Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kure 1

verb

Betydning og bruk

ta eller behandle noe med en kur (1, 1)
Eksempel
  • barna kuret på sanatoriet;
  • hun kuret håret hver fredag

kure 2

verb

Opphav

jamfør islandsk kúra ‘ligge, sitte ihopkrøket’

Betydning og bruk

krype sammen (av kulde, mismot eller lignende)
Eksempel
  • fuglen satt og kurte på kvisten

kurer

substantiv hankjønn

Uttale

kure´r

Opphav

fra fransk , av courir ‘løpe’; beslektet med kurant (2

Betydning og bruk

person som frakter en beskjed, et brev eller en pakke for andre;
Eksempel
  • kureren tok brevet til tsaren;
  • en kurer ble tatt med 30 kilo heroin på flyplassen

Nynorskordboka 6 oppslagsord

kure 1

kura

verb

Tyding og bruk

ta eller behandle noko med ein kur (1, 1)
Døme
  • barna kura på sanatoriet;
  • ho kura håret før daten

kure 2

kura

verb

Opphav

jamfør islandsk kúra ‘liggje, sitje ihopkropen’

Tyding og bruk

  1. lute seg ned;
    gjere seg liten
  2. vere i ulag;
    sture
  3. liggje still, kvile, sove

kuren

adjektiv

Tyding og bruk

sturen, i ulage

kurer

substantiv hankjønn

Uttale

kure´r

Opphav

av fransk , av courir ‘springe’; samanheng med kurant (2

Tyding og bruk

person som frakter ein beskjed, eit brev eller ein pakke for andre;
Døme
  • dei sende brevet med kurer;
  • kureren vart stogga på grensa med 10 kilo kokain

kurande

adverb

Opphav

samanheng med kure (2

Tyding og bruk

reint, heilt
Døme
  • han låg kurande stilt

kur 3

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kure (2

Tyding og bruk

  1. det å vere sturen;
    sjukleg tilstand
    Døme
    • få ein kurbli sturen
  2. Døme
    • leggje seg i kur