Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

lukte på

Betydning og bruk

beskjeftige seg overflatisk med;
holde på med noe i kort tid;
Se: lukte
Eksempel
  • jeg har luktet litt på læreryrket

luktesalt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

velluktende eller oppkvikkende stoff til å lukte på, særlig brukt om hjortetakksalt

lukte

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Betydning og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Eksempel
    • lukte på en rose;
    • jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
  2. sende ut;
    gi fra seg lukt;
    Eksempel
    • det lukter godt her;
    • det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    beskjeftige seg overflatisk med;
    holde på med noe i kort tid
    • jeg har luktet litt på læreryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noe
    • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
  • penger lukter ikke
    penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem

kork 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; fra latin cortex ‘bark’

Betydning og bruk

  1. ytre del av bark på trær
  2. glatt, myk bark på visse søreuropeiske eikeslag
  3. gjenstand av kork (1, 2)
    Eksempel
    • flyte som en kork
  4. kapsel eller propp til å tette (flaske)åpninger med
    Eksempel
    • sette korken i en flaske

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol

Nynorskordboka 6 oppslagsord

lukte på

Tyding og bruk

halde på med noko overflatisk;
halde på med noko i kort tid;
Sjå: lukte
Døme
  • eg har lukta litt på læraryrket

lukte

lukta

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Tyding og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Døme
    • lukte på blomstrane;
    • eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
  2. sende ut;
    gje frå seg lukt;
    Døme
    • eplet luktar godt;
    • det luktar stramt her;
    • det lukta steikt lauk i heile huset

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    halde på med noko overflatisk;
    halde på med noko i kort tid
    • eg har lukta litt på læraryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noko
    • eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
  • pengar luktar ikkje
    pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei

luktesalt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

velluktande eller oppkvikkande stoff til å lukte på, særleg brukt om hjortetakksalt

kork 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; frå latin cortex ‘bork’

Tyding og bruk

  1. ytre del av bork på tre
  2. glatt, mjuk bork hos visse søreuropeiske eikeslag
  3. gjenstand av kork (1, 2)
    Døme
    • flyte som ein kork
  4. kapsel eller propp til å tette (flaske)opningar med
    Døme
    • setje i korken på flaska

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol

teve 3

teva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þefa

Tyding og bruk

  1. puste, ande (tungt), pese
  2. vêre, snuse, lukte (på)
  3. lukte vondt, spreie vond lukt;

snase

snasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

kanskje samanheng med nos og snuse

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det snasar godt
  2. lukte på;