Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

kropp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kroppr

Betydning og bruk

organisk helhet som utgjør et menneske eller dyr;
legeme, skrott (1)
Eksempel
- få litt mat i kroppen;
- ta skade både på kropp og sjel;
- han svettet over hele kroppen;
- bestemme over sin egen kropp;
- hunden logret med halve kroppen
- - dyrekropp
  - kvinnekropp
  - mannskropp
  - menneskekropp
krabat, fyr (1
Eksempel
- hva heter så den kroppen?
hoveddel av maskin eller teknisk konstruksjon;
skrog (2)
- - flykropp

Faste uttrykk

føle på kroppen
oppleve direkte, i praksis

Artikkelside

dorullnisse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

julepynt i form av nisse med kropp av kjernen fra en dorull

Artikkelside

selvskading, sjølskading

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å (bevisst) skade sin egen kropp eller påføre seg selv smerte, for eksempel ved å kutte seg

Artikkelside

side

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt síða, opprinnelig ‘noe som tøyer seg nedover’; jamfør sid

Betydning og bruk

høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
Eksempel
- legge seg på siden;
- sette hendene i siden
på slakt: halv kropp uten hode og lemmer
Eksempel
- bog og side av hjort
parti som vender utover;
ytterflate på langs av noe
Eksempel
- bilen veltet over på siden;
- han kommer opp på siden av henne;
- sidene i en trekant
- - bakside
  - fjellside
  - framside
  - skipsside
blad (3)
Eksempel
- sidene i en bok
del av rom, område eller tidsrom
Eksempel
- sitte på høyre side i kirken;
- gå på venstre side av veien;
- på begge sider av elva;
- på den andre siden av fjorden;
- på denne siden av nyttår
egenskap
Eksempel
- ha sine dårlige sider
område, del
Eksempel
- matematikk var ikke min sterke side;
- den økonomiske siden av saken;
- to sider av samme sak
kant eller retning til venstre eller høyre
Eksempel
- svinge til siden;
- dra teppet til side
parti (for eller imot)
Eksempel
- få tilslutning fra alle sider;
- ha noen på sin side;
- han på sin side ville ikke gjøre noe;
- delta i krigen på fransk side;
- jeg hadde ikke ventet dette fra den siden
slektsgren;
jamfør farsside og morsside
Eksempel
- de har stor slekt på begge sider

Faste uttrykk

legge til side
spare, gjemme
legge til side penger for framtiden;
planene er lagt til side
på siden av saken
utenfor det egentlige saksområdet
sette til side
overse
sette menneskerettighetene til side
side om side
på høyde med hverandre
sterk side
god egenskap
scenografien er en sterk side ved forestillingen
stå ved noens side
være solidarisk med, hjelpe noen
svak side
feil, mangel
trekke fram en svak side ved organisasjonen;
forslaget har sine svake sider
ved siden av
- like inntil;
  rett i nærheten av
  det stod en person ved siden av bilen
- side om side med
  de satt ved siden av hverandre
- i tillegg (til)
  være avhengig av å jobbe ved siden av studiene
være på den sikre siden
ha gardert seg

Artikkelside

svin

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt svín

Betydning og bruk

klovdyr i svinefamilien med kraftig kropp og spisst hode med små øyne og tryne
- - tamsvin
  - villsvin
  - vortesvin
husdyr i svinefamilien med tykk kropp, korte bein, små øyne og tryne;
gris (1, 1)
Eksempel
- drive oppdrett av svin
kjøtt av svin (2), brukt til mat
Eksempel
- foretrekke lyst kjøtt, altså svin eller kylling
rå og hensynsløs person
Eksempel
- han slo meg ned, det svinet;
- han var et svin til å kjøre

Faste uttrykk

full som et svin
svært full (3)
ha svin på skogen
ha misligheter å skjule
kaste perler for svin
gi noe verdifullt til mennesker som mangler forutsetninger for å verdsette det

Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

fra tysk og lavtysk

Betydning og bruk

som har god helse;
frisk
Eksempel
- være sunn og frisk;
- se sterk og sunn ut
bra for helsa
Eksempel
- sunn og nærende kost;
- mosjon og rikelig med søvn er sunt
sindig, praktisk
Eksempel
- sunn skepsis
bra, positiv
Eksempel
- sunn ungdom;
- slikt er ikke sunn lesning for barn
god, solid
Eksempel
- bedriften har en sunn økonomi

Faste uttrykk

en sunn sjel i et sunt legeme
god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
sunn fornuft
allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
folkevett
bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
være utstyrt med sunn fornuft

