Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
87 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
leike
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
leke
(
2
II)
Betydning og bruk
spille på et instrument
Eksempel
leike
på fela
om visse dyr: være i paringsspill
;
gyte
(
2
II
, 2)
Artikkelside
leke
2
II
,
leike
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leika
Betydning og bruk
holde på med lek eller leker
;
more seg
Eksempel
leke
seg
;
leke
med dokker
;
leke
blindebukk
;
leke sisten
late som om en er eller gjør noe
Eksempel
leke spion
;
leke mor, far og barn
være overflatisk opptatt med
Eksempel
leke
med andres følelser
;
leke
med tanken om en amerikatur
bevege seg lett og raskt
Eksempel
det lekte et smil om munnen hennes
Faste uttrykk
leke med ilden
bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
dette er å leke med ilden
lekende lett
som en lek
;
uten problemer
;
uanstrengt
arbeidet gikk lekende lett
like barn leker best
folk som ligner hverandre, går best sammen
Artikkelside
leke
1
I
,
leike
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leika
Betydning og bruk
ting til å leke med
;
leketøy
Artikkelside
kåte seg
Betydning og bruk
være kåt og leike seg
;
Se:
kåte
Eksempel
hingsten kåtet seg
Artikkelside
kåte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
kåt
Faste uttrykk
kåte opp
hisse opp
;
gjøre lysten
kåte opp mannfolkene
;
kåte seg opp med et glass vin
kåte seg
være kåt og leike seg
hingsten kåtet seg
Artikkelside
Nynorskordboka
82
oppslagsord
leike
2
II
leika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leika
Tyding og bruk
halde på med leik eller leikar
;
more seg
Døme
leike seg
;
leike med dokker
;
leike blindebukk
;
leike sisten
;
leike gøymsle
låst som ein er
eller
gjer noko
Døme
leike politi og røvar
;
leike mor, far og barn
vere overflatisk oppteken med
Døme
leike med andre sine kjensler
;
leike med tanken på ein amerikatur
røre seg lett og raskt
Døme
det leikte eit smil på leppene hennar
spele på eit instrument
Døme
leike på fela
om visse dyr: vere i paringsspel
;
gyte
(
2
II
, 2)
;
jamfør
leik
(5)
Faste uttrykk
leikande lett
som ein leik
;
utan problem
arbeidet går leikande lett
leike med elden
å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
dei visste at dei leikte med elden
like barn leiker best
folk som liknar kvarandre, går best saman
Artikkelside
leike
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leika
Tyding og bruk
ting til å leike med
;
leiketøy
Artikkelside
leiken
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
leikinn
Tyding og bruk
som gjerne vil leike
Døme
leikne kattungar
Artikkelside
tikk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
eigenleg
lydord
Tyding og bruk
lett slag
eller
støyt
sisten
Døme
leike tikk(en)
Artikkelside
sisten
substantiv
ubøyeleg
Opphav
substantivering av
I sist
Tyding og bruk
den som blir sist i leik
Døme
bli sisten
i
uttrykk
Døme
gje nokon sisten
Faste uttrykk
leike sisten
barneleik (der det gjeld å nå att ein deltakar og gje han/henne eit slag i det ein roper «sisten»)
gje nokon sisten
Artikkelside
spann
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spann
Tyding og bruk
rundt kar med hank til å bere i
Døme
spann med lok
;
spann med blåbær
;
leike i sandkassa med spann og spade
som etterledd i ord som
blekkspann
literspann
mjølkespann
eldre eining for skatteskyld
Døme
eit spann svarer til tre øre eller 72 merker
eldre vekteining for korn
Døme
eit spann svarer til ei halv våg, som er om lag ni kilo
Faste uttrykk
i bytter og spann
i store mengder
Artikkelside
vel
2
II
adverb
Opphav
norrønt
vel
,
trykktungt i
tyding
1–7, trykklett i
tyding
8–10
;
truleg
samanheng
med
vilje
(
2
II)
Tyding og bruk
godt,
bra
Døme
stå vel til
;
leve vel
;
vel møtt!
vel heim!
gjere vel
–
gjere ei god gjerning
;
gjer så vel!
