Avansert søk

100 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

likevel

adverb

Opphav

etter lavtysk likewol ‘like fullt’

Betydning og bruk

ikke desto mindre, like fullt;
jamfør allikevel
Eksempel
  • hun sover hele natta, likevel er hun trett om morgenen;
  • det var sant likevel;
  • du greier det nok likevel

aldri så galt at det ikke er godt for noe

Betydning og bruk

en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt;
Se: aldri, gal

for det

Betydning og bruk

Se: det, for
  1. Eksempel
    • for det skal du få svi!
  2. Eksempel
    • det gikk bra for det

offentlig hemmelighet

Betydning og bruk

noe som skal være hemmelig, men som likevel er blitt allment kjent;
Eksempel
  • skandalen er en offentlig hemmelighet

like fullt

Betydning og bruk

ikke desto mindre;
likevel, enda;
Se: full, like
Eksempel
  • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp

grå eminense

Betydning og bruk

person som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer;
Eksempel
  • en grå eminense i norsk politikk

trass i alt

Betydning og bruk

likevel;
Se: trass
Eksempel
  • trass i alt klarer han seg godt

trass 2

preposisjon

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at noe skjer uventet eller imot det en regner med;
Eksempel
  • trass vanskene kom hun først i mål

Faste uttrykk

  • trass i
    brukt sammen med en omstendighet for å uttrykke at noe skjer selv om en i utgangspunktet kunne vente noe annet;
    til tross for
    • trass i protester gikk forslaget gjennom
  • trass i alt
    likevel
    • trass i alt klarer han seg godt

like forbanna

Betydning og bruk

likevel;
Eksempel
  • dette er ikke anerkjent, men er like forbanna en kjensgjerning

vel og bra

Betydning og bruk

oftest fulgt av en innvending: godt og tjenlig (men likevel ikke godt nok);
Se: bra
Eksempel
  • lave priser er vel og bra, men ikke hvis det går på bekostning av kvaliteten

Nynorskordboka 49 oppslagsord

likevel

adverb

Opphav

etter lågtysk likewol ‘like fullt’

Tyding og bruk

trass i det, kor som er, like fullt, for det, enda;
i alle fall
Døme
  • ho søv heile natta, men likevel er ho trøytt om morgonen;
  • du greier det likevel;
  • berre kast, du bommar likevel

trass alt

Tyding og bruk

likevel;
Sjå: trass
Døme
  • trass alt er ho glad og fornøgd

trass 2

preposisjon

Opphav

same opphav som trass (1

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko skjer uventa eller imot det ein har rekna med
Døme
  • trass mange vanskar heldt dei ruta

Faste uttrykk

  • trass alt
    likevel
    • trass alt er ho glad og fornøgd
  • trass i
    brukt saman med ein omstende for å uttrykkje at noko skjer sjølv om ein i utgangspunktet kunne vente noko anna
    • trass i åtvaringar gjekk dei på tur i uvêret

 3, so 1

konjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei hovudsetning som uttrykkjer følgje, resultat eller konklusjon av det føregåande
Døme
  • han er bortreist, så han kan ikkje kome;
  • du er jo fødd her, så du kjenner vel alle?
  • det byrja å snø, så vi gjekk ikkje ut likevel

Faste uttrykk

  • så det så
    brukt for å seie at ein ikkje vil ha meir diskusjon
    • du kan ikkje bevise noko. Så det så!

sjølvboden, sjølvbydd

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er innboden, men som kjem likevel;
Døme
  • sjølvbodne gjester

sjølvbedd, sjølvbeden

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er innbeden, men som kjem likevel
    Døme
    • ein sjølvbedd gjest
  2. utan oppmoding;
    Døme
    • ho gjorde det sjølvbedd

ymis

adjektiv

Opphav

norrønt ýmiss, ímiss, fleirtal ýmsir, ýmissir

Tyding og bruk

  1. skiftande, forskjellig
    Døme
    • ymist innhald;
    • det er så ymist med det;
    • det vart gjort på ymist vis;
    • ymse sider av saka;
    • opplesing, leik og ymist anna
    • brukt som adverb:
      • dei såg no likevel ymist på den saka
  2. Døme
    • eit ymist vêr;
    • han har berre ei ymis tru på den karen;
    • det er ymist om du får sjå meg meir
  3. i fleirtal: nokre, fleire, visse
    Døme
    • i ymse høve kan vel det vere rett
  4. brukt som substantiv: forskjellige saker
    Døme
    • under posten ymse på sakslista

korso

adverb

Opphav

norrønt hversu, hvorsu av hverr ‘kven’ og vegr ‘veg’

Tyding og bruk

  1. på kva måte;
    Døme
    • korso fer du åt?
  2. Døme
    • det går no med korso

hemmelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere hemmeleg;
    det å vere løynd (1 for uinnvigde
  2. noko som er eller bør vere hemmeleg;
    Døme
    • militære hemmelegheiter;
    • røpe ei hemmelegheit;
    • fortelje hemmelegheita vidare til nokon;
    • dette skal vere ei hemmelegheit mellom oss;
    • vi to bør ikkje ha hemmelegheiter for kvarandre
  3. nøkkel (til)
    Døme
    • hemmelegheita for å lykkast på eksamen

Faste uttrykk

  • i all hemmelegheit
    i det stille;
    utan at nokon veit om det
    • dei gifte seg i all hemmelegheit
  • offentleg hemmelegheit
    noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent
    • skandalen er ei offentleg hemmelegheit

radt

adverb

Opphav

jamfør rad (2

Tyding og bruk

  1. snøgt;
    greit, lett
    Døme
    • det gjekk radt og lett;
    • han gjekk radt av garde
  2. beint fram, utan omveg;
    heilt fram
    Døme
    • fare radt til byen
  3. heilt, plent
    Døme
    • ikkje så radt
  4. gjerne
    Døme
    • det gjer eg radt

Faste uttrykk