Bokmålsordboka
knalle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knalle | knaller | knalla | har knalla | knall! |
| knallet | har knallet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knalla + substantiv | knalla + substantiv | den/det knalla + substantiv | knalla + substantiv | knallende |
| knallet + substantiv | knallet + substantiv | den/det knallede + substantiv | knallede + substantiv | |
| den/det knallete + substantiv | knallete + substantiv | |||