Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
76 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

lysten

adjektiv

Opphav

norrønt lystr ‘lysten’

Betydning og bruk

  1. som har lyst på noe
    Eksempel
    • jeg er ikke så lysten på middag
  2. som har eller vitner om seksuell lyst;
    Eksempel
    • lystne mannfolk;
    • se på noen med lystent blikk
Artikkelside

lyst

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lyst

Betydning og bruk

  1. trang til eller ønske om å få eller gjøre noe som gir glede eller tilfredsstillelse
    Eksempel
    • få lyst på sjokolade;
    • ha lyst til å spille piano;
    • følge lystene sine;
    • sanselige lyster;
    • har du lyst, har du lov
  2. seksuelt begjær
    Eksempel
    • vekke lyst;
    • ha nedsatt lyst
  3. Eksempel
    • boka var en lyst å lese;
    • synge av hjertens lyst

Faste uttrykk

  • hver sin lyst
    brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
  • med liv og lyst
    med kraft og iver
    • ta fatt på arbeidet med liv og lyst
Artikkelside

tidig

adjektiv

Opphav

av norrønt tid og tíðr ‘gjev, lysten på, rask’; jamfør tid

Betydning og bruk

som er tidlig (oppe, ute);
av og til;
bergensk:
Eksempel
  • en tidig tøs – en kvikk jente
Artikkelside

sugen

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være sugen i magen
  2. Eksempel
    • være sugen på litt mat
Artikkelside

glohersk

adjektiv

Betydning og bruk

svært lysten;
Eksempel
  • jeg er glohersk på krim for tiden
Artikkelside

gem 2, game 2

adjektiv

Uttale

geim eller  gem

Opphav

av engelsk game; samme opprinnelse som game (1

Betydning og bruk

  1. grei, sporty
    Eksempel
    • vær litt gem, da!
  2. lysten, opplagt
    Eksempel
    • være gem for noe
Artikkelside

fus 2

adjektiv

Opphav

norrønt fúss; beslektet med finne (4

Betydning og bruk

som ønsker eller har lyst på;
Eksempel
  • være fus på noe
Artikkelside

ulysten

adjektiv

Betydning og bruk

lite eller ikke lysten
Eksempel
  • være direkte ulysten på å gjøre noe
Artikkelside

kunne tenke seg

Betydning og bruk

være lysten på;
ønske seg;
Se: tenke
Eksempel
  • de kunne tenke seg å reise til Tyskland i sommer;
  • jeg kunne kanskje tenke meg en dessert i dag
Artikkelside

tenke

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påvirkning fra lavtysk denken

Betydning og bruk

  1. binde sammen forestillinger til tanker, drive tankevirksomhet;
    Eksempel
    • tenke klart;
    • tenke farlige tanker;
    • tenke i bilder;
    • tenke før en taler;
    • sitte og tenke;
    • den var stor, tenkte hun
    • brukt som adjektiv:
      • et tenkende menneske;
      • tenkende vesener
  2. rette bevisstheten mot noe
    Eksempel
    • hun tenkte ikke noe mer over det;
    • han kom til å tenke på broren sin;
    • prøve å ikke tenke på det
  3. forestille seg, se for seg
    Eksempel
    • la oss tenke oss følgende: …;
    • det er lett å tenke seg en slik løsning;
    • jeg kan tenke meg at det var vanskelig
    • brukt som adjektiv:
      • et tenkt tilfelle;
      • for å ta et tenkt eksempel
  4. ha forsett om, ha i sinne;
    Eksempel
    • hva har du tenkt å gjøre?
    • tenke på å gå;
    • jeg tenker meg til fjells i helgen;
    • jeg har tenkt å flytte
  5. ha omsorg for, ta hensyn til
    Eksempel
    • ikke tenk på meg;
    • prøv å tenke litt på andre iblant
  6. ha som synspunkt;
    Eksempel
    • hva tenker du om saken?
    • ikke bry seg med hva andre tenker;
    • de tenkte det var lurt å starte tidlig;
    • jeg tenker det er for tidlig å si noe sikkert
  7. brukt for å uttrykke forundring
    Eksempel
    • tenk det!
    • tenke seg til at du er her!

