Nynorskordboka
ferme
ferma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fermaå ferme | fermar | ferma | har ferma | ferm!ferma!ferme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ferma + substantiv | ferma + substantiv | den/det ferma + substantiv | ferma + substantiv | fermande |
Opphav
norrønt ferma, gjennom lågtysk; frå latin firmare ‘feste, styrkje’Tyding og bruk
om katolske forhold: konfirmere (1)