Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
241 treff

Bokmålsordboka 129 oppslagsord

like 4

verb

Opphav

norrønt líka; beslektet med lik (3

Betydning og bruk

synes godt om;
være fornøyd med
Eksempel
  • jeg liker hans måte å være på;
  • likte du filmen?
  • like å gå tur;
  • være godt likt

Faste uttrykk

  • like seg
    trives, ha det bra
    • jeg liker meg på sjøen
Artikkelside

like 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt líki; jamfør lik (3

Betydning og bruk

  1. jevngod person, likeperson, make
    Eksempel
    • hans like fins ikke
  2. Eksempel
    • gjøre like for noe

Faste uttrykk

  • uten like
    som er mer enn noe annet;
    uten sidestykke
    • et uvær uten like
Artikkelside

lyssky

adjektiv

Opphav

jamfør sky (2

Betydning og bruk

  1. som ikke tåler eller liker (dags)lys
    Eksempel
    • lysskye fugler
  2. i overført betydning: som ikke kan foregå eller vise seg åpenlyst;
    som ikke tåler dagens lys;
    suspekt
    Eksempel
    • lyssky virksomhet;
    • ha kontakt med lysskye miljøer
Artikkelside

PR-kåt

adjektiv

Opphav

av PR og kåt

Betydning og bruk

som liker offentlig omtale, særlig i mediene
Eksempel
  • en PR-kåt politiker
Artikkelside

kresen

adjektiv

Opphav

beslektet med norrønt krás ‘velsmakende rett’

Betydning og bruk

  1. som bare liker enkelte typer mat;
    vanskelig i matveien
    Eksempel
    • kresne barn som ikke spiser fisk
  2. kritisk og nøye når det gjelder å velge, godta eller verdsette noe
    Eksempel
    • kresne kunder;
    • han er kresen på musikk;
    • et kresent utvalg
Artikkelside

ertete, ertet

adjektiv

Betydning og bruk

som liker å erte;
Artikkelside

erten

adjektiv

Betydning og bruk

som liker å erte;
Artikkelside

slik som

Betydning og bruk

Se: slik
  1. brukt i sammenligning: på samme måte som, likedan
    Eksempel
    • jeg vil bli slik som du er
  2. brukt foran en opprekning eller eksempler
    Eksempel
    • de liker seg i storbyer, slik som London og Paris
  3. brukt i utrop
    Eksempel
    • slik som dere roter!
  4. brukt for å uttrykke årsak
    Eksempel
    • jeg får ikke sove slik som dere bråker
Artikkelside

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skikkelse’

Betydning og bruk

  1. som har den eller den egenskapen;
    av det eller det slaget;
    Eksempel
    • slike sko vil jeg også ha;
    • hva koster en slik lue?
    • det var slik en vakker dag
  2. den slags
    Eksempel
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderende for å få fram at noe er godt eller dårlig
    Eksempel
    • slike ski han hadde!
    • og slikt skal være lærer!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Eksempel
    • gjør det slik;
    • det ser slik ut;
    • det falt seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av gårde slik en står og går;
    • ikke skrik slik;
    • jeg fryser slik på beina

Faste uttrykk

  • ha slikt å gjøre
    like godt kunne gjøre det ene som det andre
  • slik som
    • brukt i sammenligning: på samme måte som, likedan
      • jeg vil bli slik som du er
    • brukt foran en opprekning eller eksempler
      • de liker seg i storbyer, slik som London og Paris
    • brukt i utrop
      • slik som dere roter!
    • brukt for å uttrykke årsak
      • jeg får ikke sove slik som dere bråker
  • slikt slag
    det samme;
    ett fett
Artikkelside

sprint

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sprinte

Betydning og bruk

  1. rask løping
    Eksempel
    • jeg liker gange bedre enn sprint
  2. løp over kort distanse, for eksempel i friidrett, sykling, på ski eller skøyter;
    Eksempel
    • være best i sprint
Artikkelside

Nynorskordboka 112 oppslagsord

like 5

lika

verb

Opphav

norrønt líka; samanheng med lik (3

Tyding og bruk

synast godt om;
vere nøgd med
Døme
  • like maten;
  • like grannane sine;
  • likte du filmen?
  • vere godt likt;
  • like å gå tur

Faste uttrykk

  • like seg
    trivast, ha det bra
    • ho liker seg på sjøen
Artikkelside

like 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt líki; jamfør lik (3

Tyding og bruk

Døme
  • gjere like for mat og klede;
  • gjere like for seg
Artikkelside

teikneserie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

historie fortald ved hjelp av teikningar og korte tekstar
Døme
  • vi liker å lese teikneseriar om kvelden
Artikkelside

lyssky, ljossky

adjektiv

Opphav

jamfør sky (2

Tyding og bruk

  1. som ikkje liker eller toler (dags)lys
    Døme
    • lysskye fuglar
  2. i overført tyding: som ikkje kan gå føre seg eller vise seg openlyst;
    som ikkje toler dagens lys;
    Døme
    • lyssky verksemd;
    • lysskye individ
Artikkelside

sprint

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sprinte

Tyding og bruk

  1. rask løping
    Døme
    • eg liker gonge betre enn sprint
  2. løp over kort distanse, til dømes i friidrett, sykling, på ski eller skeiser;
    Døme
    • vere best i sprint
Artikkelside

slags

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv av slag (2

Tyding og bruk

  1. som er av eit visst slag (2
    Døme
    • det er ein slags bil;
    • du skal ha mange slags takk;
    • eit slags påfunn;
    • dei fekk tolv slags kaker;
    • han er aldri ute i den slags vêr
  2. som knapt eller med naud kan seiast å vere av gjeldande type
    Døme
    • ei slags snikring;
    • han er ein slags skodespelar, men jobbar mest som kelnar

