Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

låne

verb

Opphav

norrønt lána; jamfør lån (

Betydning og bruk

få noe til bruk en viss tid
Eksempel
- låne penger;
- låne bøker på biblioteket;
- hun lånte bilen av moren sin
i overført betydning: hente eller ta opp i seg noe fra et annet sted eller et annet domene
Eksempel
- ordet er lånt fra engelsk;
- bandet låner elementer fra jazzen
i subtraksjon: forhøye sifferet en ønsker å subtrahere fra med ti, og samtidig forminske sifferet til venstre med én
Eksempel
- 5 minus 9 går ikke, så vi må låne fra tallet foran
la noen få bruke noe en viss tid
Eksempel
- kan du låne meg en tier?
- hun lånte bort sykkelen sin;
- bankene låner ut penger;
- låne navnet sitt til et opprop

Faste uttrykk

låne øre til
høre velvillig på
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid

Artikkelside

ta opp

Betydning og bruk

Se: ta

gi plass til (på skole)
Eksempel
- ta opp elever
skaffe seg ved å låne
Eksempel
- ta opp lån
legge fram (en sak eller lignende)
Eksempel
- ta opp noe til drøfting;
- ta opp problemet med ledelsen
gjøre opptak av lyd eller bilde

Artikkelside

ha/få til låns

Betydning og bruk

låne noe for en periode;

Se: lån

Eksempel

hun har bilen til låns;
vi fikk bøkene til låns

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

med retning eller bevegelse innenfra og utover
Eksempel
- gå ut av huset;
- ut! – vekk fra rommet, huset eller lignende;
- gå ut på gata;
- gå ut og spise;
- døra slår ut;
- slå ut vannet;
- se ut av vinduet;
- leiligheten vender ut mot gata;
- komme seg ut;
- bryte seg ut
- i overført betydning:
  melde seg ut av laget;
  krigen brøt ut;
  bryte ut av miljøet;
  gå ut over (eller utover) mandatet
- fra et sentrum, et opphavssted
  grenene vokser ut fra stammen;
  neset stikker ut i sjøen;
  strekke ut armen;
  gi ut bøker;
  gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
  ut fra dette kan vi slutte;
  flytte ut (fra hjemmet, landet);
  føre ut varer;
  vi må ut for å fortelle om våre produkter – til utlandet, utenlands
- fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
  dra lenger ut i dalen;
  ut mot fjorden
- til større vidde (2 eller mengde
  strekke ut duken;
  sy ut kjolen
- som preposisjon:
  fiskerflåten stod ut sundet
av noe en har til rådighet
Eksempel
- låne ut penger;
- måtte ut med opplysningene;
- ut med språket! – si sannheten!
- fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
  ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
  ta ut sine siste krefter;
  skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
om tid: framover
Eksempel
- skyte ut fristen;
- kom igjen ut i neste uke;
- vare dagen ut – hele dagen;
- forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
- som preposisjon:
  bli værende ut året
over det hele
Eksempel
- skitne ut klærne sine;
- skjemme ut noe;
- skjemme seg ut;
- det går ut over meg
til fullføring, helt, ferdig
Eksempel
- lese ut boka;
- sove ut;
- gråte ut;
- slite seg ut;
- snakke ut;
- fylle ut et skjema;
- skjære, hogge ut (figurer) i tre;
- det er fullt ut forståelig;
- holde ut;
- stå løpet ut;
- komme uheldig ut
- til ingenting, bort
  slokne, dø ut;
  blåse, tørke ut noe;
  kutte ut (forbindelsen, røyken)
- i stand, ferdig
  ruste ut et skip, en hær
i det ytre
Eksempel
- se, høres rart ut;
- det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
dra ut med
ta tid (med en avtale, hendelse)
drikke ut
tømme glasset eller lignende
drite seg ut
også i overført betydning: gjøre seg til latter
gå ut
- ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe (1)
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
- dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
komme ut på ett
være hipp som happ
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
rase ut
rase fra seg
se godt ut
se sunn og frisk ut
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei

