Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

konfirmere

verb

Opphav

av latin confirmare ‘bekrefte’

Betydning og bruk

  1. om prest: holde konfirmasjon (2)
    Eksempel
    • det var samme presten som både døpte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få bekreftet sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet
    Eksempel
    • han skal konfirmeres til våren
  3. i jus: stadfeste en lov, forskrift eller lignende

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet
Artikkelside

konfirmere seg

Betydning og bruk

bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet;
Artikkelside

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin ‘bekrefte’; jamfør konfirmere

Betydning og bruk

  1. kirkelig seremoni der ungdommer etter en opplæringstid stadfester sin dåpspakt
  2. alternativ ikke-kristen seremoni som markerer overgangen fra barndom til voksenliv
  3. i jus: offisiell stadfestelse
    Eksempel
    • konfirmasjon av testamenter

Faste uttrykk

Artikkelside

stå til konfirmasjon

Betydning og bruk

Artikkelside

ferme

verb

Opphav

norrønt ferma, gjennom lavtysk; fra latin firmare ‘feste, styrke’

Betydning og bruk

om katolske forhold: konfirmere (1)
Artikkelside

konfirmant

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør konfirmere

Betydning og bruk

ungdom som blir (eller forbereder seg på å bli) konfirmert
Eksempel
  • årets konfirmanter deltok i innsamlingsaksjonen;
  • kirkelige og humanistiske konfirmanter
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

konfirmere

konfirmera

verb

Opphav

av latin confirmare ‘stadfeste’

Tyding og bruk

  1. om prest: halde konfirmasjon (2)
    Døme
    • det var same presten som både døypte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få stadfesta dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet
    Døme
    • eg skal konfirmerast til våren
  3. i jus: stadfeste ei lov, føresegn eller liknande
    Døme
    • konfirmere eit testament

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    stadfeste dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet
Artikkelside

i vår

Tyding og bruk

våren ein er inne i (eller som nyleg har vore);
Sjå: vår
Døme
  • ho skal konfirmere seg i vår
Artikkelside

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár

Tyding og bruk

  1. tid der det blir lysare og varmare;
    årstid mellom vinter og sommar (som i Noreg femner om månadene mars, april og mai)
    Døme
    • våren kom seint i år;
    • neste vår skal vi gifte oss;
    • glede seg til våren;
    • lengte etter våren;
    • plante blomstrar om våren
  2. i overført tyding: gryande og blomstrande fase;
    Døme
    • møbelfabrikken kan få ein ny vår
  3. i astronomi: tid frå vårjamdøgn til sommarsolsnu
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0°C og 10 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vår
    våren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
    • ho skal konfirmere seg i vår
Artikkelside

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin ‘stadfesting’; jamfør konfirmere

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg seremoni der ungdomar etter ei opplæringstid stadfester dåpspakta
  2. alternativ ikkje-kristen seremoni som markerer overgangen frå barndom til vaksenliv
  3. i jus: offisiell stadfesting
    Døme
    • konfirmasjon av testament

Faste uttrykk

Artikkelside

konfirmere seg

Tyding og bruk

stadfeste dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet;
Artikkelside

stå til konfirmasjon

Tyding og bruk

Artikkelside

ferme

ferma

verb

Opphav

norrønt ferma, gjennom lågtysk; frå latin firmare ‘feste, styrkje’

Tyding og bruk

om katolske forhold: konfirmere (1)
Artikkelside

konfirmant

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør konfirmere

Tyding og bruk

ungdom som blir (eller førebur seg på å bli) konfirmert
Døme
  • konfirmantane gjekk i prosesjon inn i kyrkja;
  • kyrkjelege og humanistiske konfirmantar
Artikkelside