Faste uttrykk

  • all slags
    som femner om fleire variantar enn ein kan rekne opp;
    allslags
    • han var redd alle slags ormar;
    • alle slags kaker
  • kva for slags
    kva for ein type
    • kva for slags dekk bruker du?
  • kva slags
    kva for ein type
    • kva slags ost liker du best?
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals
Artikkelside

søtmons

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mons (1

Tyding og bruk

person som liker søt mat
Artikkelside

seie

seia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt segja

Tyding og bruk

  1. uttrykkje med ord eller tale;
    Døme
    • ho seier at det regnar;
    • vil du seie noko?
    • han sa god natt;
    • ho har ikkje sagt eit ord i heile dag
  2. fortelje;
    Døme
    • folk seier han drikk;
    • ikkje sei det til nokon;
    • dei seier at det spøkjer her;
    • kan du seie at eg kjem for seint i dag?
  3. bety
    Døme
    • kva vil kunstnaren seie med dette verket?
    • dette sa meg ingenting
  4. gje ei personleg fråsegn;
    hevde, meine
    Døme
    • kva seier du til dette?
    • eg kan ikkje seie eg liker det;
    • kva vil folk seie?
  5. avtale (2, 1), fastsetje
    Døme
    • så seier vi 1500 kr for arbeidet;
    • lat oss seie det slik
  6. gje lyd;
    sende ut lyd
    Døme
    • bang, sa geværet;
    • grisen seier nøff
  7. spå;
    varsle
    Døme
    • det gjekk som han sa;
    • var det ikkje det eg sa!
    • det er ikkje godt å seie kva ho meiner

Faste uttrykk

  • det vil seie
    med andre ord;
    det inneber;
    forkorta dvs.
    • eg kan ikkje, det vil seie at du må dra;
    • vil det seie at du er usamd?
  • du kan så seie
    det har du rett i
  • for å seie det med
    for å sitere
    • for å seie det med Ibsen: «Evig eies kun det tapte!»
  • ha noko å seie
    ha innverknad, vere viktig
    • alder har ikkje noko å seie i denne samanhengen;
    • det er ho som har noko å seie i denne bygda
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
    • å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
  • seie av
    fortelje, melde;
    varsle noko
    • du får seie av når du vil gå
  • seie fram
    presentere eit dikt, ein bøn eller liknande utanåt;
    deklamere (1)
    • seie fram eit dikt
  • seie frå
    gje beskjed om;
    fortelje til nokon
    • har du sagt frå om møtet i morgon?
    • eg seier frå når eg går
  • seie frå seg
    gje (munnleg) avkall på
    • eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
  • seie føre
    rettleie, lære;
    instruere
    • ho sa føre korleis dei skulle gjere oppgåva
  • seie ja
    vere samd, godkjenne
  • seie opp
    • avsetje ein arbeidstakar frå ei stilling
      • verksemda måtte seie opp halvparten av arbeidstakarane
    • gje beskjed om at ein avsluttar eit arbeidsforhold
      • eg har sagt opp jobben min
    • avslutte eller avbestille eit abonnement, ein kontrakt eller liknande
      • ho sa opp avisa
  • seie på
    innvende mot;
    kritisere, utsetje på
    • kvaliteten var det ingenting å seie på;
    • ho hadde lite å seie på innsatsen;
    • denne oppgåva var det mykje å seie på!
  • seie til
    gje beskjed om;
    fortelje, melde;
    seie frå
    • du må seie til kor du går
  • som sagt
    brukt for å referere til eller oppsummere noko som har blitt sagt tidlegare
    • som sagt kan vi tene mykje pengar på denne måten;
    • eg har, som sagt, nett flytta
  • som sagt, så gjort
    slik det vart planlagt eller avtalt, vart det også utført, ofte raskt og effektivt
  • stutt/kort sagt
    i samandrag;
    med få ord
    • stutt sagt er det ein dårleg idé;
    • vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
  • så å seie
    nesten;
    bortimot
    • snøen er så å seie heilt borte
Artikkelside

reise 3

reisa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bryte opp;
    fare av stad;
    Døme
    • dei reiser snart;
    • ho er reist frå mannen sin
  2. kome bort;
    Døme
    • snøen har reist
  3. vere på reise;
    Døme
    • reise rundt i verda;
    • eg liker best å reise med tog;
    • dei reiser til varmare strok så ofte dei kan;
    • vi har vore ute og reist
  4. om eldre forhold: dra frå stad til stad og selje ei vare
    Døme
    • han reiser i skotøy

Faste uttrykk

  • reise lett
    ha lite bagasje
  • reise med
    ta med seg noko;
    stele
  • reise sin veg
    dra frå nokon eller noko
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
Artikkelside

-tøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som tøy (2

Tyding og bruk

  1. etterledd i ord for reiskap eller bruksgjenstand;
  2. etterledd i ord for produkt av bær eller frukt;
    til dømes frysetøy og syltetøy
  3. etterledd i ord for noko ein er redd for eller ikkje liker;
    til dømes trolltøy og utøy (2
Artikkelside