ho var stasa opp i kjole og høghæla sko;
    • han stasa til båten med måling;
    • ho stasar seg ut til festen
Artikkelside
Side 1 av 12