Artikkelside

streng 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strengr

Betydning og bruk

(utspent) snor, reip eller tråd
Eksempel
- sette strenger på gitaren;
- legge nyslått gress på strengene i hesja;
- strengen på buen har røket
- - buestreng
  - fiolinstreng
  - hesjestreng
  - løypestreng
i overført betydning: stemning, følelse
Eksempel
- en streng av alvor;
- føle på de emosjonelle strengene sine;
- spille på nasjonalistiske strenger
tråd- eller snorlignende del av noe, i kropp eller plante
Eksempel
- dra den seige strengen av sukkerertene
- - navlestreng
  - ryggstreng
  - sædstreng
tynn stråle
Eksempel
- etter tørken var fossen bare en tynn streng
rekke av tegn som behandles som en enhet
Eksempel
- en streng av bokstaver

Faste uttrykk

spille på mange strenger
være allsidig

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet;
- slå seg fordervet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ramme med sykdom, ulykke eller lignende;
ha kraftig virkning på kropp eller sanser
Eksempel
- bli slått av en ulykke;
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
sprenge, trenge
Eksempel
- granatene slo gjennom jordvollen
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes
slå fra seg
- forsvare seg
- slutte å tenke på
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
gå til angrep på
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- brått bli åpen
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak (for å finne en opplysning)
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene;
  viseren slo ut
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet

Artikkelside

slank

adjektiv

Opphav

fra tysk; beslektet med slange ( og slynge (

Betydning og bruk

som har en kropp uten overflødig fett, men som ikke er mager;
tynn (1);
til forskjell fra fet (2) og tykk (1)
Eksempel
- en slank kropp;
- slanke legger og lår
som har lang og smal form
Eksempel
- en høy, slank trestamme;
- den slanke og elegante vasen
om smak: som ikke er kraftig og rikt sammensatt, som ikke er fyldig (4)
Eksempel
- en vin med en slank profil

Faste uttrykk

slank lommebok
(det å ha) lite penger
et godt valg for en slank lommebok;
dårlig økonomi og slankere lommebøker

Artikkelside

slange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slangi ‘orm’; fra lavtysk

Betydning og bruk

langstrakt krypdyr uten bein med kropp som er dekket av små skjell;
orm (1);
Serpentes
Eksempel
- noen slanger kan bli over fem meter lange;
- buorm, hoggorm og slettsnok er de tre slangene som lever i Norge
i overført betydning: listig, slu person
Eksempel
- den slangen ødela livet mitt
bøyelig ledning eller rør av gummi, plast og lignende til å lede væske eller gass gjennom
Eksempel
- slangen til vannsprederen;
- hun vanner plantene med slange
- - brannslange
  - hageslange
  - vannslange
rørformet ring av gummi til å pumpe luft i på bildekk, sykkeldekk eller lignende til å ha luft i
Eksempel
- han måtte skifte slange på sykkelen
noe som har form som en slange;
buktende linje

Faste uttrykk

listig som en slange
svært listig eller slu
nære en slange ved sin barm/sitt bryst
hjelpe en som senere blir en trussel eller kan skade en
slangen i paradiset
den som skjult skaper misstemning, uenighet og splid

Artikkelside

Nynorskordboka 147 oppslagsord

kropp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kroppr

Tyding og bruk

organisk heilskap som utgjer eit menneske eller dyr;
lekam (1), skrott (1)
Døme
- ta skade både på kropp og sjel;
- ho pustar ut og strekkjer på kroppen;
- ungdomane treng mat i kroppen;
- ha ein veltrent kropp;
- måren har ein slank og smidig kropp
- - dyrekropp
  - kvinnekropp
  - mannskropp
  - menneskekropp
krabat, fyr (1
Døme
- han var ein hissig kropp som ikkje kunne styre seg
hovuddel av maskin eller teknisk konstruksjon;
skrog (2)
- - flykropp

Faste uttrykk

føle på kroppen
oppleve direkte, i praksis

Artikkelside

dorullnisse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

julepynt i form av nisse med kropp av kjernen frå ein dorull

Artikkelside

sjølvskading

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å (medvite) skade sin eigen kropp eller påføre seg sjølv smerte, til dømes ved å kutte seg

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

svin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svín; samanheng med su (

Tyding og bruk

klauvdyr i svinefamilien med kraftig kropp og spist hovud med små auge og tryne
- - tamsvin
  - villsvin
  - vortesvin
husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
gris (1, 1)
Døme
- drive oppdrett av svin
kjøt av svin (2), nytta til mat
Døme
- velje lyst kjøt, altså svin eller kylling
rå og omsynslaus skapning, særleg menneske
Døme
- han slo meg, det svinet;
- vere eit svin til å ta seg betalt;
- det svinet av ei ku er i åkeren att

