Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

komplisert

adjektiv

Opphav

av komplisere

Betydning og bruk

innviklet, ugrei;
vanskelig
Eksempel
  • kompliserte problemer;
  • situasjonen er svært komplisert

komplisere

verb

Opphav

gjennom tysk eller fransk; fra latin complicare ‘vikle sammen’

Betydning og bruk

gjøre innviklet;
lage ugreie;
vanskeliggjøre
Eksempel
  • de nye kravene kompliserer forhandlingene

visselig

adverb

Opphav

norrønt vissuliga; av viss (1

Betydning og bruk

uten tvil;
sikkert
Eksempel
  • hun er visselig den beste;
  • så komplisert er det visselig ikke

vidløftig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med løpe

Betydning og bruk

  1. innviklet, komplisert;
    Eksempel
    • en vidløftig framgangsmåte;
    • en vidløftig forklaring

sofistikert

adjektiv

Opphav

av engelsk sophisticated

Betydning og bruk

  1. (overdrevent) elegant;
    Eksempel
    • hun var kjent for en enkel og sofistikert stil
  2. avansert, komplisert
    Eksempel
    • bruke sofistikerte metoder

kulturrelativisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å se alle kulturer og samfunn som likeverdige og forstå dem på deres egne premisser
Eksempel
  • toleranse er kjerneverdien i kulturrelativismen;
  • begrepet kulturrelativisme er komplisert

mesterhjerne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svært intelligent person som står bak en komplisert operasjon
Eksempel
  • mesterhjernen bak terrorhandlingen

sammensatt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er satt sammen
    Eksempel
    • komiteen var sammensatt av folk fra ulike partier;
    • sammensatte ord
  2. innfløkt, komplisert
    Eksempel
    • ha en sammensatt natur

kunstspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kunstferdig eller komplisert språkbruk
    Eksempel
    • de bruker et jålete og tilgjort kunstspråk
  2. måte kunst (3) gir seg til uttrykk
    Eksempel
    • det impresjonistiske kunstspråket
  3. fagspråk brukt til å snakke om kunst og kunstverk
  4. konstruert språk
    Eksempel
    • esperanto er et kunstspråk

organisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør organ

Betydning og bruk

  1. system av organer som virker sammen og bygger opp et dyr eller en plante;
    levende vesen;
    Eksempel
    • en levende organisme;
    • den menneskelige organismen
  2. system av deler som virker sammen
    Eksempel
    • et universitet er en komplisert organisme

Nynorskordboka 12 oppslagsord

komplisert

adjektiv

Opphav

av komplisere

Tyding og bruk

innfløkt, ugrei (1);
vanskeleg
Døme
  • ei komplisert sak;
  • arbeidet er meir komplisert enn ein først trudde

komplisere

komplisera

verb

Opphav

gjennom tysk eller fransk; frå latin complicare ‘vikle saman’

Tyding og bruk

gjere innfløkt eller vanskeleg;
lage ugreie
Døme
  • komplisere situasjonen

sofistikert

adjektiv

Opphav

av engelsk sophisticated

Tyding og bruk

  1. (overdrive) elegant;
    Døme
    • sofistikerte klede
  2. avansert, komplisert
    Døme
    • nytte sofistikerte metodar

sjeleskildring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skildring av sjelelivet
Døme
  • ein roman med komplisert sjeleskildring

kulturrelativisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å sjå alle kulturar og samfunn som likeverdige og forstå dei på deira eigne premiss
Døme
  • toleranse er kjerneverdien i kulturrelativismen;
  • begrepet kulturrelativisme er komplisert

vidløftig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med løp

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein vidløftig framgangsmåte

innfløkt

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt flǿkja ‘gjere flokete’

Tyding og bruk

komplisert, innvikla, vanskeleg
Døme
  • eit innfløkt problem;
  • innfløkte formuleringar

meisterhjerne

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særs intelligent person som står bak ein komplisert operasjon
Døme
  • meisterhjernen bak valsigeren

samansett

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er sett saman;
    Døme
    • nemnda var samansett av folk frå fleire parti;
    • samansette ord
  2. innfløkt, komplisert
    Døme
    • ha ein samansett natur

geometri

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘jordmåling’; jamfør -metri

Tyding og bruk

  1. grein av matematikken som tek for seg romstorleikar (linjer, flater, rom)
  2. geometrisk utforming
    Døme
    • produkt med komplisert geometri