Bokmålsordboka
konvoluttere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konvoluttere | konvolutterer | konvolutterte | har konvoluttert | konvolutter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| konvoluttert + substantiv | konvoluttert + substantiv | den/det konvolutterte + substantiv | konvolutterte + substantiv | konvolutterende |
Betydning og bruk
legge i konvolutt