Bokmålsordboka
ferme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ferme | fermer | ferma | har ferma | ferm! |
| fermet | har fermet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ferma + substantiv | ferma + substantiv | den/det ferma + substantiv | ferma + substantiv | fermende |
| fermet + substantiv | fermet + substantiv | den/det fermede + substantiv | fermede + substantiv | |
| den/det fermete + substantiv | fermete + substantiv | |||
Opphav
norrønt ferma, gjennom lavtysk; fra latin firmare ‘feste, styrke’Betydning og bruk
om katolske forhold: konfirmere (1)