Artikkelside

tilby

verb

Opphav

av by (

Betydning og bruk

si seg villig til å gi, låne bort, selge eller lignende

Eksempel

tilby noen hjelp, et hus;
tilby styret å fratre stillingen

Faste uttrykk

tilby seg
melde seg frivillig
tilby seg å hjelpe

Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
- ta tauet;
- ta fatet og sett det på bordet;
- hun tok hardt i armen min;
- ta fram koppene;
- han har tatt opp lekene fra gulvet;
- han tar boka ut av bokhylla;
- hun tok duken av bordet
fange;
få tak i
Eksempel
- ta laksen i garn;
- en målmann som tar alle baller;
- tyvene ble tatt;
- ta noen på fersk gjerning
tilegne seg;
skaffe, hente;
kreve;
stjele
Eksempel
- ta det en kan få;
- ta lærdom av noe;
- ta hjem varer;
- hvor skal jeg ta penger fra?
- sitatet er tatt fra Bjørnson;
- de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
- banken tok høy rente;
- ta kr 500 for turen;
- ta lommeboka fra noen;
- forskere som tar andres ideer
få kontroll over;
tiltvinge seg;
erobre
Eksempel
- ta en by;
- ta over styre og stell;
- de tok festningen;
- de har tatt makten i landet;
- ta kommandoen;
- ta noe i besittelse;
- hun tar roret;
- faen ta deg!
- han tok henne med vold
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Eksempel
- bare vent, jeg skal nok ta deg!
- reven tok hønene;
- vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne;
fjerne
Eksempel
- nabohuset tok all utsikten;
- ta luven fra konkurrentene;
- ta blindtarmen;
- ta stingene;
- ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand;
overmanne, gripe
Eksempel
- sinnet tok henne;
- gråten tar ham
komme borti;
berøre, nå
Eksempel
- ikke ta på maleriet!
- ta seg i håret;
- hun tok seg for pannen;
- hun har aldri tatt i et ratt;
- flyet tok bakken;
- de tar land lenger mot nord
virke på en overflate;
kjennes, merkes;
slite
Eksempel
- høvelen tar dårlig;
- de nye skoene tar over vristen;
- sola tok godt;
- sykdommen hadde tatt på henne;
- oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
- epidemien tok livet av mange;
- arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave;
lage, gjøre;
fotografere
Eksempel
- ta oppvasken;
- han tok en kopi;
- de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare;
mestre
Eksempel
- hun tar alt med en gang;
- sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
- ta sølvmedalje i roing;
- ta knekten med esset;
- ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
- ta noe som mønster;
- ta tiden til hjelp;
- jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter;
plukke ut
Eksempel
- hvilken lue skulle han ta?
- ta parti for noen;
- ta noen i lære hos seg;
- ta noen som vitne;
- du tar vel en sjekk?
- hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
Eksempel
- ta tran;
- ta jernpiller;
- de tok en matbit før de dro;
- jeg har tatt meg en dram
måle (1)
Eksempel
- ta mål;
- ta temperaturen;
- ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
- reisen tok lang tid;
- turen tar en uke;
- sofaen tar stor plass
ha plass til;
romme
Eksempel
- flasken tar en liter;
- salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
- ta til skogs;
- ta til venstre;
- ta veien over heia;
- ta skipet inn fjorden;
- ta los om bord;
- de tok trappa i to sprang;
- ta toget;
- hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
forstå, tolke
Eksempel
- ta det med ro;
- han tar alt med et smil;
- de tok det tungt;
- ta feil;
- han tok det med fatning;
- hun tok det de sa bokstavelig;
- ta noe på den rette måten;
- ta noen med det gode;
- de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
utføre en bestemt handling
Eksempel
- ta stilling til noe;
- ta avstand fra noe;
- ta ordet;
- ta følgene;
- hun tok mot til seg;
- ta til gjenmæle;
- ta i ed;
- ta sjansen;
- ta hevn;
- ta avskjed;
- ta eksamen;
- ta seg en tur;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
utvikle
Eksempel
- ta form;
- ta fyr;
- treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
- jeg tar og går ut
i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
- et verb som tar objekt;
- preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

ta av
- fjerne (fra)
  ta av lokket;
  han tok av lua;
  han ble tatt av saken
- gi ly
  skogen tar av for vinden
- spakne
  vinden tar av
- gå ned i vekt
  ta av tre kilo;
  han har tatt av litt i det siste
- begynne å stige for alvor;
  nå de store høyder
  det var i fjor at salget virkelig tok av
- legge til side;
  holde av;
  reservere
  ta av en vare til noen en kjenner;
  de har tatt av noen plasser på første benk
- lette fra bakken
  flyet tok av
- vike av fra en retning
  ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterligne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorlig med;
  formane
  han tok sønnen for seg
- forsyne seg godt
  hun tok for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg;
gjøre en innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente
  syklisten tok meg igjen
- gjøre motstand;
  hevne
  barn som aldri tar igjen når de blir slått
- gjøre opp for;
  kompensere
  ta igjen for mange dårlige år
ta imot
- fange opp;
  motta
  han tar imot ballen
- ønske velkommen (og slippe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tok ofte imot juling
ta med
- føre med seg;
  la få være med
  han tok med seg sykkelen på toget;
  ta med barna til byen
- inkludere i en helhet;
  ta hensyn til;
  regne med
  vi tar med oss alt det positive
ta opp
- gi plass til (på skole)
  ta opp elever
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- legge fram (en sak eller lignende)
  ta opp noe til drøfting;
  ta opp problemet med ledelsen
- gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
- ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
  ta over gården etter foreldrene
- ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
  ta over som justisminister
- komme i stedet for
  automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
- kle på seg
- si seg villig til å ta ansvar for;
  påta seg
  ta på seg en oppgave;
  hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
- gjøre, utføre
  ta seg av alt det praktiske
- ha omsorg for
  de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
- komme seg inn
  de tok seg inn gjennom vinduet
- få igjen krefter;
  samle seg
  ta seg inn etter VM
ta seg opp
- bli bedre;
  rette seg
- bli sterkere;
  øke
  vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
- drive seg til det ytterste
- arte seg eller sjå ut (på en bestemt måte)
  dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller lignende)
  ta ut penger;
  ta ut pensjon;
  hun tok ut fem feriedager
- velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
  ta ut laget
- skaffe offentlig kunngjøring om
  ta ut skilsmisse;
  ta ut tiltale

