Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

koordinere

verb

Opphav

fra middelalderlatin, av latin co- og ordinare ‘ordne’; jamfør ko-

Betydning og bruk

få til å virke sammen;
Eksempel
  • koordinere de forskjellige tiltakene

igangværende

adjektiv

Betydning og bruk

som er i gang;
som er i drift
Eksempel
  • koordinere igangværende tiltak

koordinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør koordinere

Betydning og bruk

det å koordinere;
Eksempel
  • ha god koordinasjon;
  • promille svekker konsentrasjonen og koordinasjonen

koordinering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • få til bedre koordinering av hjelpearbeidet

samkjøre

verb

Betydning og bruk

  1. drive, arbeide sammen, koordinere
    Eksempel
    • kraftverkene i regionen samkjørerdisponerer kraft fra hverandre etter behov
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • være godt samkjørtkomme godt overens, arbeide godt sammen

Nynorskordboka 5 oppslagsord

koordinere

koordinera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin, av latin co- og ordinare ‘ordne’; jamfør ko-

Tyding og bruk

få til å verke saman;
Døme
  • koordinere ulike tiltak

koordinering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • få til betre koordinering av hjelpearbeidet

koordinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør koordinere

Tyding og bruk

det å koordinere;
Døme
  • trene for å betre koordinasjonen

samordne

samordna

verb

Opphav

av sam-

Tyding og bruk

  1. ordne, få til å verke saman;
    Døme
    • samordne alle gode krefter
  2. adjektiv av perfektum partisipp, koordinert, samverkande
    Døme
    • samordna utbering av brev og pakker

Faste uttrykk

  • samordna oppgjer
    tariffoppgjer der sentralorganisasjonane for arbeidstakarane forhandlar på vegner av alle medlemsorganisasjonar

samkøyre

samkøyra

verb

Tyding og bruk

drive, arbeide saman;
Døme
  • kraftverka i regionen samkøyrerdisponerer kraft frå kvarandre etter som det trengst;
  • vere godt samkøyrdearbeide, gå godt i hop