Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
7 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
lystre
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
lusteren
;
beslektet
med
lyd
(
1
I)
og
lyde
(
1
I)
Betydning og bruk
rette seg etter
;
være lydig mot
;
lyde
(
2
II)
Eksempel
lystre
blindt
;
de
lystret
ordre
;
barna måtte
lystre
foreldrene sine
;
de
lystrer
hans minste vink
Artikkelside
lystre
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lyster
Betydning og bruk
fange fisk med
lyster
Eksempel
lystre
etter fisk
Artikkelside
lyster
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ljóstr
, av
ljósta
‘slå, stikke’
Betydning og bruk
gaffelformet redskap med tinder med mothaker, brukt til å spidde og fange fisk med
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
lystre
1
I
lystra
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
lusteren
;
samanheng
med
lyd
(
1
I)
og
lyde
(
1
I)
Tyding og bruk
rette seg etter
;
vere lydig mot
;
lyde
(
1
I
, 3)
Døme
lystre blindt
;
han lystrar mor si
;
dei lystra ordre
Artikkelside
lystre
2
II
lystra
verb
Vis bøying
Opphav
av
lyster
Tyding og bruk
fange fisk med
lyster
Døme
lystre etter fisk
Artikkelside
lyster
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ljóstr
, av
ljósta
‘slå, stikke’
Tyding og bruk
gaffelforma reiskap med tindar med mothakar, brukt til å stikke og fange fisk med
Artikkelside
vink
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vinke
Tyding og bruk
einskild vinkande rørsle
teikn
,
melding
;
vitring
Døme
hunden lystra det minste vink
;
få eit vink om noko
–
nyss, tips
;
gje gode råd og vink
Artikkelside