Artikkelside

penge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pen(in)gr, fra vestgermansk

Betydning og bruk

mynt (1) (eller pengeseddel)
Eksempel
- finne en penge på gulvet
i flertall: mynter eller sedler brukt som betalingsmiddel
Eksempel
- norske penger;
- ha penger i lommeboka
i flertall: verdi som pengesedler og mynter har;
pengesum;
kapital (1, 1)
Eksempel
- tjene penger;
- låne penger;
- bruke for mye penger;
- ha penger i banken;
- være flink til å spare penger

Faste uttrykk

en billig penge
en liten pengesum
kjøpe brukte merkeklær for en billig penge
for alle pengene
brukt for å uttrykke intensitet og entusiasme
fest og moro for alle pengene
friske penger
penger fra en ny kilde
prosjektet trenger friske penger fra privat sektor
ha penger mellom hendene
ha penger en kan bruke
kaste penger ut av vinduet
bruke penger til ingen nytte
rene ord for pengene
klar tale;
sannheten
store penger
mye penger;
stor fortjeneste
tjene store penger;
de tapte store penger
svarte penger
penger som unndras beskatning

Artikkelside

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
Eksempel
- ha store, utstående ører;
- ha ringer i ørene;
- en katt med dusker på ørene
øre (3, 1) brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
Eksempel
- en svak lyd nådde ørene;
- høre dårlig på det høyre øret;
- ikke tro sine egne ører;
- slikt lyder rart for et norsk øre
sans, forståelse;
jamfør musikkøre, språkøre
Eksempel
- ha øre for musikk
utstående ørelignende del av noe;
jamfør eseløre (2)
Eksempel
- ørene på en gryte

Faste uttrykk

bli het om ørene
bli opphisset
det indre øret
del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen;
labyrint (3)
det ytre øret
del av høreorgan på utsiden av kroppen
en skal høre mye før ørene faller av
brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergelse
få dotter i ørene
plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
få så ørene flagrer
bli kraftig irettesatt;
få sterk kritikk
gå inn det ene øret og ut av det andre
bli glemt like fort som en hører det
ha en rev bak øret
være lur eller underfundig
ha ørene med seg
følge godt med
holde i ørene
passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
ikke ville høre på det øret
avvise noe som en annen nevner
ikke ørens lyd å få
ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
komme en for øre
få høre, få greie på (noe)
lukke ørene for
late som en ikke hører eller merker noe
de lukket ørene for alle advarslene
låne øre til
høre velvillig på
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
musikk i ørene
noe en blir glad for å høre
denne nyheten må ha vært musikk i ørene
sitte med lange ører
lytte nysgjerrig
skurre i ørene
være lite troverdig
budskapet skurret i mine ører
smile fra øre til øre
være svært blid;
smile bredt
snakke/tale for døve ører
ikke få gjennomslag for ideene sine
de har gode poenger, men snakker for døve ører;
hele karrieren har hun talt for døve ører
spisse ørene
høre godt etter
orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
til langt/godt/opp over ørene
svært mye
bruke penger til langt over ørene;
sitte med gjeld til godt over ørene;
ha gjeld til opp over ørene
tute ørene fulle med
stadig gjenta noe
eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt;
vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
tørr bak ørene
voksen, erfaren
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
hun er ikke tørr bak ørene ennå

Artikkelside

lån 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lán, samme opprinnelse som len; beslektet med leie (

Betydning og bruk

det å låne
Eksempel
- takk for lånet!
noe som er lånt, særlig penger
Eksempel
- ta opp et lån;
- betale ned på lånet;
- landet fikk innvilget et stort lån;
- maleriene var et lån
- - boliglån
  - forbrukslån
  - studielån
ord, uttrykk eller annet kulturelt element som er hentet utenfra og tatt opp i språket eller kulturen
Eksempel
- ordet ‘kjendis’ er et lån fra svensk

