Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
56 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

knall 1

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig fra tysk , lydord

Betydning og bruk

kort, kraftig smell
Eksempel
  • revolveren gikk av med et knall

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrende nederlag;
    fiasko
    • det endte med knall og fall
Artikkelside

knall 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. svært god;
    fantastisk
    Eksempel
    • en knall uke i syden;
    • han skriver knallere låter enn de fleste
    • brukt som adverb:
      • testen gikk knall bra
  2. om farge: kraftig, ren
    Eksempel
    • en knall turkisfarge
    • brukt som adverb:
      • bilen er knall oransje
Artikkelside

knalle

verb

Opphav

av knall (1; beslektet med gnelle

Betydning og bruk

  1. smelle sterkt
    Eksempel
    • skuddene knaller
  2. avfyre skudd;
    skyte
    Eksempel
    • knalle noen ned
  3. sparke med styrke
    Eksempel
    • han knallet ballen i mål
Artikkelside

plaff 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av plaff (2

Betydning og bruk

Artikkelside

fall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et stygt fall;
    • fall fra hesteryggen
  2. det å bli styrtet eller avsatt;
    det å bli erobret;
    det å dø eller bli drept
    Eksempel
    • Warszawas fall;
    • Napoleons fall;
    • regjeringens fall
  3. det å synde;
    jamfør syndefall
    Eksempel
    • fall og oppreisning
  4. slaktet eller felt dyr
  5. forskjell i høyde nedover;
    Eksempel
    • naturlig fall;
    • et fall på fem meter;
    • et fall på 1 : 20
  6. Eksempel
    • fall i kursen
  7. tau eller talje til å heise og fire seil, bom og lignende med
  8. grunne som det bryter hardt på
    Eksempel
    • fluer og fall
  9. Eksempel
    • i så fall;
    • i motsatt fall;
    • i beste fall er jeg hjemme før lunsj

Faste uttrykk

  • i hvert fall
    i alle tilfeller
    • min feil er det i hvert fall ikke
  • knall og fall
    dundrende nederlag;
    fiasko
    • det endte med knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte opphøre
Artikkelside

knalltøff

adjektiv

Opphav

av knall-

Betydning og bruk

svært tøff
Eksempel
  • de har det knalltøft;
  • en knalltøff konkurranse
Artikkelside

knallrød

adjektiv

Opphav

av knall-

Betydning og bruk

skarpt rød
Eksempel
  • knallrøde lepper
Artikkelside

knallvær

substantiv intetkjønn

Opphav

av knall-

Betydning og bruk

svært fint vær
Artikkelside

knallgul

adjektiv

Opphav

av knall-

Betydning og bruk

skarpt gul
Eksempel
  • en knallgul kjole
Artikkelside

knallgrønn

adjektiv

Opphav

av knall-

Betydning og bruk

skarpt grønn
Eksempel
  • en knallgrønn gressmatte
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

knall 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå tysk , lydord

Tyding og bruk

kort, kraftig smell
Døme
  • revolveren gjekk av med eit knall;
  • slå saman boka med eit knall

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
Artikkelside

knall 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. svært god;
    fantastisk
    Døme
    • gjere ein knall innsats
    • brukt som adverb:
      • dei spela ein knall bra kamp
  2. om farge: kraftig, rein
    Døme
    • i knalle fargar som oransje og turkis
    • brukt som adverb:
      • ein knall rosa kjole
Artikkelside

knalle

knalla

verb

Opphav

av knall (1; samanheng med gnelle

Tyding og bruk

  1. lyde med eit knall;
    smelle
    Døme
    • skota knalla
  2. fyre av skot;
    skyte
    Døme
    • knalle nokon ned
  3. sparke med styrke
    Døme
    • ho knallar ballen i nettet
Artikkelside

dagevis

adverb

Tyding og bruk

i fleire dagar
Døme
  • knall sol etter dagevis med gråvêr

Faste uttrykk

  • i dagevis
    i fleire dagar
    • drive på i dagevis;
    • straumen kunne vere borte i dagevis
  • på dagevis
    på fleire dager
    • dei ser ikkje folk på dagevis
Artikkelside

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte
Artikkelside

knallstart

substantiv hankjønn

Opphav

av knall-

Tyding og bruk

svært god start
Døme
  • laget fekk ein knallstart på sesongen
Artikkelside

knallgrøn

adjektiv

Opphav

av knall-

Tyding og bruk

skarpt grøn
Døme
  • knallgrøn mose
Artikkelside

knallsuksess

substantiv hankjønn

Opphav

av knall-

Tyding og bruk

stor suksess
Døme
  • festivalen vart ein knallsuksess
Artikkelside

knallsterk

adjektiv

Opphav

av knall-

Tyding og bruk

svært sterk;
Døme
  • gjere knallsterk innsats
Artikkelside

knallopning

substantiv hokjønn

Opphav

av knall-

Tyding og bruk

oppsiktsvekkjande opning;
Artikkelside
Side 1 av 3