Faste uttrykk

full som eit svin
svært full (3)
ha svin på skogen
ha misgjerningar å løyne
kaste perler for svin
gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det

Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

frå lågtysk og tysk

Tyding og bruk

som har god helse;
frisk (2, 4)
Døme
- vere sunn og frisk;
- sjå sterk og sunn ut
god for helsa;
helsesam
Døme
- sunn og nærande kost;
- mosjon er sunt
som syner omtanke;
fornuftig, praktisk
Døme
- sunn skepsis
bra, positiv
Døme
- sunn ungdom;
- slikt er ikkje sunn lesnad for barn
god, solid
Døme
- verksemda har ein sunn økonomi

Faste uttrykk

ei sunn sjel i ein sunn lekam
god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
sunn fornuft
allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
folkevit
bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
vere utstyrt med sunn fornuft

Artikkelside

streng 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strengr

Tyding og bruk

(utspent) snor, reip eller tråd
Døme
- strekkje ein streng mellom to bjørker til klessnor;
- ha strengen på ei hes;
- dra nota etter strengen
- - bogestreng
  - gitarstreng
  - hesjestreng
  - løypestreng
i overført tyding: kjensle, stemning
Døme
- spele på dei nasjonale strengene;
- røre ved dei såre strengene
tråd- eller snorliknande del av noko, i kropp eller plante
- - navlestreng
  - ryggstreng
  - sædstreng
fin sprut;
stråle av væske
Døme
- ein streng av mjølk frå spenen;
- etter tørken var fossen berre ein tynn streng
rekkje av teikn som blir handsama som ei eining
Døme
- transkripsjonen er ein streng av fonem

Faste uttrykk

spele på mange strenger
vere allsidig

Artikkelside

stilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stille (5;
stelling
måte som kropp eller lemer står eller ligg på;
stode
Døme
- arbeidsstilling;
- grunnstilling;
- liggjande, sitjande stilling;
- skifte stilling
leie (2, plass, stode;
posisjon
område der militære styrkar har sett seg fast;
støe (3
Døme
- forsvarsstilling;
- rykkje fram til nye stillingar
stode, tilstand;
situasjon
Døme
- problemstilling;
- vere i ei økonomisk vanskeleg stilling;
- ved pause var stillinga 2–1
embete;
arbeid, jobb, post (2, teneste;
ombod, verv (2
Døme
- attåtstilling;
- lektorstilling;
- søkje ei ledig stilling;
- ha ei god, ansvarsfull stilling
det å stille (4

Faste uttrykk

halde stillinga
greie seg;
halde stand
ta stilling til
oppnå eit grunngjeve standpunkt til noko
dei har ikkje teke stilling til om reglane bør endrast

Artikkelside

slank

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, tysk; same opphav som slakk (

Tyding og bruk

som har ein kropp utan overflødig feitt, men som ikkje er mager;
tynn (1);
til skilnad frå feit (2) og tjukk (1)
Døme
- ha ein slank figur;
- ein slank og smidig kropp;
- slanke legger
som har lang og smal form
Døme
- høge, slanke kyrkjespir;
- ein slank furulegg
om smak: som ikkje er kraftig og rikt samansett, som ikkje er fyldig (4)
Døme
- ein slank og syrleg kvitvin

Faste uttrykk

slank lommebok
(det å ha) lite pengar
eit godt val for ei slank lommebok;
dårlegare økonomi og slankare lommebøker

Artikkelside

slange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slangi ‘orm’; frå lågtysk

Tyding og bruk

langstrakt krypdyr utan bein med kropp som er dekt av små skjel;
orm (1);
Serpentes
Døme
- nokre slangar kan bli over fem meter lange;
- hoggorm, buorm og slettsnok er dei tre slangane som lever i Noreg
i overført tyding: listig, slu person
Døme
- den slangen lurte oss alle
bøyeleg leidning eller røyr (av gummi, plast eller liknande) til å leie væske eller gass i
Døme
- slangen til vasspreiaren;
- han vanna blomstrane med slange
- - brannslange
  - hageslange
  - vasslange
røyrforma ring av gummi til å pumpe luft i på bildekk, sykkeldekk eller liknande
Døme
- sleppe å kjøpe nye slangar og dekk
noko som har form som ein slange;
buktande linje

Faste uttrykk

listig som ein slange
særs listig eller utspekulert
nære ein slange ved sitt bryst
hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
slangen i paradiset
den som skapar misstemning, usemd og splid

Artikkelside

Side 1 av 15

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

kropp

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

dorullnisse

Betydning og bruk

selvskading, sjølskading

Betydning og bruk

side

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

svin

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sunn

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

streng 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slank

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slange 1I

streng 1

slå 2

slange 1

slå 2

streng 1