Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

kolle 4

verb

Opphav

norrønt kolla

Betydning og bruk

  1. hogge toppen av noe;
    hogge ned
  2. runde enden på tømmerstokk
    Eksempel
    • kolle stokken
  3. falle over ende, velte;
    jamfør i koll

kolle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kolla

Betydning og bruk

hunndyr uten horn, særlig av storfe, elg og hjort

kolle 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

trekar uten hank eller ører;
jamfør rømmekolle

kolle 3

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knaus, haug, fjelltopp;

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr; jamfør kull (3

Betydning og bruk

  1. knaus, haug, fjelltopp;
  2. brukt som etterledd i navn på planter som har en tett topp av blomster

Faste uttrykk

  • i koll
    på hodet, over ende;
    jamfør om kull
    • dette i koll

melkekolle, mjølkekolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør kolle (2

Betydning og bruk

dådyrkolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hunndyr av dådyr;
jamfør kolle (1

klett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klettr

Betydning og bruk

skogkledd, skaukledd

adjektiv

Betydning og bruk

kledd med skog
Eksempel
  • en skogkledd kolle

hjortekolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør kolle (1

Betydning og bruk

hunnhjort, hind

Nynorskordboka 16 oppslagsord

kolle 4

kolla

verb

Opphav

norrønt kolla

Tyding og bruk

  1. hogge toppen av noko;
    hogge ned
    Døme
    • kolle ned eit tre
  2. runde endane på tømmerstokk
    Døme
    • han kappa, barka og kolla stokken
  3. falle over ende, velte;
    jamfør i koll

kolle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kolla

Tyding og bruk

hodyr utan horn, særleg av elg, hjort og storfe

kolle 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjerald utan øyre eller handtak (til å ha mjølk i);
jamfør rømmekolle
Døme
  • mjølka vart sila i koller av tre

kolle 3

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

knaus, haug, bakke- eller fjelltopp;

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr

Tyding og bruk

  1. knaus, haug, bakke- eller fjelltopp;
  2. brukt som etterledd i namn på planter som har ein tett topp av blomstrar

Faste uttrykk

  • i koll
    på hovudet, over ende
    • dette i koll

dådyrkolle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hodyr av dådyr;
jamfør kolle (1

gane 2

gana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gana

Tyding og bruk

  1. fjerne gan frå fisk;
    sløye
    Døme
    • gane fisk
  2. hogge toppen av tre, særleg lauvtre;

elgkolle

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kolle (1

Tyding og bruk

hoe av elg som ikkje har utvikla gevir;
jamfør elgku

gyrde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av gyrde (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gyrdene kring tønna

rømmekolle, rjomekolle

substantiv hokjønn

Opphav

av rømme (1 og kolle (2

Tyding og bruk

syrna mjølk med rømme (1;
Døme
  • ete rømmekolle med flatbrød