–
ver så god!
kome vel med
;
det er vel og bra
nøye
(
2
II)
, omhugsamt
Døme
sjå vel etter
;
tenkje seg vel om
;
det var vel laga
tydeleg
,
skilleg
Døme
høyre, sjå noko vel
gjerne, utan bry
eller
strev
Døme
dei kunne vel ha gjort det
rikeleg
;
fullt ut;
jamfør
òg
så vel som
Døme
kåpa var vel lang
;
godt og vel 50 hl sild
;
50 hl og vel så det
;
vente både vel og lenge
;
løna var vel fortent
i vedgåing: rett nok
Døme
vel er det sant, men ikkje ærefullt
;
det kan vel vere at det er slik
i, som stadfesting, oppsummering:
Døme
vel, så gjer vi det
;
vel, slik er stoda
;
ja vel, er det slik å forstå
for å uttrykkje noko sjølvsagt:
da
(
3
III
, 5)
Døme
det ser du vel!
kvar går turen? – Til fjells vel!
for å uttrykkje det sannsynlege: nok,
truleg
,
venteleg
Døme
ja, det er vel slik
;
det kan vel hende
;
ho greier det vel
i spørsmål om noko ein ynskjer stadfesta, klarlagt:
Døme
du er vel frisk?
du kjem vel i kveld?
det er vel aldri nypresten?
Faste uttrykk
måle vel
gje godt mål
vel å merke
legg særleg merke til dette
du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside
styre
2
II
styra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stýra
, i
tyding
5
innverknad
frå
I styr
Tyding og bruk
føre
(
4
IV)
,
leie
(
3
III)
;
dirigere
,
regulere
Døme
styre eit skip
;
styre stega sine
;
styre samfunnsutviklinga
;
styre til lands
;
styre unna dei verste hola i vegen
;
styre unna vanskane
perfektum partisipp
:
elektronisk styrt bensininnsprøyting
herske
,
regjere
,
rå
(
6
VI)
Døme
styre rike og land
;
styre huset for ein
leie
(
3
III)
styre verksemda med fast hand
i
grammatikk
: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
til styrer genitiv i norrønt
stagge
(
2
II)
,
tøyme
;
ha under kontroll
Døme
styre sinnet sitt
;
no må du prøve å styre deg
halde ei viss lei
;
stemne
(
3
III
, 1)
Døme
båten styrte utover
gjere bråk, vere uroleg
;
ståke
Døme
styre og ståke
leike
(
2
II)
ungane styrte seg på låven
Faste uttrykk
styre med
ordne
eller
stelle med
Artikkelside
mus
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mús
, av
mýss
Tyding og bruk
gråbrun smågnagar i
musefamilien
som er mindre enn vånd og rotte
;
jamfør
husmus
,
markmus
Døme
katten fanga mus
folkeleg nemning for ytre kjønnsorgan hos kvinner
styreeining for markøren på ein dataskjerm
Faste uttrykk
fjellet fødde ei mus
(etter Esop) det vart smått resultat i høve til innsatsen
gå ned med mann og mus
(om skip) søkke med alt om bord
kattens leik med musa
oppgjer eller kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
leike katt og mus
ikkje la seg fange
tjuvane leikte katt og mus med politiet
når katten er borte, dansar musene på bordet
når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
stille som ei mus
svært stille
han sat stille som ei mus
;
ungane er stille som mus
Artikkelside
merke
2
II
merka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leggje nøye merke til, gje gaum
Døme
merk orda mine!
bli var, kjenne, gå åt
;
røyne
(
2
II
, 1)
Døme
merke ei uvanleg lukt
;
det kan ikkje merkast på han at han er opprørt
;
det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke
Faste uttrykk
ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
merke seg
innprente seg (noko), feste i minnet
vel å merke
legg særleg merke til dette
du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100