Faste uttrykk

ha/få til låns
låne noe for en periode
hun har bilen til låns;
vi fikk bøkene til låns
være til låns
være mulig å låne for en periode
smykkene var bare til låns

Artikkelside

ikke

adverb

Opphav

norrønt ekki

Betydning og bruk

brukt for å benekte innholdet i en setning
Eksempel
- han kjører ikke bil;
- hun snakker ikke sant;
- du skremmer ikke oss;
- nei, det vil jeg ikke;
- ikke si noe!
- ikke vet jeg hvorfor hun har reist sin vei;
- hvorfor ikke det?
- brukt i undersetning
  han sa at han ikke likte filmen;
  hun beklaget seg over at hun ikke fikk sove;
  det var noe som ikke var riktig
brukt i spørresetning der en venter et bekreftende svar
Eksempel
- er han ikke fin?
- var det ikke veldig vondt?
brukt for å uttrykke spørrende eller tvilende betydning
Eksempel
- du går vel ikke og mistenker meg?
- hvilke følger kan ikke dette få;
- du skulle vel ikke ha en tier å låne meg?
brukt i utbrudd der det nektende utsagnet har positiv betydning
Eksempel
- sannelig er det ikke Per!
- hvor deilig var det ikke å få oppleve dette
brukt for å gi et enkelt ord eller ledd nektende betydning
Eksempel
- jeg liker kaffe, men ikke te;
- ikke en lyd hørte vi;
- ikke alt var like bra;
- ikke noen skulle vite det
brukt sammen med adjektiv som betegner dårlig kvalitet, lav grad eller lignende, for å uttrykke motsatt betydning
Eksempel
- den jenta er ikke dum;
- det var ikke dårlig;
- den fisken var ikke liten

Faste uttrykk

ikke det jeg vet
brukt for å svare benektende, men med forbehold
er hun gift? Ikke det jeg vet
ikke for det
brukt for å hindre at en foregående ytring tillegges for stor betydning
jeg blir alltid så usikker når jeg møter henne. Ikke for det, hun har vært veldig hyggelig i det siste
ikke for å …
brukt for å imøtegå en mulig innvending
ikke for å skryte, men jeg er en god sjåfør
ikke sant
- brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
  problemet er løst, ikke sant?
- brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
  det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?

Artikkelside

Nynorskordboka 38 oppslagsord

låne

låna

verb

Opphav

norrønt lána; jamfør lån (

Tyding og bruk

få noko til bruk ei viss tid
Døme
- låne pengar;
- låne bøker på biblioteket;
- ho lånte bilen av mor si
hente eller ta opp i seg noko frå ein annan stad eller eit anna domene
Døme
- ordet er lånt frå engelsk;
- låne eit omgrep frå økonomien
i subtraksjon: forhøgje sifferet ein ynskjer å subtrahere frå med ti, og samstundes minske sifferet til venstre med éin
Døme
- 5 minus 8 går ikkje, så vi må låne frå talet framfor
la nokon få bruke noko ei viss tid
Døme
- låne nokon noko;
- ho lånte bort sykkelen sin;
- bankane låner ut pengar;
- låne namnet sitt til eit opprop

Faste uttrykk

låne øyre til
høyre velvillig på
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid

Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte);
fate
Døme
- ta tauet;
- ho tok hardt i guten;
- ta boka frå bordet;
- han tek fram koppane;
- du må ta veska opp frå golvet
fange;
få tak i
Døme
- ta laksen i garn;
- ho tok fisk på snøre;
- dei har teke tjuven;
- ta nokon til fange
eigne til seg;
skaffe, hente;
krevje;
stjele
Døme
- ta lærdom av noko;
- ta heim varer;
- ta pengar ut av banken;
- kvar skal ho ta pengar frå?
- sitatet er teke frå Snorre;
- dei tok inn mykje i inngangspengar;
- banken tok høg rente;
- ta 650 kroner for turen;
- ta lommeboka frå nokon
få makt over;
tvinge til seg;
erobre
Døme
- ta ei festning;
- ta noko med vald;
- generalane har teke makta i landet;
- dei tok over styret;
- ta roret;
- faen ta deg!
- han tok henne fleire gonger
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Døme
- eg skal ta deg kraftig;
- den store ville ta den vesle;
- bjørnen tek lam;
- vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne;
fjerne
Døme
- nabohuset tek sola;
- han tok luven frå konkurrentane;
- ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand;
overmanne, gripe
Døme
- sinnet tok han;
- gråten tek henne
kome borti;
røre, nå
Døme
- ikkje ta på den nymåla veggen!
- ta seg på kneet;
- det gjer vondt å ta på såret;
- vatnet er for varmt å ta i;
- ho tok varsamt på handa hans;
- ho vil ikkje ikkje ta i ei bok;
- flyet tek bakken;
- dei tok land lengst mot nord;
- bordet tok i veggen
verke på ei overflate;
kjennast, merkast;
røyne
Døme
- høvelen tek dårleg;
- dei nye skoa tek over rista;
- vinden tok godt;
- det tek i knea;
- sjukdomen tok på han;
- arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat;
lage
Døme
- ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve;
lage;
fotografere
Døme
- ta oppvasken;
- ta ei avskrift;
- ho tok eit bilete
ha evne til å greie;
meistre
Døme
- båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
- ta gullmedalje;
- ta stikk
bruke
Døme
- ta noko som mønster;
- dei tok tida til hjelp;
- ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ;
plukke ut
Døme
- eg tek den grå dressen;
- han tok parti for dei svake;
- ta nokon som vitne;
- ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin eller liknande
Døme
- ta tran;
- ho tek seg ein matbit
måle (1, 1)
Døme
- ta temperaturen;
- skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
- det tok lang tid;
- møblar som tek stor plass
ha plass til;
romme
Døme
- spannet tek to liter;
- ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
- ta til venstre;
- ta heim;
- ta seg fram;
- han tok trappa i eitt byks;
- ho tek båten inn til bryggja;
- ta los om bord;
- ta toget;
- dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte;
forstå, tolke
Døme
- han tok det bra;
- dei tok det med fatning;
- dei tek det tungt;
- ta noko på alvor;
- du tek feil;
- ta noko bokstavleg;
- ta nokon med det gode;
- ho tok forklaringa raskt;
- dei tok han for ein annan;
- kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling eller liknande;
setje i verk ei viss handling
Døme
- ta mot til seg;
- ta seg saman;
- ta til vitet;
- ta ordet;
- ta ei avgjerd;
- ta sjansen;
- ta til nåde;
- ta i eid;
- ta ansvaret for noko;
- ta skulda for noko;
- ta vågnaden med noko;
- ta hemn;
- ta avskil;
- ta eksamen;
- ta seg ein tur;
- ta seg til noko;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte;
utvikle
Døme
- ta form;
- ta koking;
- ta eld;
- treet har teke skade av tørken;
- ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
- ta og gå heim!
- ho tok og hoppa ned
i grammatikk: bli følgt av eit visst ledd;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
- eit verb som tek objekt;
- nokre verb tek dativ på tysk

Faste uttrykk

ta att
- nå att;
  innhente;
  ta igjen (1)
  dei tok meg att i bakken
- gjere motstand;
  hemne;
  ta igjen (2)
  han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta igjen (3)
  ta att det tapte
ta av
- fjerne (frå)
  ta av loket;
  ho tok av kåpa;
  lensmannen vart teken av saka
- gje ly, gje livd;
  live (4, 1)
  ta av for vinden
- spakne
  vinden tok av utover dagen
- gå ned i vekt
  han har teke av i det siste
- byrje å stige kraftig;
  nå store høgder
  salet av el-bilar har teke av
- leggje til side;
  halde av;
  reservere
  ta av ei vare til nokon
- lette frå bakken
  flyet tok av
- vike av frå ei retning
  dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterlikne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorleg med
  mora tok guten for seg
- forsyne seg godt
  han tek for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente;
  ta att (1)
  ho tok dei igjen i bakken
- gjere motstand;
  hemne
  han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta att (3)
  ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
- fange opp;
  motta
  ho tek imot ballen;
  ta imot helsinga
- ynskje velkomen (og sleppe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tek imot mykje kjeft
ta med
- føre med seg;
  la få vere med
  ho tok med seg sekken;
  ta med barna til byen
- inkludere i ein heilskap;
  ta omsyn til;
  rekne med
  ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
- gje plass til (på skule)
  ta opp studentar
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- leggje fram (ei sak eller liknande);
  fremje
  ta opp saka til drøfting;
  ta opp problema
- gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
- ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
  dei skal ta over butikken
- ta på seg ansvar, plikt eller liknande som ein annan har hatt
  ta over som finansminister
- kome i staden for
  asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev;
tære på;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
- kle på seg
- vere villig til å ta ansvar for
  ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
- gjere, utføre
  ho tok seg av førebuingane
- ha omsorg for
  ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
- kome seg inn
  nokon hadde teke seg inn i bygget
- få igjen krefter;
  samle seg
  det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
- bli betre;
  rette seg
- bli sterkare;
  auke
  vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
- drive seg til det ytste
- arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
  synast
  dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller liknande)
  ta ut pengar;
  ho har teke ut ferie i juli
- velje ut (personar) til konkurranse eller liknande
  ta ut laget
- skaffe offentleg kunngjering om
  ta ut separasjon;
  ta ut tiltale

