Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

konvolutt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av convolvere ‘rulle sammen’

Betydning og bruk

omslag rundt brev;
Eksempel
  • legge brevet i en konvolutt

brev

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bréf; av middelalderlatin breve (scriptum) ‘kort (skriv)'

Betydning og bruk

  1. skriftlig melding sendt med posten i konvolutt
    Eksempel
    • skrive brev;
    • sende brev til noen;
    • brev i posten;
    • motta anonyme brev
  2. skrift som opprinnelig var fra en apostel til en menighet eller person
    Eksempel
    • Paulus’ brev til romerne;
    • Paulus’ brev til Titus
  3. dokument (1) som hjemler, bekrefter, erklærer noe
    Eksempel
    • brev på noe

Faste uttrykk

  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen

konvoluttere

verb

Betydning og bruk

legge i konvolutt

klebe

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • klebe på frimerker;
    • klebe igjen en konvolutt;
    • klebe seg sammen;
    • de våte klærne klebet seg til kroppen
  2. Eksempel
    • det kleber en del mangler ved arbeidet;
    • det nylakkerte gulvet kleber

førstedagsbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spesiell konvolutt som er frankert med frimerke som nettopp er kommet ut, og som er stemplet på utgivelsesdagen
Eksempel
  • samle på førstedagsbrev

fôr 2, for 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fóðr, fra lavtysk; beslektet med futteral

Betydning og bruk

  1. tøylag på innsiden av klesplagg
    Eksempel
    • fôret har løsnet;
    • sy fôr i jakka
  2. papirlag på innsiden av for eksempel en konvolutt
    Eksempel
    • konvolutter med og uten fôr

vindu

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vindauga, egentlig ‘vindøye, lufthull’

Betydning og bruk

  1. karm (1) med glass (2) eller lignende i ramme
    Eksempel
    • dobbeltvindu, utstillingsvindu, vippevindu;
    • et hus med store vinduer;
    • det trekker fra vinduet;
    • åpne, lukke vinduet;
    • se ut av, inn gjennom vinduet;
    • sitte i, ved vinduet
    • i overført betydning:
      • være et åpent vindu mot verden
  2. glass (2) eller lignende i vindu (1)
    Eksempel
    • knuse vinduet
  3. noe som ligner et vindu (1)
    Eksempel

Faste uttrykk

  • kaste penger ut gjennom vinduet
    bruke penger til ingen nytte

vinduskonvolutt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konvolutt med gjennomsiktig felt på forsiden

utenpåskrift, utapåskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skrift på bok, konvolutt eller lignende

forretningskonvolutt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanlig ufôret hvit konvolutt

Nynorskordboka 8 oppslagsord

konvolutt

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av convolvere ‘rulle saman’

Tyding og bruk

omslag rundt brev;
Døme
  • leggje brevet i ein konvolutt

brev

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bréf; mellomalderlatin breve (scriptum) ‘stutt (skriv)'

Tyding og bruk

  1. skriftleg melding frå ein avsendar til ein mottakar send med posten i konvolutt
    Døme
    • eit handskrive brev;
    • skrive brev til nokon;
    • sende brev til nokon;
    • få brev i posten
  2. skrift som opphavleg var frå ein apostel til ein kyrkjelyd eller einskildperson
    Døme
    • Paulus’ brev til romarane;
    • Paulus’ brev til Titus
  3. skriven melding til kunngjering, stadfesting eller heimel;
    Døme
    • ha brev på noko;
    • få brev på borgarrett

Faste uttrykk

  • ope brev
    brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa

fôr 2, for 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fóðr, frå lågtysk; samanheng med futteral

Tyding og bruk

  1. tøylag på innsida av klesplagg
    Døme
    • fôret har losna;
    • sy fôr i jakka
  2. lag med papir på innsida av til dømes ein konvolutt
    Døme
    • konvoluttar med og utan fôr

førstedagsbrev, fyrstedagsbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spesiell konvolutt som er frankert med frimerke som nettopp er kome ut og som er stempla på utgjevingsdagen

forsegle

forsegla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og segl (1

Tyding og bruk

  1. stengje med segl (1, 1)
    Døme
    • forsegle ein konvolutt
  2. Døme
    • forsegle eit dokument
  3. dekkje slik at innhaldet ikkje kjem ut
    Døme
    • forsegle ei krukke;
    • flaska var forsegla
  4. stengje for tilgang;
    Døme
    • politiet forsegla døra til huset
  5. i overført tyding: fullbyrde, validere gjennom ein gest
    Døme
    • forsegle ei avtale med eit handtrykk;
    • forsegle kjærleik med eit kyss

vindaugskonvolutt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konvolutt med eit gjennomsiktig felt på framsida

vindauge, vindauga

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vindauga, eigenleg ‘lufthol’

Tyding og bruk

  1. karm (1) med glas (2) eller liknande i ramme
    Døme
    • dobbelvindauge;
    • utstillingsvindauge;
    • vippevindauge;
    • kopla vindauge;
    • eit hus med store vindauge;
    • store vindauge slepper inn mykje lys;
    • opne, stengje vindauget;
    • sjå ut av, inn gjennom vindauget;
    • sitje i, ved vindauget
    • i overført tyding:
      • vere eit ope vindauge mot verda
  2. glas (2) eller liknande i vindauge (1)
    Døme
    • knuse vindauget
  3. noko som liknar eit vindauge (1)
    Døme
  4. avgrensa del av biletflate til å syne informasjon i;
    førehandsdefinert virtuelt område

forretningskonvolutt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vanleg ufôra kvit konvolutt