Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

kolle 4

verb

Opphav

norrønt kolla

Betydning og bruk

  1. hogge toppen av noe;
    hogge ned
  2. runde enden på tømmerstokk
    Eksempel
    • kolle stokken
  3. falle over ende, velte;
    jamfør i koll

kolle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kolla

Betydning og bruk

hunndyr uten horn, særlig av storfe, elg og hjort

kolle 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

trekar uten hank eller ører;
jamfør rømmekolle

kolle 3

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knaus, haug, fjelltopp;

melkekolle, mjølkekolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør kolle (2

Betydning og bruk

elgkolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør kolle (1

Betydning og bruk

hunn av elg som ikke har utviklet gevir;
jamfør elgku

klett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klettr

Betydning og bruk

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr; jamfør kull (3

Betydning og bruk

  1. knaus, haug, fjelltopp;
  2. brukt som etterledd i navn på planter som har en tett topp av blomster

Faste uttrykk

  • i koll
    på hodet, over ende;
    jamfør om kull
    • dette i koll

hjortekolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør kolle (1

Betydning og bruk

hunnhjort, hind

dådyrkolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hunndyr av dådyr;
jamfør kolle (1

Nynorskordboka 15 oppslagsord

kolle 4

kolla

verb

Opphav

norrønt kolla

Tyding og bruk

  1. hogge toppen av noko;
    hogge ned
    Døme
    • kolle ned eit tre
  2. runde endane på tømmerstokk
    Døme
    • han kappa, barka og kolla stokken
  3. falle over ende, velte;
    jamfør i koll

kolle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kolla

Tyding og bruk

hodyr utan horn, særleg av elg, hjort og storfe

kolle 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjerald utan øyre eller handtak (til å ha mjølk i);
jamfør rømmekolle
Døme
  • mjølka vart sila i koller av tre

kolle 3

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

knaus, haug, bakke- eller fjelltopp;

ringje 1, ringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hringja; av ring (1

Tyding og bruk

lågt trekar til å setje mjølk i (til surning);

mjølkekolle

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kolle (2

Tyding og bruk

elgkolle

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kolle (1

Tyding og bruk

hoe av elg som ikkje har utvikla gevir;
jamfør elgku

kylle

kylla

verb

Opphav

av koll (1

Tyding og bruk

Døme
  • han felte og kyllte ei gran

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr

Tyding og bruk

  1. knaus, haug, bakke- eller fjelltopp;
  2. brukt som etterledd i namn på planter som har ein tett topp av blomstrar

Faste uttrykk

  • i koll
    på hovudet, over ende
    • dette i koll

hjortekolle

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kolle (1

Tyding og bruk

hohjort, hind