Artikkelside

øyre 2, øyra

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
Døme
- ha store, utståande øyre;
- ha ringar i øyra;
- ein hund med hengande øyre
øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
Døme
- ein svak lyd nådde øyra;
- leggje øyret til og lytte;
- halde seg for øyra;
- høyre dårleg på høgre øyret
sans, forståing;
jamfør musikkøyre, språkøyre
Døme
- ha eit godt øyre for musikk
utståande, øyreliknande del av noko;
jamfør eseløyre (2)
Døme
- øyra på ei gryte

Faste uttrykk

bli heit om øyra
bli opphissa
det indre øyret
del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
labyrint (3)
det ytre øyret
del av høyreorgan på utsida av kroppen
ein skal høyre mykje før øyra dett av
brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
få dottar i øyra
brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett;
få sterk kritikk
gå inn av det eine øyret og ut av det andre
bli gløymd like snart som ein høyrer det
ha ein rev bak øyret
vere lur eller underfundig
ha øyra med seg
følgje godt med
halde i øyra
passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
ikkje ville høyre på det øyret
avvise noko som ein annan nemner
lukke øyra for
låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
dei lukka øyra for alle åtvaringar
låne øyre til
høyre velvillig på
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
musikk i øyra
noko ein blir glad for å høyre
desse lovnadene lyder som musikk i øyra
sitje med lange øyre
lytte nysgjerrig
skurre i øyra
vere lite truverdig
skamrosinga skurra i øyra
smile frå øyre til øyre
vere svært blid;
smile breidt
snakke/tale for dauve øyre
ikkje få gjennomslag for ideane sine
dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
heile karrieren har ho tala for dauve øyre
spisse øyra
høyre godt etter
no må de spisse øyra!
dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
til langt/opp over øyra
svært mykje
setje seg i gjeld til langt over øyra;
ha lån til opp over øyra
tute øyra fulle
stadig gjenta noko
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
vi fekk tuta øyra fulle om valet
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
han er framleis ikkje tørr bak øyra

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst

med retning eller rørsle frå inne i noko
Døme
- gå ut av huset, rommet, senga;
- ut! – vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
- gå ut på tunet, golvet;
- gå ut – òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
- gå ut og inn hos nokon – vere stadig gjest;
- gå beint, direkte ut (av døra);
- dette er beint ut uforsvarleg – rett og slett, beintfram;
- kome seg ut;
- kome ut for uvêr, vanskar;
- bryte seg ut av fengslet;
- sjukdomen, krigen har brote ut;
- pirke ut ei flis;
- renne ut vatnet;
- sjå ut (av vindauget);
- husværet vender ut mot gata;
- snu vranga ut;
- døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
- låne ut pengar;
- måtte ut med pengane, opplysningane;
- ut med språket! – sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
- ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
- ta ut (varer) – òg: borge;
- ta ut reservar, krefter;
- skjere ut (figurar) i tre;
- ein ring ut av gull /;
- det kom ingenting ut av møtet;
- få mykje ut av lite;
- skilje, merkje seg ut (frå andre);
- bryte ut (av miljøet);
- trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
- det veks ut greiner frå stamma;
- neset stikk ut i sjøen;
- rette ut handa;
- sende ut varsel;
- gje ut bøker;
- gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
- fare, flytte ut (frå heimen, landet);
- kome seg ut (i verda);
- føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
Døme
- ut mot fjorden;
- segle ut sundet;
- reise ut på øyane;
- fare lenger ut i dalen
til større vidd eller mengd
Døme
- breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
- sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
- setje ut, skyte ut fristen;
- forlengje avtala ut over 1. mai;
- gå ut over mandatet sitt;
- det dreg ut med avtala – tek tid;
- kom (lenger) ut i veka;
- det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på;
til (3
Døme
- skitne ut kleda;
- molde, snøe seg ut;
- rote ut (i) papira;
- skjemme ut noko(n);
- det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
- lese ut boka;
- kvile, sove ut;
- gråte ut;
- drikke ut – tømme glaset e l;
- la meg få snakke ut – ferdig;
- snakke ut med kvarandre – seie frå om alt;
- fylle ut eit skjema;
- slite ut kleda;
- det er fullt ut forståeleg – heilt;
- møtet varte dagen ut;
- halde ut;
- kome uheldig ut;
- kome ut på eitt – vere hipp som happ;
- kjenne nokon ut og inn – svært godt
til inkjes, bort
Døme
- slokne ut;
- døy ut;
- sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
- kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
- bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
- niste ut ein ferdamann;
- ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
- dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
- det ser ut til å bli regn;
- han ser godt ut – har god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge;
støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg

Artikkelside

tilby, tilbyde

tilbyda

verb

Tyding og bruk

seie seg villig til å gje, låne bort, selje eller liknande;

seie seg villig til (å gjere, utføre)

