Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

kval 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvǫl; beslektet med kvalme og kvele

Betydning og bruk

Eksempel
  • lide helvetes kvaler;
  • valgets kval

hval, kval 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hvalr

Betydning og bruk

  1. i flertall: pattedyr i ordenen Cetacea som lever i havet
  2. dyr av ordenen hvaler
    Eksempel
    • fange hval

Faste uttrykk

  • puste som en hval
    puste tungt og hivende;
    puste og pese

tantaluskval

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den greske sagnfiguren Tantalos

Betydning og bruk

særlig i flertall: kval (1 som en lider når en er nær ved å lykkes, men blir skuffet om og om igjen

valg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt val; av velge

Betydning og bruk

  1. det å foretrekke noe framfor noe annet;
    det å velge
    Eksempel
    • gjøre et klokt valg;
    • stå foran, treffe et valg;
    • valgets kval(er);
    • valget falt på meg
    • mulighet til å velge
      • gjøre noe av fritt valg, etter eget valg;
      • ikke ha noe valg
  2. avstemning for å peke ut personer til verv, stillinger eller lignende
    Eksempel
    • kommunevalg, stortingsvalg;
    • valg av nytt styre;
    • stille (seg) til valg;
    • vinne, tape valget;
    • gjøre et godt valgfå mange stemmer

Faste uttrykk

  • ta imot valg
    la seg velge
  • være på valg
    måtte gjenvelges for å kunne fortsette i et verv eller lignende

sjelekval

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kval (1

Betydning og bruk

sterk indre uro;

kvalfull

adjektiv

Opphav

av kval (1

Betydning og bruk

full av kvaler (1;
pinefull
Eksempel
  • et kvalfullt sjelsliv

kvalm 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kval (1

Betydning og bruk

uro, bråk, oppstyr
Eksempel
  • folk som lager kvalm på utesteder

vånde 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt vandi ‘vanskelighet’

Betydning og bruk

foreldet: sterk engstelse, sorg, kval
Eksempel
  • jamre i vånde;
  • livets ve og vånde

samvittighetskval

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kval (1

Betydning og bruk

anger eller uro som følger med dårlig samvittighet;

Nynorskordboka 31 oppslagsord

kval 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hvalr

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: pattedyr i ordenen Cetacea som lever i havet
  2. dyr av ordenen kvalar (1
    Døme
    • fange kval

Faste uttrykk

  • puste som ein kval
    puste tungt;
    puste og pese

kval 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvǫl; samanheng med kvalme og kvele

Tyding og bruk

Døme
  • lide dei verste kvalar

tantaluskval

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den greske segnfiguren Tantalos

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: kval (2 som ein lid under når ein er nær ved å lykkast, men blir skuffa om att og om att

okse

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt oxi, uxi

Tyding og bruk

  1. hanndyr av storfe;
    Døme
    • dei har tre kyr og ein okse
  2. Døme
    • ete okse og svin
  3. hanndyr av elg eller rein
  4. hanndyr av kval
  5. dyr av oksefamilien
  6. hinder i sprangriding
    Døme
    • få hesten til å hoppe over ein okse

Faste uttrykk

  • sterk som ein okse
    svært sterk

åte 1

substantiv hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt áta, av ete ‘ete’

Tyding og bruk

  1. det å ete;
  2. lokkemat for rovdyr eller fisk
    Døme
    • leggje ut åte;
    • han skaut reven på åta
  3. dyreplankton eller fiskeyngel som er næringsemne for fisk og kval
  4. stim av fisk
    Døme
    • ei åte med sild
  5. Døme
    • kaste åte på snøen der han ligg tjukk

sjeldsyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

fenomen som ein ikkje opplever ofte
Døme
  • kval er framleis eit sjeldsyn;
  • ho er eit sjeldsyn i norsk lyrikk

sjelekval

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kval (2

Tyding og bruk

sterk indre uro;

malle

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk mall, omlaga av wal ‘kval’

Tyding og bruk

fisk i ordenen mallefiskar som lever i ferskvatn, særleg talrike i Sør-Amerika og Sør-Asia;
Silurus glanis

bardekval

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kval i underordenen Mystacoceti som manglar tenner og i staden har bardar (2 i overkjeven;
til skilnad frå tannkval

luffe

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; samanheng med lóve (1

Tyding og bruk

brei, flat framlem hos visse virveldyr, som kval, pingvin og sel;