Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

konsentrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk og fransk; jamfør konsentrere

Betydning og bruk

  1. samling av oppmerksomhet om noe
    Eksempel
    • mange elever mangler evnen til konsentrasjon;
    • konsentrasjon er viktig foran en konkurranse
  2. fortetting, samling
    Eksempel
    • en konsentrasjon av makt i hovedstaden
  3. i kjemi: mengde av oppløst stoff i en løsning (2
    Eksempel
    • høy konsentrasjon av svoveldioksid i lufta

oppmerksomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. interesse, konsentrasjon
    Eksempel
    • rette oppmerksomheten mot noe;
    • feste oppmerksomheten ved noe;
    • be om oppmerksomheten;
    • de er ute etter å tiltrekke seg oppmerksomhet
  2. Eksempel
    • all oppmerksomhet frabes;
    • takk for oppmerksomheten ved NNs bortgang

ozonlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lag i den øvre atmosfæren som har relativt stor konsentrasjon av ozon
Eksempel
  • ozonlaget beskytter jorda mot de ultrafiolette strålene fra sola

mønsterstrikking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

strikking der det kommer fram et mønster (4)
Eksempel
  • mønsterstrikkingen krever konsentrasjon

mystikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin (theologia) mystica; jamfør mystisk

Betydning og bruk

  1. religiøs og filosofisk retning som søker kontakt med det guddommelige og oversanselige ved indre konsentrasjon
  2. noe uforståelig og gåtefullt;
    hemmelighetsfull stemning
    Eksempel
    • saken er omgitt av mystikk

konsentrert

adjektiv

Opphav

av konsentrere

Betydning og bruk

  1. samlet, fortettet
    Eksempel
    • en konsentrert utbygging av området
  2. som konsentrerer seg om noe
    Eksempel
    • være konsentrert om en oppgave;
    • en konsentrert innsats
  3. i kjemi: som har økt konsentrasjon (3)
    Eksempel
    • konsentrert saltsyre

interesse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin interesse ‘være viktig, angå’, av inter ‘mellom’ og esse ‘være’

Betydning og bruk

  1. egenskap som vekker oppmerksomhet;
    viktighet, betydning
    Eksempel
    • være av stor interesse;
    • spørsmålet er uten interesse
  2. oppmerksomhet, konsentrasjon, iver
    Eksempel
    • vekke interesse for noe;
    • miste interessen for noe;
    • vise interesse for noe;
    • hun hørte med stor interesse på beretningen
  3. noe som opptar en;
    aktivitet, hobby
    Eksempel
    • dyrke mange interesser i fritiden;
    • ha kunstneriske interesser
  4. forhold som har stor betydning for noen
    Eksempel
    • være i alles interesse;
    • hun handlet i nasjonens interesse
  5. økonomisk andel i foretning eller lignende
    Eksempel
    • ha økonomiske interesser i en bedrift;
    • ivareta kjøpers interesse
  6. i flertall: økonomisk virksomhet (2)
    Eksempel
    • det stod utenlandske interesser bak foretaket

hypoglykemi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

unormalt lav konsentrasjon av sukker i blodet

yoga

substantiv hankjønn

Uttale

joga

Opphav

sanskrit, egentlig ‘anspennelse, forbindelse’, beslektet med åk

Betydning og bruk

  1. et av de seks ortodokse systemene i indisk filosofi, som lærer at en gjennom systematisk askese og visse åndelige og legemlige øvelser skal nå fram til sjelelig frigjøring og forening med guddommen
  2. system for konsentrasjon og kroppskontroll som bygger på yoga (1)

fokus

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘arne, ildsted’

Betydning og bruk

  1. det å samle interessen om noe;
    Eksempel
    • sette noe i fokus;
    • med helse i fokus;
    • ha økt fokus på psykiske problemer;
    • ha et spesielt fokus på mangfold
  2. det som interessen samler seg om;
    Eksempel
    • ha feil fokus;
    • det som er fokus i saken
  3. i fysikk: punkt der lysstråler samles etter å ha gått gjennom en linse;
  4. i medisin: utgangspunktet for en infeksjon eller lignende
  5. i språkvitenskap: del av språklig budskap som avsenderen framhever gjennom for eksempel trykk (4, 2)

Nynorskordboka 14 oppslagsord

konsentrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk og fransk; jamfør konsentrere

Tyding og bruk

  1. samling av merksemd om noko
    Døme
    • arbeidet krev full konsentrasjon
  2. fortetting, samling
    Døme
    • ein konsentrasjon av eigarskap i media
  3. i kjemi: mengd av løyst stoff i ei løysning

oppmerksemd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. interesse, konsentrasjon;
    Døme
    • han fekk mest oppmerksemd;
    • rette oppmerksemda mot noko
  2. Døme
    • han sender ei oppmerksemd i form av blomar

merksemd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere merksam;
    Døme
    • oppgåva set krav til orienteringsevne og merksemd
  2. Døme
    • vekkje merksemd

ozonlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lag i den øvre atmosfæren som har ein monaleg konsentrasjon av ozon
Døme
  • ozonlaget tek opp dei farlege ultrafiolette solstrålane

mystikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin (theologia) mystica; jamfør mystisk

Tyding og bruk

  1. religiøs og filosofisk retning som søkjer kontakt med det guddomlege og oversanselege gjennom indre konsentrasjon
  2. noko uforståeleg og gåtefullt;
    løyndomsfull stemning
    Døme
    • for oss barn følgde det mykje mystikk med jula

konsentrert

adjektiv

Opphav

av konsentrere

Tyding og bruk

  1. samla, fortetta
    Døme
    • eit omfattande materiale i konsentrert form
  2. som konsentrerer seg om noko
    Døme
    • dei er konsentrerte der dei sit og spikkar
  3. i kjemi: som har auka konsentrasjon (3)
    Døme
    • konsentrert saltsyre

interesse

substantiv hokjønn

Opphav

av latin interesse ‘vere viktig’, av inter ‘mellom’ og esse ‘vere’

Tyding og bruk

  1. eigenskap som vekkjer merksemd;
    verdi
    Døme
    • alt dette er utan interesse
  2. merksemd, konsentrasjon, iver
    Døme
    • vekkje interesse for noko;
    • ha interesse for noko;
    • miste interessa for noko;
    • han høyrde med stor interesse på det som vart sagt
  3. noko som ein er oppteken av;
    aktivitet, hobby
    Døme
    • han hadde mange interesser i fritida;
    • ha kunstnariske interesser
  4. tilhøve som har stor verdi for nokon
    Døme
    • handle i eiga interesse;
    • vareta nasjonale interesser;
    • motstridande interesser
  5. økonomisk del i forretning eller liknande
    Døme
    • ha store interesser i firmaet;
    • store økonomiske interesser står på spel
  6. i fleirtal: økonomisk verksemd (2)
    Døme
    • utanlandske interesser kjøpte opp norske bedrifter

hypoglykemi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

unormalt låg konsentrasjon av sukker i blodet

glepp 2, glipp 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mistak (særleg på grunn av dårleg kontroll eller konsentrasjon)
Døme
  • gjere ein glepp;
  • feilen var ein glepp;
  • gå til glepp(s)mislykkast

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyrelåst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyrai særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyradekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sidahan læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyreutan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyre for
    anse etter, bry seg om noko
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
  • spisse øyra
    (òg med andre verb) høyre godt etter
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)