Faste uttrykk

  • ha tenkt til
    ha som plan;
    skulle (1), ville (2, 4), komme til å (1)
    • hun hadde ikke tenkt til å bli lenge;
    • jeg har tenkt til å gi meg som trener;
    • hunden har tenkt til å bade
  • kunne tenke seg
    være lysten på;
    ønske seg
    • de kunne tenke seg å reise til Tyskland i sommer;
    • jeg kunne kanskje tenke meg en dessert i dag
  • kunne tenkes
    være mulig
    • det kan tenkes at jeg blir litt forsinket
  • tenke etter
    samle tankene sine;
    overveie, fundere (2)
    • når jeg tenker etter, så blir det klarere
  • tenke framover
    tenke på tiden som ligger foran en;
    planlegge
    • tenke framover og se hvilke tiltak som kan holde hjulene i gang;
    • tenke framover for å skissere framtidige løsninger
  • tenke gjennom
    gruble over noe;
    fundere på
    • tenke nøye gjennom spørsmålet;
    • jeg har ikke hatt tid til å tenke gjennom saken
  • tenke høyt
    snakke med seg selv;
    gi uformelt uttrykk for sin mening
    • nå tenker jeg bare høyt et øyeblikk
  • tenke om igjen
    revurdere synspunktet sitt
    • om du tror det, må du tenke om igjen
  • tenke over
    • være oppmerksom på
      • jeg tenkte ikke over at det kunne bli feil
    • vie sine tanker til;
      tenke nøye og grundig;
      gruble, grunne (4
      • tenk over det jeg sa;
      • tenke over livet sitt
  • tenke seg om
    grunne over noe i tankene;
    gruble, tenke etter
    • tenke seg om to ganger;
    • tenke seg om før en uttaler seg
  • tenke sitt
    ha sin egen oppfatning
    • de tenker sitt om andre mennesker
  • tenke så det knaker
    tenke grundig
    • her tenkes det så det knaker
  • tenke ut
    finne fram til noe ved tankevirksomhet;
    komme opp med
    • tenke ut en slu plan
  • være tenkt til
    være beregnet på;
    være myntet på
    • pengene er tenkt til nytt skolebygg
Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

lysten

adjektiv

Opphav

norrønt lystr ‘lysten’

Tyding og bruk

  1. som har lyst på noko
    Døme
    • vere lysten på mat
  2. som har eller vitnar om seksuell lyst;
    seksuelt huga;
    Døme
    • dei lystne blikka frå vaksne menn
Artikkelside

hipen

adjektiv

Opphav

av hipe

Tyding og bruk

full av venting;
huga, lysten (på noko);
Artikkelside

sugen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere sugen i magen
  2. Døme
    • vere sugen på litt brus
Artikkelside

kjesken

adjektiv

Opphav

av kjeske

Tyding og bruk

Døme
  • vere kjesken på fisk til middag
Artikkelside

ulysten

adjektiv

Tyding og bruk

lite eller ikkje lysten;
Døme
  • vere ulysten på maten
Artikkelside

seksualobjekt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

objekt eller gjenstand for den seksuelle lysten eller merksemda til ein annan person
Artikkelside

tenne 1

tenna

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Tyding og bruk

  1. få noko til å brenne;
    Døme
    • tenne bål;
    • tenne ei fyrstikk;
    • tenne seg ein sigarett
  2. skru på elektrisk lys
    Døme
    • tenne ei fyrlykt;
    • tenne taklampa;
    • tenne blinklyset i rundkjøringar
  3. få ein sprengladning til å gå av
    Døme
    • tenne fyrverkeri;
    • tenne ei bombe
  4. aktivere tenning (2)
    Døme
    • motoren tende på første forsøk
  5. fate eld, fengje
    Døme
    • det tende i flishaugen
  6. gjere oppglødd;
    inspirere
    Døme
    • talaren tende tilhøyrarane
  7. bli eller gjere seksuelt lysten
    Døme
    • tanken tende ho;
    • dei tende kvarandre med ein gong
  8. få til å loge opp;
    vekkje til live
    Døme
    • tenne ei von;
    • tenne gneisten i partiet

Faste uttrykk

  • tenne opp
    lage eld
    • tenne opp i peisen
  • tenne på
    • starte brann
      • nokon prøvde å tenne på huset
    • bli oppglødd;
      kjenne seg tiltrekt av
      • tenne på utstrålinga til nokon;
      • sjefen tende på ideen
  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna
Artikkelside

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvyrden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt
Artikkelside

selskapssjuk

adjektiv

Tyding og bruk

lysten på selskap (1);
som ikkje trivst utan omgang med andre
Artikkelside

forgitt

adjektiv

Tyding og bruk

  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • eit forgitt barn;
    • dei forgitte barna
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • ho er forgitt etter godteri;
    • barna er forgitt etter godteri
Artikkelside