Avansert søk

64 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

lim

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lím ‘bindemiddel, kalk’; fra latin ‘slam’

Betydning og bruk

klebrig stoff som klistrer eller binder sammen stykker av papir, tre, metall og annet

lime 3

verb

Opphav

norrønt líma; av lim

Betydning og bruk

  1. klebe eller binde sammen med lim;
    klistre
    Eksempel
    • klippe og lime;
    • lime inn bilder
  2. i IT: sette inn noe som en har kopiert eller klipt ut
    Eksempel
    • lime inn et bilde i dokumentet

hornlim

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lim som lages av horn (2)

klistre

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kline

Betydning og bruk

  1. feste med klister eller lim;
    feste seg
    Eksempel
    • klistre opp en plakat;
    • klistre frimerker;
    • de våte klærne klistret seg til kroppen
  2. i overført betydning: være sterkt opptatt av noe eller fysisk nært knyttet til noe
    Eksempel
    • klistre seg inntil fjellveggen;
    • folk satt klistret til radioapparatene;
    • blikket deres var klistret mot skjermen

limerick

substantiv hankjønn

Uttale

limˊerik

Opphav

fra engelsk; etter navnet på den irske byen Limerick

Betydning og bruk

spøkefullt eller tøvete vers på fem linjer der første, andre og femte linja rimer og tredje og fjerde rimer

viskøs, viskos

adjektiv

Opphav

fra senlatin; av latin viscum ‘lim av mistelbær’

Betydning og bruk

om væske: seig, tyktflytende

protokoll

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk proto- og kolla ‘lim’

Betydning og bruk

  1. bok eller dokument med referat fra forhandlinger eller møter, med regnskaper, karakterer eller lignende
  2. dokument som redegjør for resultatet av (diplomatiske) forhandlinger
  3. formaliteter og seremoniell i diplomatisk samkvem, etikette;
    innlednings- og avslutningsformler i diplomatiske dokumenter
    Eksempel
    • følge protokollen

grundere

verb

Opphav

fra tysk; av grunn (1

Betydning og bruk

behandle (lerret eller plate) med en løsning av lim før en maler;

tempera

substantiv ubøyelig

Opphav

av latin temperare ‘blande i riktig forhold’

Betydning og bruk

i malerkunst: (maleteknikk der en bruker) farger med tørrende olje og vannløselig lim som bindemiddel

klyse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør engelsk cluster ‘klase’ og latin gluten ‘lim’; beslektet med kleime (2

Betydning og bruk

  1. klatt av seig væske
    Eksempel
    • spytte en ekkel klyse på asfalten
  2. slimete vase (2
    Eksempel
    • få en klyse tang i garnet
  3. ekkel, hoven person
    Eksempel
    • han er en ordentlig klyse

Nynorskordboka 33 oppslagsord

lim

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lím ‘bindemiddel, kalk’; frå latin ‘slam’

Tyding og bruk

kleimete stoff som klistrar eller bind saman stykke av papir, tre, metall og anna

lime 3

lima

verb

Opphav

norrønt líma; av lim

Tyding og bruk

  1. feste eller binde saman med lim;
    klistre
    Døme
    • lime att konvolutten;
    • lime noko i hop
  2. i IT: setje inn noko som ein har kopiert eller klipt ut
    Døme
    • lime inn eit bilete i dokumentet

leir 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt leir, leirr; samanheng med lim

Tyding og bruk

jordart som er samansett av ørsmå mineralkorn av forvitra bergarter, og som kan formast når ho er våt;
jamfør leire (1

bindemiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stoff (til dømes lim eller sement) til å binde, feste eller halde noko saman med

hornlim

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lim som blir laga av horn (2)

beinlim

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lim som er laga med å koke bein (1, 1)

klistremerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

merke (1, 1) med lim på baksida slik at det kan klistrast fast
Døme
  • samle på klistremerke

limband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

band av til dømes cellofan eller tekstil med lim på;

klistre

klistra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kline

Tyding og bruk

  1. feste med klister eller lim;
    feste seg, kleime seg
    Døme
    • klistre opp ein plakat;
    • klistre frimerke;
    • dei våte kleda klistra seg til kroppen
  2. i overført tyding: vere sterkt oppteken av noko eller fysisk nært knytt til noko
    Døme
    • klistre seg inntil fjellveggen;
    • folk sat klistra til fjernsynet;
    • blikket deira var klistra mot vindauget

limpinne, limpinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pinne overstroken med lim til å fange småfugl med

Faste uttrykk

  • gå på limpinnen
    la seg narre (til å gjere eller tru noko dumt)