Avansert søk

79 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

litterær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til skjønnlitteratur;
    Eksempel
    • en litterær sjanger;
    • et litterært verk;
    • en litterær perle;
    • ha litterære interesser
    • brukt som adverb:
      • ordet brukes bare litterært
  2. som er interessert i eller har kunnskaper om litteratur
    Eksempel
    • i litterære kretser

holde salong

Betydning og bruk

om eldre forhold: samle en omgangskrets hos seg til selskapelig samvær, diskusjon eller litterær eller musikalsk underholdning;
Se: salong

salong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk, opphavlig fra germansk; samme opprinnelse som sal (1

Betydning og bruk

  1. lokale der en selger tjenester til kunder
    Eksempel
    • en salong som tilbyr manikyr og pedikyr
  2. møbelgruppe som består av sofa, lenestoler og lavt bord;
    Eksempel
    • i stua stod en helt ny salong
  3. felles oppholdsrom på båt, hotell eller lignende
    Eksempel
    • bestille mat i salongen om bord;
    • de samlet seg i salongen
  4. stort, flott selskapsrom (særlig i Paris på 1600- og 1700-tallet som møtested for kunstnere og politikere)
  5. rom for publikum i teater, konsertsal eller lignende
    Eksempel
    • publikum fylte salongen
  6. publikum i teater, konsertsal eller lignende
    Eksempel
    • hele salongen klappet
  7. om utenlandske forhold: utstillingslokale for kunst
    Eksempel
    • besøke den store salongen i Torino

Faste uttrykk

  • holde salong
    om eldre forhold: samle en omgangskrets hos seg til selskapelig samvær, diskusjon eller litterær eller musikalsk underholdning

kvasshet, hvasshet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være kvass (2
Eksempel
  • kvassheten i stemmen hans;
  • litterær kvasshet

rimeri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vers på rim (2, 2) (uten litterær verdi)
Eksempel
  • han begikk noen rimerier i sin ungdom

prosatekst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(litterær) tekst som er skrevet på et alminnelig språk uten rim, vers eller fast rytme

portrett

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin protrahere ‘trekke fram’

Betydning og bruk

  1. bilde av en person;
    Eksempel
    • hun malte et portrett av faren
  2. litterær skildring av en person;

motiv

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, av motivus ‘som setter i bevegelse’; beslektet med mosjon

Betydning og bruk

  1. grunn til at en gjør noe;
    beveggrunn, drivkraft, formål
    Eksempel
    • motivene for en handling;
    • motivet for forbrytelsen;
    • handle ut fra edle motiver
  2. i jus: grunngiving for et lovforslag;
    samlede forarbeider til en lov
  3. emne for en litterær tekst eller et kunstverk
    Eksempel
    • hevn som motiv i litteraturen
  4. det som er avbildet eller framstilt for eksempel på et fotografi, i et maleri eller som skulptur
    Eksempel
    • et godt motiv;
    • bilder med motiver fra eldre bydeler
  5. i musikk: kort tonerekke;
    minste melodiske eller rytmiske enhet i en komposisjon

forum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘åpen plass, torg’

Betydning og bruk

sted, forsamling der noe diskuteres;
rette sted å drøfte noe
Eksempel
  • et forum for kristne sosialister;
  • saken bør tas opp i et annet forum;
  • tidsskriftet er blitt et viktig forum for litterær debatt

nærlesing, nærlesning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter engelsk close reading

Betydning og bruk

i litteraturvitenskap: inngående tolking av en litterær tekst uten hensyn til hvordan den er blitt til

Nynorskordboka 43 oppslagsord

litterær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller høyrer til skjønnlitteratur;
    Døme
    • eit litterært verk;
    • ha litterære interesser
    • brukt som adverb:
      • ordet finst berre litterært
  2. som er interessert i eller kunnig i litteratur
    Døme
    • i litterære krinsar

halde salong

Tyding og bruk

om eldre forhold: samle vener og kjende hos seg til festleg samvære, ordskifte eller litterær eller musikalsk underhaldning;
Sjå: salong

salong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk, opphavleg frå germansk; same opphav som sal (1

Tyding og bruk

  1. lokale der ein sel tenester til kundar
    Døme
    • ho overtok ein godt etablert salong
  2. møbelgruppe som består av sofa, lenestolar og lågt bord;
    Døme
    • kjøpe seg ein ny salong
  3. sams opphaldsrom på båt, hotell eller liknande
    Døme
    • drikke kaffi i salongen;
    • gjestene samla seg i salongen
  4. stort, flott selskapsrom (særleg i Paris i det 16. hundreåret som møtestad for kunstnarar og politikarar)
  5. rom for publikum i ein konsertsal, eit teater eller liknande
    Døme
    • publikum fylte salongen
  6. publikum i konsertsal, teater eller liknande
    Døme
    • heile salongen klappa
  7. om utanlandske forhold: utstillingslokale for kunst
    Døme
    • besøkje den store salongen i Torino

Faste uttrykk

  • halde salong
    om eldre forhold: samle vener og kjende hos seg til festleg samvære, ordskifte eller litterær eller musikalsk underhaldning

prosatekst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

(litterær) tekst som er skriven i prosa (1)

produksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, jamfør produsere

Tyding og bruk

  1. det å produsere noko;
    Døme
    • setje i produksjon;
    • modellen er gått ut av produksjon
  2. det som blir produsert;
    framstilte produkt (i eit land, ei næringsgrein eller ei verksemd)
    Døme
    • ein produksjon på 20 000 tonn i året
  3. resultat av skapande åndsverksemd
    Døme
    • ho har ein stor litterær produksjon;
    • teateret har få eigne produksjonar i år

portrett

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin protrahere ‘trekkje fram’

Tyding og bruk

  1. bilete av ein person;
    Døme
    • han teikna eit portrett av mora
  2. litterær skildring av ein person;

språkleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld språket
Døme
  • ein språkleg feil;
  • språkleg og litterær analyse av ei tekst;
  • språkleg var eksamenssvaret bra

motiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin, av motivus ‘som set i rørsle, drivande’; samanheng med mosjon

Tyding og bruk

  1. grunn til at ein gjer noko;
    tildriv, drivkraft, føremål
    Døme
    • motiva for ei handling;
    • motivet for eit brotsverk;
    • handle ut frå edle motiv
  2. i jus: grunngjeving for eit lovframlegg;
    samla førearbeid til ei lov
  3. emne for ein litterær tekst eller eit kunstverk
    Døme
    • bergtaking er eit vanleg motiv i folkevisene
  4. det som er avbilda eller framstilt til dømes på eit fotografi, i eit målarstykke eller som skulptur
    Døme
    • eit godt motiv;
    • målarstykke med motiv frå eldre bydelar
  5. i musikk: kort tonerekkje;
    minste melodiske eller rytmiske eining i ein komposisjon

eg-forteljar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forteljar i ein litterær tekst som nyttar direkte tale i første person eintal;
jamfør eg-form
Døme
  • eg-forteljaren i romanen har opplevd mykje vondt

eg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

substantivering av eg (2

Tyding og bruk

  1. eins eigen person;
    eins eigenlege karakter eller personlegdom;
    Døme
    • eget og omverda;
    • mitt tidlegare eg;
    • finne sitt sanne eg
  2. forteljar i 1. person eintal i ein litterær tekst
    Døme
    • det lyriske eget

Faste uttrykk

  • mitt andre eg
    • den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
      • avsløre sitt andre eg
  • mitt betre eg
    den moralske delen av personlegdomen;
    det gode i ein person
    • mitt betre eg overvann mitt svakare