Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

kulør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin color ‘farge’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han hadde en frisk kulør
  2. i overført betydning: preg, karakter
    Eksempel
    • det er ikke tvil om avisens politiske kulør;
    • de små ordene gir kulør til språket

Faste uttrykk

  • sette kulør på
    live opp
    • innslaget satte kulør på foredraget;
    • hun setter virkelig kulør på tilværelsen
  • vise kulør
    si sin mening om noe
Artikkelside

let

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt litr; beslektet med líta ‘se’

Betydning og bruk

Artikkelside

sette kulør på

Betydning og bruk

live opp;
Se: kulør
Eksempel
  • innslaget satte kulør på foredraget;
  • hun setter virkelig kulør på tilværelsen
Artikkelside

vise kulør

Betydning og bruk

si sin mening om noe;
Se: kulør
Artikkelside

kulørt

adjektiv

Opphav

av kulør

Betydning og bruk

av en annen farge enn svart, hvitt eller grått;
med sterk farge

Faste uttrykk

  • kulørt presse
    illustrert ukeblad eller magasin, hovedsakelig med underholdningsstoff
Artikkelside

trikolor

substantiv hankjønn

Uttale

-kolåˊr

Opphav

fra fransk ‘trefarget’; jamfør tri- og kulør

Betydning og bruk

mest i bestemt form: betegnelse på det franske flagget, som har de tre fargene rødt, hvitt og blått
Artikkelside

farge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. synsinntrykk av lys med forskjellig bølgelengde og intensitet;
    Eksempel
    • alle regnbuens farger;
    • rommet er malt i lyse farger;
    • skifte farge
  2. stoff eller oppløsning med en viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i en kortstokk (kløver, spar, ruter eller hjerter)
    Eksempel
    • melde en farge;
    • følge farge
  4. Eksempel
    • aviser med en bestemt politisk farge

Faste uttrykk

  • bekjenne farge
    • i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
    • i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
      • være varsom med å bekjenne farge i politikken
  • de norske fargene
    fargene i det norske flagget (rødt, hvitt og blått) brukt som symbol for Norge, særlig representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer de norske fargene
  • sette farge på
    friske opp
    • sette farge på byen;
    • tilhengerne satte farge på kampen
  • ta farge av
    bli preget av
    • barn tar farge av omgivelsene
  • vise farge
    åpenbare hva en står for eller er god for
    • juniorene viser farge i EM;
    • politikeren har for lengst vist farge
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

kulør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin color ‘farge’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • håret hans hadde ein kraftig rosa kulør
  2. i overført tyding: preg, karakter
    Døme
    • det er ikkje tvil om den politiske kuløren til avisa;
    • småorda gjev kulør til språket

Faste uttrykk

  • setje kulør på
    live opp
    • innslaget sette kulør på føredraget;
    • han set verkeleg kulør på tilværet
  • vise kulør
    seie meininga si om noko
Artikkelside

let

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt litr; samanheng med líta ‘sjå’

Tyding og bruk

Døme
  • katten er grå på leten;
  • garn i mange leter;
  • leten går av i vask
Artikkelside

vise kulør

Tyding og bruk

seie meininga si om noko;
Sjå: kulør
Artikkelside

kulørt

adjektiv

Opphav

av kulør

Tyding og bruk

av ein annan farge enn svart, kvitt eller grått;
med sterk farge

Faste uttrykk

  • kulørt presse
    illustert vekeblad eller magasin, hovudsakeleg med underhaldningsstoff
Artikkelside

setje kulør på

Tyding og bruk

live opp;
Sjå: kulør
Døme
  • innslaget sette kulør på føredraget;
  • han set verkeleg kulør på tilværet
Artikkelside

trikolor

substantiv hankjønn

Uttale

-kålåˊr

Opphav

frå fransk ‘trefarga’; sjå tri- og kulør

Tyding og bruk

mest i bunden form eintal: det franske flagget, som har dei tre fargane raudt, kvitt og blått
Artikkelside

farge 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. synsintrykk av lys med forskjellig bølgjelengd og intensitet;
    Døme
    • fargane raudt og blått;
    • lyse og mørke fargar;
    • skifte farge;
    • huset er lyst på farge;
    • ho hadde fått farge etter ein dag i sola
  2. stoff eller oppløysning med ein viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i ein kortstokk (spar, kløver, ruter eller hjarter)
    Døme
    • motspelaren følgjer fargen
  4. Døme
    • ha ein politisk farge

Faste uttrykk

  • dei norske fargane
    fargane i det norske flagget (raudt, kvitt og blått) brukt som symbol for Noreg, særleg representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer dei norske fargane
  • setje farge på
    friske opp
    • dansarane sette farge på kvelden
  • ta farge av
    bli prega av
    • ord og uttrykk tek farge av tid og miljø
  • vise farge
    openberre kva ein står for eller er god for
    • det var viktig å få dei til å vise farge
Artikkelside