Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

landemerke, landmerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. punkt på land som det er lett å legge merke til fra sjøen og styre etter
  2. godt synlig bygning eller lignende som er forbundet med et sted
    Eksempel
    • den gamle borgen er byens landemerke

fiskemed

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør med (1

Betydning og bruk

landemerke (1) brukt til å finne fiskeplass

Nynorskordboka 5 oppslagsord

landemerke, landmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt på land som det er lett å leggje merke til frå sjøen og styre etter
  2. godt synleg bygning eller annan attraksjon som er forbunden med ein stad
    Døme
    • den nye kyrkja har vorte eit landemerke

segle, sigle 3

segla, sigla

verb

Opphav

norrønt sigla

Tyding og bruk

  1. kome seg fram eller flytte seg med hjelp av segl og vind;
    frakte eller reise med seglskip eller anna fartøy
    Døme
    • skuta segler godt;
    • skipet seglde forbi;
    • vi seglde utover fjorden;
    • dei segler etter landemerke;
    • segle langs heile kysten;
    • skuta kom seglande inn fjorden
  2. vere regelmessig (i rute) på sjøen
    Døme
    • båten seglde på Sør-Amerika;
    • han seglde i fem år som stuert
  3. drive eller flyte med vind og straum
    Døme
    • stokken segler nedover elva
  4. fare glidande eller svivande gjennom lufta;
    flyte på vengene, sveve (1)
    Døme
    • ørna seglde høgt oppe på himmelen;
    • luftballongen segler over åkrane;
    • ballen kom seglande rett gjennom vindauget
  5. Døme
    • han ramla og seglde heile bakken ned på bakenden;
    • bilen segler ut i grøfta;
    • ølglaset seglde nedover bardisken
  6. Døme
    • frua seglde inn døra;
    • kome seglande
  7. Døme
    • segle over ende;
    • han seglde over dørstokken
  8. drive eller røre seg lett og uanstrengt frå ein ting til ein annan
    Døme
    • han seglde gjennom eksamenane;
    • ho segler gjennom livet

Faste uttrykk

  • segle akterut
    ikkje halde følgje med;
    falle eller liggje etter;
    bli akterutsegla (2)
    • laget segler akterut på tabellen;
    • gruppa seglde akterut i lønskampen
  • segle i medvind
    ha medgang
  • segle inn
    tene på fraktinntekter
    • handelsflåten seglde inn store summar
  • segle opp
    ha framgang;
    bli (meir) kjend og populær
    • ho segler opp som ein heit kandidat til leiarvervet
  • segle sin eigen sjø
    overlate til seg sjølv

med 1, méd 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mið; jamfør mid-

Tyding og bruk

  1. kvart av to landemerke som ein kan dra ei siktelinje (1) mellom til navigering;
    fiskeplass i skjeringspunktet mellom to siktelinjer
    Døme
    • ta med i ein holme og ein fjelltopp;
    • båten ligg i medet;
    • vere komen i medet
  2. i overført tyding: mål i livet
    Døme
    • ha noko til med og merke
  3. Døme
    • det er eit med med det

Faste uttrykk

  • utan mål og med
    utan plan og føremål
    • vimse rundt utan mål og med

fiskemed

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør med (1

Tyding og bruk

landemerke (1) brukt til å finne fiskeplass

kjensleg

adjektiv

Opphav

av kjenne (2

Tyding og bruk

  1. som ein kan kjenne att;
    Døme
    • eit kjensleg landemerke
  2. som lett oppfattar eller reagerer på ytre påverknad;
    Døme
    • ein kjensleg nerve
  3. som vekkjer sterke kjensler eller kan verke støytande;
    Døme
    • eit kjensleg spørsmål
  4. som ein kan kjenne eller merke;