Avansert søk

80 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

kvist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvistr

Betydning og bruk

  1. liten, tynn gren
    Eksempel
    • fuglen satt ytterst på kvisten;
    • lage bål av tørre kvister
  2. merke eller knute i veden der en gren har vokst ut på treet
    Eksempel
    • panel med mye kvist i
  3. i språkvitenskap: sidestrek på rune eller bokstav
    Eksempel
    • o med kvist (ǫ)
  4. utbygg med vindu fra taket på hus eller rom på loft;
    jamfør ark (2
    Eksempel
    • ha hybel på kvisten

kviste

verb

Opphav

norrønt kvista

Betydning og bruk

  1. hogge eller skjære vekk kvister og grener
    Eksempel
    • trærne må felles, kvistes og kappes
  2. merke opp vintervei eller skiløype med kvister
    Eksempel
    • mange ruter i fjellet er kvistet i påsken

tornekvist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kvist med spisse torner

stratt, stratte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stilk eller kvist uten blad eller løv

tein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teinn

Betydning og bruk

  1. lite rotskudd fra tre;
  2. håndredskap til å spinne med, laget av en kjegleformet trestav med en tung skive i den ene enden
    Eksempel
    • spinne på tein

bryte av

Betydning og bruk

Se: bryte
  1. knekke eller brekke av
    Eksempel
    • bryte av en kvist
  2. avbryte
    Eksempel
    • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp

palme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt palmi; av latin palma ‘håndflate’, på grunn av bladenes form

Betydning og bruk

  1. treaktig plante med ugrenete stamme og store blader i vifteform i toppen;
    Palmae
  2. plante som minner om en palme (1, 1), for eksempel yuccapalme
  3. kvist eller blad av palme (1, 1),

Faste uttrykk

  • stå med palmer i hendene
    være seierherre;
    triumfere, få ære

morgenkvist

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kvist

Faste uttrykk

  • på morgenkvisten
    om morgenen

hank

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hǫnk, hanki

Betydning og bruk

  1. håndtak på gryte, kopp og lignende
    Eksempel
    • slå hanken av mugga;
    • en kopp uten hank
  2. ring, kvist eller lignende til å træ noe inn på

Faste uttrykk

  • ta hånd i hanke med
    gripe regulerende inn i noe;
    ta affære
    • de forsøker å ta hånd i hanke med livene sine

gren 1, grein 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt grein

Betydning og bruk

  1. del av et tre som vokser ut fra stammen;
    grov kvist
    Eksempel
    • treets grener
  2. noe som minner om en gren (1, 1);
    noe som grener seg ut
    Eksempel
    • den ene grenen på geviret;
    • en gren av elva
  3. sidelinje av en slekt;
    jamfør slektsgren
    Eksempel
    • i vår gren av slekta
  4. undergruppe eller område innenfor vitenskap, sport, språk eller lignende
    Eksempel
    • en gren av matematikken

Faste uttrykk

  • på den grønne gren
    i en god økonomisk situasjon
  • sage over grenen en selv sitter på
    ødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv

Nynorskordboka 46 oppslagsord

kvist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvistr

Tyding og bruk

  1. lita, tynn grein
    Døme
    • fuglen sat ytst på ein kvist;
    • hassel og or blømer på berr kvist;
    • samle i hop kvist til kveike
  2. merke eller knute i veden der ei grein har vakse ut av treet
    Døme
    • fjøla var full av kvister
  3. i språkvitskap: sidestrek på rune eller bokstav
    Døme
    • o med kvist (ǫ)
  4. utbygg med vindauge frå taket på hus eller rom på loft;
    jamfør ark (2
    Døme
    • ha hybel på kvisten

kviste

kvista

verb

Opphav

norrønt kvista

Tyding og bruk

  1. hogge eller skjere vekk kvister og greiner
    Døme
    • felle og kviste eit tre
  2. merkje opp veg, løype med kvister
    Døme
    • kviste ei skiløype

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

tornekvist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvist med spisse tornar

stratt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stiv kvist utan lauv;
stilk, stubb

tein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teinn

Tyding og bruk

  1. lite rotskot frå tre;
  2. handreiskap til å spinne med, laga av ein kjegleforma trestav med ei tung skive i den eine enden
    Døme
    • spinne på tein

tannar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tannari, tannarr

Tyding og bruk

liten (tørr)kvist;
trestikke

palme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt palmi; av latin palma ‘handflate’, på grunn av forma til blada

Tyding og bruk

  1. trevoren plante med ugreina stamme og store blad i vifteform i toppen;
    Palmae
  2. plante som liknar på ein palme (1, 1), til dømes yuccapalme
  3. kvist eller blad av palme (1, 1)

Faste uttrykk

  • stå med palmar i hendene
    vere sigerherre;
    triumfere, få ære

morgonkvist

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kvist

Faste uttrykk

  • på morgonkvisten
    om morgonen

knekkje, knekke 2

knekkja, knekka

verb

Opphav

jamfør norrønt knekkja ‘øydeleggje’; same opphav som knekke (1

Tyding og bruk

  1. få til å knekke (1, 1);
    breste, rivne
    Døme
    • knekkje av ein kvist
    • brukt som adjektiv:
      • ein knekt skistav
  2. Døme
    • knekkje ei nøtt
  3. vinne over;
    knuse
    Døme
    • knekkje motstandaren;
    • vere knekt både fysisk og psykisk

Faste uttrykk

  • knekkje ei flaske
    opne ei flaske
    • knekkje ei flaske vin
  • knekkje koden
    • finne fram til koden
      • knekkje koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå eit tilsynelatande uforståeleg system
      • dei har knekt koden for å skape lønsame hotell i utkantstrøka
  • knekkje nakken
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • ha eit mål som ein lett kan knekkje nakken på