Bokmålsordboka
samkjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å samkjøre | samkjører | samkjørte | har samkjørt | samkjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| samkjørt + substantiv | samkjørt + substantiv | den/det samkjørte + substantiv | samkjørte + substantiv | samkjørende |
Betydning og bruk
- drive, arbeide sammen, koordinere
Eksempel
- kraftverkene i regionen samkjører – disponerer kraft fra hverandre etter behov
- i overført betydning:
Eksempel
- være godt samkjørt – komme godt overens, arbeide godt sammen