Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
118 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

list 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lista

Betydning og bruk

  1. langt, smalt stykke av tre, plast eller annet, ofte med profilert tverrsnitt, blant annet brukt som overgang mellom to flater og som utstående kant
  2. vannrett stang på stativ for høyde- og stavhopp som en skal hoppe over
    Eksempel
    • lista ligger på 2,10

Faste uttrykk

  • legge lista høyt/lavt
    sette seg høye eller lave mål;
    ha høye eller lave krav
    • dommeren la lista lavt;
    • de legger lista høyt for seg selv
Artikkelside

list 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt list ‘kunst, klokskap’

Betydning og bruk

snedig handlemåte;
kløkt, lureri
Eksempel
  • bruke list

Faste uttrykk

  • med list og lempe
    med kløkt og varsomhet
    • gå fram med list og lempe
Artikkelside

liste 2

verb

Opphav

etter engelsk

Betydning og bruk

lage liste over;
føre på en liste
Eksempel
  • sukkertare er listet som en truet art

Faste uttrykk

  • liste opp
    ramse opp
    • liste opp data;
    • hun listet opp noen enkle triks
Artikkelside

liste 3

verb

Opphav

av list (2

Betydning og bruk

gå varsomt og (nesten) lydløst;
smyge, lure
Eksempel
  • komme listende på tå

Faste uttrykk

  • liste seg
    smyge seg
    • liste seg bort
Artikkelside

liste 4

verb

Opphav

av list (1

Betydning og bruk

sette list på;
tette med list
Eksempel
  • liste en dør
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunsterisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

utmanøvrere

verb

Betydning og bruk

vinne helt eller delvis over (med taktikk eller list);
sette ut av spill
Eksempel
  • ubåten klarte å utmanøvrere krysseren;
  • under valgkampen ble de konservative fullstendig utmanøvrert av venstresiden
Artikkelside

med list og lempe

Betydning og bruk

med kløkt og varsomhet;
Se: lempe, list
Eksempel
  • gå fram med list og lempe
Artikkelside

sløyd

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk; samme opprinnelse som norrønt slǿgð ‘list, sluhet’

Betydning og bruk

  1. det å lage gjenstander av tre (eller metall)
    Eksempel
    • drive med sløyd og treskjæring
  2. tidligere betegnelse for skolefag der en lærer å lage gjenstander av for eksempel tre, metall eller papp
    Eksempel
    • mange likte sløyd bedre enn matematikk
  3. i bestemt form entall: rom som brukes til undervisning i sløyd (2);
    Eksempel
    • en krakk laget på sløyden
Artikkelside

smi/spinne renker

Betydning og bruk

lage intriger;
bruke (ondsinnede) list og knep;
Se: renke
Eksempel
  • faren hans var en mester i å spinne renker;
  • de smir renker bak ryggen min
Artikkelside

Nynorskordboka 60 oppslagsord

list 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lista

Tyding og bruk

  1. langt, smalt stykke av tre, plast eller anna, ofte med profilert tverrsnitt, mellom anna nytta som overgang mellom to flater og som utståande kant
  2. vassrett stong på stativ for høgde- og stavhopp som ein skal hoppe over
    Døme
    • lista ligg på 2,20

Faste uttrykk

  • leggje lista høgt/lågt
    setje seg høge eller låge mål;
    ha høge eller låge krav
    • trenaren la lista høgt for spelarane;
    • lærarane legg lista lågt i starten av skuleåret
Artikkelside

list 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt list ‘kunst, klokskap’

Tyding og bruk

snedig framgangsmåte;
kløkt, lureri
Døme
  • bruke list

Faste uttrykk

  • med list og lempe
    med kløkt og varsemd
    • gå fram med list og lempe
Artikkelside

liste 2

lista

verb

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

lage liste over;
føre på ei liste
Døme
  • ho er lista som ein artist ein bør kjenne til

Faste uttrykk

  • liste opp
    ramse opp
Artikkelside

liste 3

lista

verb

Opphav

av list (2

Tyding og bruk

gå varsamt og (nesten) lydlaust;
luske, smyge, lure
Døme
  • kome listande

Faste uttrykk

  • liste seg
    smyge seg
    • liste seg inn i huset
Artikkelside

liste 4

lista

verb

Opphav

av list (1

Tyding og bruk

setje lister på
Døme
  • liste ei dør
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
Artikkelside

esing 2

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av ås (1

Tyding og bruk

tjukk list øvst på sida av ein båt;
Døme
  • leggje årene langs esinga;
  • båten var full til esinga
Artikkelside

sløyfe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. knute på band, lisse eller liknande med to lykkjer og to lause endar, nytta til pynt eller når ein knyter skolisser, gaveband eller anna
    Døme
    • knyte sløyfer;
    • ha sløyfe i håret;
    • ha svart dress med kvit skjorte og sløyfe i halsen;
    • hesten fekk kvit sløyfe på sjået
  2. bogeforma rørsle, bane eller linje som minner om lykkjene i ei sløyfe (1, 1)
    Døme
    • løypene gjekk i sløyfer;
    • kablane ligg i sløyfer i golvet
  3. lykkjeforma tog- eller trikkeskjene som lèt tog eller trikk vende
  4. stadig gjentaking av film- eller lydklipp
    Døme
    • spele opptaket i sløyfe
  5. tynn list, til dømes under lektene på tak med takstein
Artikkelside

heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Tyding og bruk

  1. ikkje sund;
    uskadd, i stand
    Døme
    • buksa er heil;
    • egget er like heilt;
    • vindauga er heile
  2. av same materialet;
    ublanda, usamansett
    Døme
    • heil ull
  3. i full storleik;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Døme
    • eit heilt brød;
    • han har det heile og fulle ansvaret for krisa
    • brukt som substantiv
      • to halve er ein heil
  4. svær, stor, dugeleg
    Døme
    • ei heil mengd
  5. ikkje mindre enn
    Døme
    • heimturen tok heile 15 timar
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Døme
    • det er heilt sikkert;
    • eg er heilt utsliten;
    • dette er heilt etter min smak;
    • temperaturen var heilt nede i –39 °C

Faste uttrykk

  • det heile
    alt i hop
    • ha overoppsyn med det heile
  • ein heil del
    nokså mykje eller mange
  • fullt og heilt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • stille seg fullt og heilt bak leiaren
  • heil ved
  • heil vegg
    vegg utan dør eller vindauge
  • heile tal
    tal som ikkje er brøkar
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • heilt ut
    fullt ut, fullt og heilt
    • teateret er heilt ut finansiert av staten
  • i det heile teke
    • på mange måtar;
      stort sett;
      i det store og heile
      • eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
    • i nektande uttrykk: på nokon måte
      • eg angrar ikkje i det heile teke
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
Artikkelside

innfatning

substantiv hokjønn

Opphav

av innfatte

Tyding og bruk

ramme, kant eller list som innfattar noko
Døme
  • briller med svart innfatning;
  • gamle vindauge med innfatning av bly
Artikkelside