Avansert søk

66 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

lokal 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lokal (2

Betydning og bruk

kortform av lokalbåt, lokalradio eller lignende
Eksempel
  • ta lokalen over fjorden;
  • høre nyheter på lokalen

lokal 2

adjektiv

Opphav

fra latin , av locus ‘sted’

Betydning og bruk

  1. som gjelder et avgrenset område eller sted
    Eksempel
    • lokale regnbyger;
    • de lokale myndighetene;
    • lokalt plan;
    • klokka 20 lokal tid
  2. som er karakteristisk for et sted;
    Eksempel
    • den lokale kulturen;
    • lokale skikker
  3. brukt som substantiv: person som hører hjemme på et sted
    Eksempel
    • det var konflikter mellom soldatene og de lokale

patriotisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være stolt av og lojal mot eget land;
  2. sterk støtte og begeistring (for noe i eget miljø)
    Eksempel
    • et tiltak som skaper lokal patriotisme

nærdemokrati

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

demokrati der den enkelte borger kan være med å ta beslutninger for lokalområdet;

medvirkning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å medvirke;
innsats, hjelp, bidrag
Eksempel
  • være opptatt av lokal medvirkning;
  • bli dømt for medvirkning til drap

koldbrann

substantiv hankjønn

Opphav

av kold ‘kald’

Betydning og bruk

  1. lokal vevsdød med infeksjon av mikrober som fører til forråtnelse
  2. tørråte på tømmer

nasjonal

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. som gjelder en nasjon (2);
    til forskjell fra internasjonal, lokal (2, 1) eller regional
    Eksempel
    • nasjonal styring av oljeutvinningen;
    • både på det lokale og det nasjonale plan
  2. som hører til eller er særegen for et folk
    Eksempel
    • en nasjonal kultur
  3. Eksempel
    • nasjonal holdning

ligningskontor, likningskontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lokal myndighet som står for utligning av skatt til stat og kommune
Eksempel
  • ligningskontoret i kommunen;
  • Oslo ligningskontor

ligningsnemnd, likningsnemnd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lokal nemnd som fungerer som klageinstans når det gjelder utligning av skatt

lokalsamfunn

substantiv intetkjønn

Opphav

av lokal (2

Betydning og bruk

mindre samfunn, som for eksempel et nabolag, en grend eller en bydel;
til forskjell fra storsamfunn

Nynorskordboka 39 oppslagsord

lokal 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lokal (2

Tyding og bruk

kortform av lokalbåt, lokalradio eller liknande
Døme
  • ta lokalen over fjorden;
  • høyre om saka på lokalen

lokal 2

adjektiv

Opphav

frå latin , av locus ‘stad’

Tyding og bruk

  1. avgrensa til eit visst område eller ein viss stad
    Døme
    • lokale regnbyer;
    • bygda treng eit lokalt sentrum;
    • på det lokale planet;
    • klokka 14 lokal tid
  2. som er særprega for ein stad;
    Døme
    • den lokale kulturen
  3. brukt som substantiv: person som høyrer heime på ein plass
    Døme
    • møte dei lokale på butikken

patriotisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere stolt av og lojal mot eige land;
  2. sterk støtte og entusiasme (for noko i eige miljø)
    Døme
    • styrkje samhald og lokal patriotisme

kraft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; òg innverknad frå tysk

Tyding og bruk

  1. drag eller press på masse (2);
    påverknad som er årsak til endring
    Døme
    • magnetiske krefter
  2. Døme
    • elektrisk kraft
  3. Døme
    • samle krefter;
    • i si fulle kraft
  4. helse (1, 1), det å vere frisk
  5. i overført tyding: drivande, tiltøk, leiande person
    Døme
    • ei lokal kraft i kulturlivet;
    • leiande krefter
  6. Døme
    • sleppe til yngre krefter
  7. (løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
    Døme
    • sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
  8. overnaturleg evne, styrke
    Døme
    • ei hemmeleg kraft;
    • fylt av Guds kraft
  9. i lovmål: rettsverknad
    Døme
    • lov med tilbakeverkande kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    • på grunn av;
      takk vere
      • i kraft av kvalitet og kompetanse
    • med heimel i
      • i kraft av lova
  • kome til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
    • ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
  • setje i kraft
    setje i verk
  • setje ut av kraft
    oppheve
  • tre i kraft
    ta til å gjelde, bli sett i verk

nærdemokrati

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

demokrati der den einskilde borgar kan vere med å fatte avgjerder for lokalområdet;

motstandsgruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe innanfor ei motstandsrørsle
Døme
  • han var leiar i ei lokal motstandsgruppe

oppsøkjande verksemd

Tyding og bruk

det å ta kontakt med eller vende seg til folk der dei er;
Sjå: oppsøkje
Døme
  • drive oppsøkjande verksemd og synleggjere lokal mat

oppsøkje, oppsøke

oppsøkja, oppsøka

verb

Tyding og bruk

sjå etter og finne;
Døme
  • oppsøkje gamle kjende;
  • oppsøkje advokat

Faste uttrykk

  • oppsøkjande verksemd
    det å ta kontakt med eller vende seg til folk der dei er
    • drive oppsøkjande verksemd og synleggjere lokal mat

betennelse

substantiv hankjønn

Uttale

betenˊnelse

Opphav

frå dansk , av forelda betænde ‘framkalle betennelse’

Tyding og bruk

sjukleg tilstand som er ei følgje av ein lokal vevsreaksjon på skade;
Døme
  • få betennelse i ledda;
  • det gjekk betennelse i såret

nasjonal

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som gjeld ein nasjon (2);
    til skilnad frå internasjonal, lokal (2, 1) eller regional
    Døme
    • nasjonal styring av oljeutvinninga;
    • både på det lokale og det nasjonale planet
  2. som høyrer til eller er særmerkt for eit folk
    Døme
    • ein nasjonal kultur;
    • nasjonale minoritetar
  3. Døme
    • ei nasjonal haldning