Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

krite

verb

Opphav

av krit

Betydning og bruk

Eksempel
  • han kritet drinker i baren
Artikkelside

kritt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk krite; fra latin creta, opprinnelig ‘jord fra Kreta’

Betydning og bruk

  1. hvit eller lysegrå kalkstein fra krittperioden
  2. stykke av kritt (1, 1)
    Eksempel
    • skrive med kritt på tavla
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

krite 1

krita

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. streke opp eller teikne med krit (2, 2)
    Døme
    • krita opp ein paradis på asfalten
  2. stryke over eller smørje med kritblanding
    Døme
    • krite fjøset
Artikkelside

krite 2

krita

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av krit (1

Tyding og bruk

Døme
  • dei måtte krite mat
Artikkelside

krite 3

krita

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør lågtysk krete ‘skar, snitt’

Tyding og bruk

Artikkelside

krisle, kritle

krisla, kritla

verb

Opphav

truleg av krite (3

Tyding og bruk

Døme
  • skjegget krislar;
  • det krislar i halsen
Artikkelside

krit 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk krite; frå latin creta, opphavleg ‘jord frå Kreta’

Tyding og bruk

  1. kvit eller lysegrå kalkstein frå krittida
  2. stykke av krit (2, 1)
    Døme
    • skrive med krit på tavla
Artikkelside