Døme

tilby nokon hjelp, eit hus;
tilby styret å gå frå stillinga

Faste uttrykk

tilby seg
melde seg frivillig
eg tilbaud meg å bake ei kake

Artikkelside

måtte

måtta

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Tyding og bruk

ha løyve, høve eller grunn til;
kunne, få
Døme
- om eg så må seie det;
- må eg låne pengar av deg?
- må eg kome inn?
vere nøydd til eller pliktig til;
skulle
Døme
- eg ville ikkje, men eg måtte;
- alle må levere skattemelding;
- du må stå opp no;
- det må gjerast;
- huset må byggjast om;
- det er fælt å måtte seie slikt;
- det må til
vere mogleg, sannsynleg, tenkjeleg, logisk nødvendig
Døme
- det måtte vere ein draum;
- du må vere sjuk;
- ingen slepp inn, kven det så måtte vere;
- det måtte gå slik
om sterk oppmoding, påminning eller åtvaring: burde (1)
Døme
- du må sjå deg føre!
- du må finne deg ein plass;
- du må ikkje seie slikt!
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
- måtte du aldri angre!
- må hell og lykke følgje deg!

Faste uttrykk

må hende
kan hende, kanskje
må tru
må vite
det gjekk ikkje fort, må tru;
må tru ho kjem?
må vite
kan du vel skjøne
eg vart trøytt, må vite

Artikkelside

lån 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lán, same opphav som len; samanheng med leige (

Tyding og bruk

det å låne
Døme
- takk for lånet!
noko som er lånt, særleg pengar
Døme
- ta opp lån;
- betale ned eit lån;
- betale renter på lånet;
- banken ytte eit lån til prosjektet
- - bustadlån
  - forbrukslån
  - studielån
ord, uttrykk eller anna kulturelt element som er henta utanfrå og teke opp i språket eller kulturen
Døme
- ordet ‘kjendis’ er eit lån frå svensk

Faste uttrykk

ha/få til låns
låne noko for ein periode
ho har bilen til låns;
ein kan få kjolen til låns
vere til låns
vere mogleg å låne for ein periode
skiutstyret er til låns

Artikkelside

ikkje

adverb

Opphav

norrønt ekki

Tyding og bruk

brukt til å nekte innhaldet i ei setning
Døme
- eg røykjer ikkje;
- han vil ikkje gå;
- er han ikkje gått enno?
- ikkje veit eg korleis det skal gå;
- meg skremmer han ikkje;
- kvifor ikkje det?
- brukt i undersetning
  ho sa at ho ikkje ville reise;
  da han ikkje var komen til rett tid, gjekk dei;
  det er ikkje det at han ikkje greier det
brukt i spørjesetning der ein ventar eit stadfestande svar
Døme
- er ho ikkje stor og sterk?
- luktar det ikkje fælt?
brukt for å uttrykkje ei spørjande eller tvilande tyding
Døme
- han går da vel ikkje og mistrivst og stundar heim?
- du har vel ikkje ein tiar å låne meg?
brukt i utbrot der den nektande utsegna har positiv tyding
Døme
- sanneleg er det ikkje Mari som sit der!
brukt for å gje eit einskilt ord eller ledd nektande tyding
Døme
- ikkje ein lyd høyrde dei;
- ikkje nokon skulle vite det;
- han kunne kanskje ikkje lese?
brukt saman med adjektiv som nemner dårleg kvalitet, låg grad eller liknande, for å uttrykkje motsett tyding
Døme
- det var ikkje dårleg!
- det var ikkje lite han fekk gjort

Faste uttrykk

ikkje det eg veit
brukt for å svare nektande, men med atterhald
har han flytta? Ikkje det eg veit
ikkje for det
brukt for å hindre at nokon legg for stor vekt på ei føregåande ytring
fekk du verkeleg alt det der? Ja, ikkje for det, du har jo fortent det
ikkje for å …
brukt for å seie imot ei mogleg innvending
ikkje for å skryte, men eg har hatt mange viktige verv
ikkje sant
- brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
  du ser det for deg, ikkje sant?
- brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
  det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?

Artikkelside

grå 1

adjektiv

Opphav

norrønt grár; samanheng med gry (

Tyding og bruk

som har ein farge mellom kvit og svart
Døme
- eit grått hus;
- grå som oske;
- få grått hår
gusten og sliten å sjå til
Døme
- vere grå i huda;
- bli gammal og grå
gråhåra
Døme
- han vart tidleg grå
skya, disig, uklar (1)
Døme
- grått vêr;
- det er grått i dag
lite spennande;
fargelaus, trist, einsformig
Døme
- den grå kvardagen;
- eit grått tilvære;
- grått humør;
- ikkje sjå dei eldre som ein grå masse
som går utanom lova eller offisielle kanalar;
ukontrollert (1), uregulert (2);
ureglementert
Døme
- låne pengar på den grå pengemarknaden;
- svarte og grå pengestraumar;
- grått arbeid

