Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

lufte

verb

Opphav

av luft

Betydning og bruk

  1. slippe inn frisk luft i et rom;
    sette noe i frisk luft
    Eksempel
    • lufte ut i stua;
    • lufte sengeklær;
    • lufte vin;
    • lufte radiatorene
  2. gå tur med;
    Eksempel
    • lufte hunden
  3. gi uttrykk eller utløp for
    Eksempel
    • lufte sin ergrelse
  4. nevne eller slå frampå om
    Eksempel
    • lufte et spørsmål for noen;
    • lufte en tanke for noen

Faste uttrykk

  • lufte seg
    • trekke frisk luft
    • reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    • skifte ut lufta i et lokale, oftest ved å åpne vinduer
    • bli kvitt gamle meninger og synsmåter som har stengt for nye tanker og ideer

ventilere

verb

Opphav

fra latin, av ventus ‘vind’

Betydning og bruk

  1. lufte ut
    Eksempel
    • rommet var dårlig ventilert
  2. i overført betydning: ta opp til foreløpig drøfting;
    Eksempel
    • ventilere en sak

gjennomlufting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lufte gjennomgående;
det å lufte skikkelig
Eksempel
  • hun åpner vinduer og dører for en skikkelig gjennomlufting

gjennomlufte

verb

Betydning og bruk

slippe inn frisk luft i et rom;
Eksempel
  • rommet må vaskes og gjennomluftes

matlukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lukt av mat
Eksempel
  • lufte ut matlukten

lufting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lufte;

bikkje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bikkja ‘tispe’

Betydning og bruk

Eksempel
  • lufte bikkja;
  • gå tur med bikkja

lufteluke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

luke til å lufte igjennom

Nynorskordboka 10 oppslagsord

lufte

lufta

verb

Opphav

av luft

Tyding og bruk

  1. sleppe inn frisk luft i eit rom;
    setje noko i frisk luft
    Døme
    • lufte i rommet;
    • lufte ut matosen;
    • lufte seg;
    • lufte sengekleda;
    • lufte vin
  2. gå tur med;
    Døme
    • lufte hunden
  3. gje uttrykk eller utløp for
    Døme
    • lufte irritasjonen sin
  4. nemne, slå frampå om
    Døme
    • lufte ein tanke for nokon
  5. gje frå seg lukt, lukte (2)
    Døme
    • det luftar vondt

Faste uttrykk

  • lufte seg
    • trekkje frisk luft
    • reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    • skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
    • bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear

ventilere

ventilera

verb

Opphav

frå latin, av ventus ‘vind’

Tyding og bruk

  1. lufte ut
    Døme
    • rommet var dårleg ventilert
  2. i overført tyding: ta opp til førebels drøfting;
    Døme
    • ventilere ei sak

gjennomlufting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lufte gjennomgåande;
det å lufte skikkeleg
Døme
  • han opna vindauge og dører for ei skikkeleg gjennomlufting

lufte seg

Tyding og bruk

Sjå: lufte
  1. trekkje frisk luft
  2. reise (langt) vekk og få nye inntrykk

lufte ut

Tyding og bruk

Sjå: lufte
  1. skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
  2. bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear

matlukt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lukt av mat
Døme
  • lufte ut matlukta etter steikinga

utlufting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å lufte ut
    • utlufting av rommet
  2. i overført tyding:
    • det må ei utlufting til i organisasjonenoppreinsking, oppklaring

innsett

adjektiv

Opphav

av innsetje

Tyding og bruk

  1. plassert inn
    Døme
    • han hadde innsette tenner
  2. som er sett inn i eit embete, verv eller liknande
    Døme
    • den innsette presidenten
  3. brukt som substantiv: person som sonar ein dom i fengsel
    Døme
    • ein innsett i fengselet;
    • dei innsette fekk lufte seg kvar ettermiddag

lufting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lufte;

bikkje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bikkja ‘tispe’

Tyding og bruk

Døme
  • lufte bikkja;
  • gå tur med bikkja