Faste uttrykk

avskil på grått papir
plutseleg oppseiing
ho fekk avskil på grått papir
dei små grå
hjernecellene, hjernen
bruke dei små grå;
ein aktivitet som skjerpar dei små grå
grå eminense
person som held seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt i kraft av å påverke mektige personar
ein grå eminense i amerikansk musikkliv
grå mus
person med kjedeleg og anonym framtoning
ein spion skal helst vere ei grå mus utan fortid
grå stær
augesjukdom der linsa i auget er uklar og ugjennomsiktig
i mørkeret er alle kattar grå
i mørkeret er alle skilnader viska ut
setje grå hår i hovudet på nokon
stadig valde ein annan uro og bry

Artikkelside

av 2

preposisjon

Opphav

norrønt af

Tyding og bruk

står til nemning for utgangspunktet for ei rørsle eller for det som noko blir skilt frå
Døme
- dette av hesten;
- hogge greinene av treet;
- ikkje kome av flekken;
- gå ut av huset;
- kome opp av vatnet;
- kome ned av fjellet;
- slite helsa av seg;
- kome ut av kontroll
står til nemning for opphav
Døme
- vere av same ætta;
- abortlova av 1978;
- ny av året;
- lære av noko;
- ha glede av noko;
- få låne noko av nokon;
- ein roman av ein debutant
står til nemning for årsak til eller motiv for ei gjerning eller ein tilstand
Døme
- sjuk av sorg;
- klok av skade;
- skjemmast av noko;
- gjere noko av fri vilje;
- det lyser av dag;
- melde avbod på grunn av sjukdom;
- vere avhengig av nokon;
- av samanhengen ser vi at …;
- ha eit inntrykk av at …
står til nemning for emne, slag, middel, reiskap eller måte
Døme
- ein ring av gull;
- leve av fiske;
- ta i av alle krefter;
- vere av same meining;
- i ein fart av 80 km i timen;
- kan du ta eit bilete av meg?
står til nemning for ein heilskap eller ei mengd
Døme
- kvar og ein av oss;
- for mykje av det gode;
- pengar har eg nok av;
- resten av dagen
med omsyn til;
når det gjeld
Døme
- norsk av ætt og sinn;
- liten av vekst
brukt i uttrykk for samband mellom eigar og eigedom og for tilknytingssamband
Døme
- eigaren av ein gard;
- kven er du dotter av?
- sitje ved enden av bordet;
- summen av to tal;
- føremonen av å ha gode evner
står til det logiske subjektet i setninga
Døme
- boka er skriven av ein kjend forfattar;
- han var likt av alle
står til ein karakteristikk
Døme
- ein mann av få ord;
- ein formidlar av rang
brukt i visse uttrykk som omtolking av opphavleg norrønt at (eller dansk ad)
Døme
- le av noko;
- gå inn av døra
brukt i uttrykk for mengd
Døme
- 97 av 100 gonger;
- vere full av lovord
står til noko eller nokon som det blir gjort noko med
Døme
- restaurering av kulturminne;
- ho gjorde narr av han
står til refleksivt pronomen som tillegg til adjektiv eller adverb for å skildre ein person
Døme
- vere redd av seg;
- han var uroleg og ute av seg
står til noko eller nokon som blir samanlikna med noko anna
Døme
- ein thriller av ein fotballkamp;
- ein brande av ein kar
brukt som adverb: bort, i veg, til sides, unna;
jamfør av stad
Døme
- smyge seg av;
- vegen bøyer av sørover;
- ta av til venstre;
- vere av etter ved og vatn;
- vike av frå den rette linja;
- skremme nokon av;
- leggje av pengar;
- kvar skal du av?
brukt som adverb: om lausriving, fråskiljing, deling, etterlikning
Døme
- ta av loket;
- gå av på neste stasjon;
- ta av seg skoa;
- slite av eit tau;
- skilje seg av med noko;
- venje ein av med noko;
- setje av pengar til noko;
- skrive av noko
brukt som adverb: viser at noko blir avbrote eller tek slutt
Døme
- slå av varmen;
- skru av lyset
brukt som adverb: viser at noko minkar eller får eit resultat
Døme
- bløme av;
- stilne av;
- fyre av eit skot;
- det blir det ikkje noko av

Faste uttrykk

av og til
stundom, innimellom (4), no og då
av seg sjølv
ved eiga kraft
dette vil gå av seg sjølv
frå … av
i uttrykk for tid: frå (eit gjeve tidspunkt) og på uviss tid framover
frå morgonen av;
frå no av

Artikkelside

Side 1 av 5

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

låne

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ta opp

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

ha/få til låns

Betydning og bruk

Eksempel

ut

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tilby

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

ta

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

penge

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

øre 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

lån 2II

Opphav

Betydning og bruk

øre 3

lån 2

øyre 2, øyra